God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
PSY1010 Forskningsmetode I er et innforingskurs i forskningsmetode ved Universitetet i Oslo, rettet mot psykologistudenter. Emnet dekker vitenskapsteori, forskningsdesign, eksperimentell metode, deskriptiv og inferensiell statistikk, korrelasjon og regresjon, kvalitativ metode, og forskningsetikk. Eksamen er skriftlig (3 timer) og bestar typisk av 4 oppgaver der du velger 3. Alle oppgaver teller likt.
Eksamen tester konseptuell forstaelse framfor ren pugging. Du ma kunne forklare begreper med egne ord, bruke eksempler fra hverdagen, og vise at du forstar logikken bak statistiske tester -- ikke bare mekanisk regne. Oppgavene er ofte bygget rundt et praktisk scenario (f.eks. en behandlingsstudie eller en korrelasjon mellom to variabler) der du skal anvende metodekunnskap.
De mest gjennomgaende temaene pa tvers av eksamener er: hypotesetesting og signifikansniva (pa nesten alle eksamener), korrelasjon, spuriose sammenhenger og regresjon (pa alle eksamener), og eksperimentelle design (mellom-gruppe vs. innen-gruppe). God eksamensforberedelse innebarer a ove pa a forklare begreper klart, illustrere med relevante eksempler, og vise sammenhenger mellom ulike deler av pensum.
Grunnleggende vitenskapsteori: hva vitenskap er, skillet mellom hverdagskunnskap og forskningsbasert kunnskap, induktiv vs. deduktiv metode, falsifikasjon, og paradigmer. Danner det filosofiske grunnlaget for resten av kurset.
Vitenskapsteori handler om hva vitenskap er og hvordan vi kan oppna palitelig kunnskap. I PSY1010 er dette fundamentet som resten av metodefaget bygger pa. Du ma forsta hvorfor forskningsbasert kunnskap er mer palitelig enn hverdagskunnskap, og kjenne til sentrale vitenskapsteoretiske posisjoner.
Hverdagskunnskap er basert pa personlig erfaring, intuisjon og sosial pavirkning. Den er ofte preget av kognitive skjevheter som bekreftelsesskjevhet (confirmation bias), der vi soker informasjon som bekrefter det vi allerede tror. Forskningsbasert kunnskap skiller seg ved a vaere systematisk, etterproveBar og offentlig tilgjengelig. Forskere bruker kontrollerte metoder for a minimere feilkilder og skjevheter.
Induktiv metode gar fra enkeltobeservasjoner til generelle slutninger. Du observerer mange tilfeller og trekker en generell konklusjon. Problemet er at du aldri kan vaere helt sikker -- en eneste motobservasjon kan velte konklusjonen. Deduktiv metode gar motsatt vei: fra en generell teori utleder du spesifikke prediksjoner som kan testes. Hypotesetesting i psykologi folger vanligvis en hypotetisk-deduktiv metode.
Karl Popper argumenterte for at vitenskapelige paastander ma vaere falsifiserbare -- det ma vaere mulig a tenke seg observasjoner som ville motbevise dem. En teori som ikke kan motbevises (f.eks. 'alt skjer av en grunn') er ikke vitenskapelig. I psykologi betyr dette at hypoteser ma formuleres slik at de kan testes empirisk.
Thomas Kuhn introduserte begrepet paradigme -- et felles rammeverk av teorier, metoder og antakelser som forskerfellesskapet deler. Normalvitenskap opererer innenfor et paradigme, mens vitenskapelige revolusjoner skjer nar anomalier hoper seg opp og et nytt paradigme overtar.
Scenario: Du tror at fullmane gir urolige netter pa sykehus. Hver gang det er fullmane og en urolig natt, legger du merke til det. Rolige netter med fullmane ignoreres. Dette er bekreftelsesskjevhet -- du soker bekreftelse pa det du allerede tror. Vitenskapelig metode ville krevd systematisk datainnsamling over mange netter, med og uten fullmane, og en statistisk test for a avgjore om det faktisk er en sammenheng.
Scenario: En forsker hevder at 'alle mennesker har et ubevisst onske om a vaere lykkelige.' Kan dette motbevises? Hvis enhver atferd kan forklares som et uttrykk for dette onsket (ogsaa selvdestruktiv atferd), er paastanden ikke falsifiserbar og dermed ikke vitenskapelig. En bedre formulering ville vaere: 'Personer som skarer hoyt pa optimisme-skalaen rapporterer hoyere livskvalitet enn de som skarer lavt.' Denne kan testes og potensielt motbevises.
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...