Oversikt

Forskningsdesign er planen for hvordan en undersokelse skal gjennomfores. Valg av design bestemmer hvilke konklusjoner du kan trekke. Det sentrale skillet er mellom eksperimentelle design (som tillater kausale slutninger) og ikke-eksperimentelle design (som bare kan vise sammenhenger).

Utvalg og populasjon

Populasjonen er alle individer du onsker a si noe om (f.eks. alle norske 18-aringer). Utvalget er den undergruppen du faktisk undersokker. Malet er at utvalget skal vaere representativt for populasjonen, slik at funnene kan generaliseres.

Utvalgstrekking

Det finnes flere metoder for a trekke utvalg:

Tilfeldig utvalg (random sampling): Alle i populasjonen har lik sjanse for a bli valgt. Gir best representativitet.
Stratifisert utvalg: Populasjonen deles i undergrupper (f.eks. etter kjonn), og det trekkes tilfeldig fra hver gruppe.
Bekvemmelighetsutvalg: Man velger de som er lettest tilgjengelige (f.eks. psykologistudenter). Gir svaekre generaliserbarhet.
Klyngeutvalg: Man trekker tilfeldige grupper (f.eks. skoleklasser) i stedet for individer.

Validitet

Indre validitet handler om hvorvidt resultatene faktisk skyldes den uavhengige variabelen og ikke andre faktorer (konfunderende variabler). Eksperimenter med randomisering har hoy indre validitet. Ytre validitet handler om generaliserbarhet -- kan funnene overfoares til andre personer, situasjoner og tidspunkt? Det er ofte en spenning mellom indre og ytre validitet: jo mer kontrollert en studie er, desto mer kunstig kan situasjonen bli.

Mal for a beskrive et utvalg

Nar du rapporterer et utvalg, bor du oppgi: utvalgsstorrelse (n), demografiske kjennetegn (alder, kjonn, utdanning), sentraltendens (gjennomsnitt/median) og spredningsmaal (standardavvik, range) for relevante variabler.

Eksempel 1 (Eksamen V2021, Oppgave 2)

Oppgave: Man sier ofte at utvalget representerer populasjonen. (a) Hva menes med utvalg og populasjon? (b) Hvilke fremgangsmaater kan man benytte for a trekke et utvalg?

Losning: Populasjonen er den totale gruppen av individer man onsker a generalisere til -- for eksempel alle nordmenn over 18 ar. Utvalget er den delen av populasjonen som faktisk deltar i studien. For a trekke et utvalg kan man bruke tilfeldig utvalg (alle har lik sjanse), stratifisert utvalg (populasjonen deles i lag for sikre representasjon), klyngeutvalg (tilfeldige grupper velges) eller bekvemmelighetsutvalg (man bruker de som er tilgjengelige, f.eks. studenter). Tilfeldig utvalg gir best generaliserbarhet, mens bekvemmelighetsutvalg er enklest men gir svaekre grunnlag for a generalisere.

Eksempel 2 (Eksamen V2021, Oppgave 2d)

Oppgave: Maaten man trekker et utvalg pa kan ha betydning for generaliserbarheten av resultatene. Forklar hvorfor.

Losning: Dersom utvalget ikke er representativt for populasjonen, kan resultatene vaere gyldige for utvalget men ikke for populasjonen som helhet. Et bekvemmelighetsutvalg av psykologistudenter kan for eksempel gi systematiske skjevheter: studentene er yngre, mer utdannede og kanskje mer interesserte i psykologi enn gjennomsnittsbefolkningen. Tilfeldig utvalg minimerer slike skjevheter fordi alle i populasjonen har lik sjanse for a bli med. Jo mer systematiske skjevheter utvalget har, desto lavere er den ytre validiteten -- altsaa muligheten til a generalisere funnene.

Studieguide: Forskningsdesign