Oversikt

Vitenskapsteori handler om hva vitenskap er og hvordan vi kan oppna palitelig kunnskap. I PSY1010 er dette fundamentet som resten av metodefaget bygger pa. Du ma forsta hvorfor forskningsbasert kunnskap er mer palitelig enn hverdagskunnskap, og kjenne til sentrale vitenskapsteoretiske posisjoner.

Hverdagskunnskap vs. forskningsbasert kunnskap

Hverdagskunnskap er basert pa personlig erfaring, intuisjon og sosial pavirkning. Den er ofte preget av kognitive skjevheter som bekreftelsesskjevhet (confirmation bias), der vi soker informasjon som bekrefter det vi allerede tror. Forskningsbasert kunnskap skiller seg ved a vaere systematisk, etterproveBar og offentlig tilgjengelig. Forskere bruker kontrollerte metoder for a minimere feilkilder og skjevheter.

Induktiv og deduktiv metode

Induktiv metode gar fra enkeltobeservasjoner til generelle slutninger. Du observerer mange tilfeller og trekker en generell konklusjon. Problemet er at du aldri kan vaere helt sikker -- en eneste motobservasjon kan velte konklusjonen. Deduktiv metode gar motsatt vei: fra en generell teori utleder du spesifikke prediksjoner som kan testes. Hypotesetesting i psykologi folger vanligvis en hypotetisk-deduktiv metode.

Falsifikasjon (Popper)

Karl Popper argumenterte for at vitenskapelige paastander ma vaere falsifiserbare -- det ma vaere mulig a tenke seg observasjoner som ville motbevise dem. En teori som ikke kan motbevises (f.eks. 'alt skjer av en grunn') er ikke vitenskapelig. I psykologi betyr dette at hypoteser ma formuleres slik at de kan testes empirisk.

Paradigmer (Kuhn)

Thomas Kuhn introduserte begrepet paradigme -- et felles rammeverk av teorier, metoder og antakelser som forskerfellesskapet deler. Normalvitenskap opererer innenfor et paradigme, mens vitenskapelige revolusjoner skjer nar anomalier hoper seg opp og et nytt paradigme overtar.

Eksempel 1: Bekreftelsesskjevhet i hverdagen

Scenario: Du tror at fullmane gir urolige netter pa sykehus. Hver gang det er fullmane og en urolig natt, legger du merke til det. Rolige netter med fullmane ignoreres. Dette er bekreftelsesskjevhet -- du soker bekreftelse pa det du allerede tror. Vitenskapelig metode ville krevd systematisk datainnsamling over mange netter, med og uten fullmane, og en statistisk test for a avgjore om det faktisk er en sammenheng.

Eksempel 2: Falsifiserbarhet i psykologi

Scenario: En forsker hevder at 'alle mennesker har et ubevisst onske om a vaere lykkelige.' Kan dette motbevises? Hvis enhver atferd kan forklares som et uttrykk for dette onsket (ogsaa selvdestruktiv atferd), er paastanden ikke falsifiserbar og dermed ikke vitenskapelig. En bedre formulering ville vaere: 'Personer som skarer hoyt pa optimisme-skalaen rapporterer hoyere livskvalitet enn de som skarer lavt.' Denne kan testes og potensielt motbevises.

Studieguide: Vitenskapsteori

Studieguide: Vitenskapsteori