Oversikt

En gruppe er mer enn summen av sine individer – tilstedeværelsen av andre og gruppemedlemskap endrer tenkning, motivasjon og atferd. Gruppeprosesser er særlig relevante for å forstå beslutninger i organisasjoner og hverdagslivet.

Sosial fasilitering og sosial hemning

Zajonc (1965) løste et tilsynelatende paradoks: Triplett (1898) hadde vist at folk syklet raskere når andre var tilstede (sosial fasilitering), mens andre studier viste at publikum forverret prestasjonen. Zajoncs forklaring: tilstedeværelse av andre øker opphisselse (arousal), som forsterker den dominante responsen. Hvis oppgaven er enkel/innøvd, er den dominante responsen korrekt → fasilitering. Hvis oppgaven er vanskelig/ny, er den dominante responsen feil → sosial hemning (social inhibition).

Sosial loffing

Sosial loffing (social loafing, Latané 1979) er tendensen til å yte mindre innsats i gruppe enn alene. Årsaker: (1) redusert identifiserbarhet av individuelt bidrag («alle kan se om jeg slapper av når jeg jobber alene, ingen ser det i en gruppe»), (2) distribusjon av ansvar. Loffing reduseres av: tydelig identifiserbare bidrag, viktige oppgaver, kohesiv gruppe, og at gruppemedlemmer liker hverandre.

Gruppepolarisering

Gruppepolarisering er fenomenet der gruppers beslutninger er mer ekstreme enn gjennomsnittet av individuelle forhåndsbeslutninger. Opprinnelig kalt «risky shift» da grupper konsekvent tok mer risikofylte beslutninger. Forklaringer: (1) Overtalende argumenter: i diskusjon hører man nye argumenter i den retningen gruppen allerede lener seg, noe som styrker posisjonene. (2) Sosial sammenligning: man ønsker å fremstille seg minst like ekstremt som andre i gruppen.

Gruppetenkning

Janis (1972) beskrev gruppetenkning (groupthink) som et modus der sterkt kohesive grupper under press prioriterer konsensus fremfor kritisk vurdering. Symptomer: illusjon av usårbarhet, kollektiv rasjonalisering, press mot avvikere, selvsensurisering. Eksempler: Bay of Pigs-invasjonen, Challenger-ulykken. Preventive tiltak: djevelens advokat, anonyme meninger, ekstern ekspertise, lederavholdenhet i tidlig diskusjon.

Lederskap

To klassiske lederstilparadigmer:

Transaksjonelt lederskap: Ledelse basert på belønning og straff, tydelig bytte-relasjon.
Transformasjonelt lederskap: Leder inspirerer gjennom visjon, engasjement og individuell støtte – endrer motivasjon hos følgere.

Eksempel: Sosial fasilitering vs. hemning

En erfaren pianist fremfører et kjent stykke flytende alene i øvingslokalet. Foran et publikum spiller hun enda bedre – nervøsiteten forsterker den velinnøvde, dominante responsen (fasilitering). En nybegynner på pianokurs øver på et nytt stykke med mange feil. Når læreren setter seg ned for å høre, gjør han enda mer feil enn vanlig – publikumseffekten forsterker den dominante responsen, som er feil teknikk (hemning).

Eksempel: Gruppetenkning – Challenger-katastrofen

I 1986 eksploderte romfergen Challenger kort etter oppskytning. Etterforskning viste at ingeniører hadde advart mot kald vær (O-ringer tåler ikke lave temperaturer), men beslutningskomiteen valgte å overse advarslene. Gruppen var svært kohesiv og under tidspress; avvikende stemmer ble marginalisert. Klassiske symptomer på gruppetenkning: illusjon om at «vi vet hva vi gjør», kollektiv rasjonalisering av problemene, og selvsensurisering hos de som var bekymret.

Eksamensnært eksempel: Prosesstap og prosessgevinst (Steiner)

En oppgavetype spør: kan en gruppes prestasjon overstige summen av enkeltmedlemmenes prestasjon, og når oppstår gevinst eller tap? Her forventes Steiners ligning:

Faktisk gruppeprestasjon = Gruppens potensial − prosesstap + prosessgevinst

Prosesstap trekker prestasjonen ned: koordineringstap (medlemmene jobber ikke i takt) og motivasjonstap (sosial loffing). Prosessgevinst løfter prestasjonen over potensialet: medlemmer fanger opp og retter hverandres feil, deler komplementær kunnskap, eller motiverer hverandre. Svaret på spørsmålet er derfor ja – faktisk prestasjon kan overstige potensialet hvis gevinstene veier tyngre enn tapene.

Anvendelse (typisk delspørsmål): Hvis du skrev denne eksamen i en liten gruppe i stedet for alene, ville utfallet bli bedre eller dårligere? Et godt svar bruker begrepene aktivt: gruppen kunne gi gevinst (flere idéer, gjensidig korrigering), men også tap (koordineringsproblemer, loffing, og at essay er en additiv/disjunktiv oppgave der den beste enkeltbesvarelsen ofte er like god som gruppens).

Studieguide: Gruppeprosesser og gruppebeslutningstaking