Oversikt

Sosial kognisjon er studiet av hvordan mennesker tenker om seg selv og andre – hvordan vi innhenter, lagrer, husker og bruker informasjon om den sosiale verden. Sentralt er spørsmålet om vi er «kognitive gniere» (cognitive misers) som bruker mentale snarveier, eller nøyaktige informasjonsbehandlere. Svaret er: begge deler, avhengig av motivasjon og ressurser.

Attribusjonsteori

Attribusjon er prosessen der vi forklarer andres (og egne) handlinger ved å tilskrive dem årsaker. Heider (1958) skiller mellom:

Intern attribusjon (dispositional): Vi forklarer atferd med personens egenskaper, motiver eller personlighet. («Han er lat.»)
Ekstern attribusjon (situational): Vi forklarer atferd med situasjonelle faktorer. («Oppgaven var umulig.»)

Jones & Davis (1965) utviklet teorien om korresponderende slutninger (correspondent inference theory): vi slutter fra handling til personlig egenskap når handlingen er fri (ikke påtvunget), avviker fra normen, og gir få unike effekter. Kelley (1967) foreslo kovariansmodellen: vi tilskriver atferd til person, stimuli eller omstendigheter basert på tre informasjonstyper – konsensus, distinktivitet og konsistens.

Fundamentale attribusjonsfeil

Den fundamentale attribusjonsfeilen (FAE, Ross 1977) er tendensen til å overvurdere disposisjonelle forklaringer og undervurdere situasjonelle forklaringer av andres atferd. Klassisk demonstrasjon: deltakere ble vist essays der forfatterne hadde skrevet en pro-Castro-tekst, og de måtte vurdere forfatterens reelle holdning – selv når de fikk vite at holdningen var tvunget frem, attribuerte de den fortsatt som forfatterens personlige oppfatning.

Skuespiller–observatør-asymmetrien er et relatert fenomen: vi attribuerer vår egen atferd mer situasjonelt («jeg kom for sent fordi bussen var forsinket»), men andres atferd mer disposisjonelt («hun er alltid upunktlig»).

Heuristikker og kognitive snarveier

For å håndtere informasjonsoverflod bruker vi heuristikker – mentale tommelfingerregler som vanligvis fungerer bra men kan gi systematiske feil:

Tilgjengelighets-heuristikk (Tversky & Kahneman): Vi bedømmer sannsynligheten for hendelser ut fra hvor lett eksempler kommer til minne. Flyulykker oppleves som farligere enn bilulykker fordi de dekkes mer i media.
Representativitets-heuristikk: Vi vurderer sannsynligheten for at noe tilhører en kategori ut fra likhet med prototypen for den kategorien.
Forankrings-heuristikk: Vi lar den første informasjonen vi mottar forankre etterfølgende vurderinger.

Sosiale skjemaer og stereotypier

Sosiale skjemaer er organiserte kunnskapsstrukturer om sosiale kategorier, roller og situasjoner. De hjelper oss å tolke ny informasjon raskt, men kan gi bekreftelsesskjevhet: vi legger merke til informasjon som bekrefter skjemaet og neglisjerer det som avviker. Stereotypier er skjemaer for sosiale grupper – se seksjon 5 for en fordypet behandling.

Eksempel: Kelley-kovariansmodellen

Du hører at kollegaen din ler av komeditrioen «Doktor Proktor». Du spør deg: er det fordi han er en person som ler av alt (person-attribusjon)? Er det fordi «Doktor Proktor» er veldig morsomt (stimuli-attribusjon)? Eller er det noe spesielt med situasjonen i dag (omstendigheter)?

Du får tre typer informasjon: Konsensus: ler alle andre også? (høy konsensus → stimuli-attribusjon). Distinktivitet: ler han bare av «Doktor Proktor» eller av alt? (høy distinktivitet → stimuli-attribusjon). Konsistens: ler han av dette laget hver gang? (høy konsistens støtter stabil attribusjon). Kombinasjonen høy konsensus + høy distinktivitet + høy konsistens peker mot stimuli: trioen er virkelig morsom.

Eksempel: Tilgjengelighets-heuristikk og risikovurdering

Etter en serie terrorangrep som får massiv mediedekning, øker folk sin fryktvurdering for terror – selv om den statistiske sannsynligheten for å bli rammet er meget lav. Bilulykker dreper langt flere, men de rapporteres sjeldnere dramatisk og er dermed mindre «tilgjengelige» i hukommelsen. Konsekvens: politiske prioriteringer og personlige valg (unngå fly) baseres på feilaktige risikovurderinger.

Studieguide: Sosial kognisjon og attribusjon

Studieguide: Sosial kognisjon og attribusjon