Hva er et forskningsdesign?

Et forskningsdesign er den overordnede planen for en empirisk studie – det beskriver hva man skal undersøke, hvilke data man trenger, og hvordan man skal trekke gyldige slutninger fra data til teori. Et godt forskningsdesign er ikke bare en metodebeskrivelse, men en sammenhengende argumentasjonsstruktur som binder forskningsspørsmål, teori, datainnsamling og slutningslogikk sammen.

De sentrale komponentene i et forskningsdesign er: (1) Forskningsspørsmål – hva ønsker vi å forklare eller forstå? (2) Teori og hypoteser – hvilke forklaringer vil vi teste? (3) Analyseenheter og utvalg – hvem eller hva undersøker vi? (4) Datainnsamlingsmetode – intervjuer, dokumenter, observasjon, survey? (5) Analysemetode – hvordan bearbeider vi dataene? (6) Slutningslogikk – hva kan vi konkludere, og med hvilken sikkerhet?

Deskriptive og kausale slutninger

Statsvitenskap trekker to typer slutninger. Deskriptive slutninger beskriver et fenomen: Hva kjennetegner norsk innvandringspolitikk? Disse krever primært gode begreper og representative data. Kausale slutninger hevder at én variabel påvirker en annen: Fører innstramming av innvandringspolitikk til redusert integrasjon? Kausale slutninger stiller langt strengere metodologiske krav.

Kausal inferens og det kontrafaktiske problemet

Kausal inferens er kjernen i empirisk statsvitenskap: vi ønsker å vite om X forårsaker Y, ikke bare om X og Y opptrer sammen. Det grunnleggende problemet ved kausal inferens er det kontrafaktiske problemet: for å vite om et tiltak hadde effekt, måtte vi observere hva som ville ha skjedd uten tiltaket – men vi kan bare observere én av disse tilstandene for samme enhet til samme tid. Ideelt sett løses dette med randomiserte eksperimenter, men slike er sjelden mulige i statsvitenskap. Kvalitative metoder har ulike strategier for å håndtere dette problemet.

Illustrasjon: Vi ønsker å forstå om innføringen av direktevalg av borgermestere i en norsk bykommune førte til økt politisk tillit. Det kontrafaktiske spørsmålet er: hva ville skjedd med tilliten hvis kommunen ikke hadde innført direktevalg? Vi kan ikke observere begge utfall for den samme kommunen på det samme tidspunktet. En komparativ case-studie kan hjelpe ved å sammenligne med en lignende kommune som ikke innførte direktevalg – men da må vi argumentere for at kommunene faktisk er sammenlignbare.

Induksjon, deduksjon og abduksjon

Forskning kan bevege seg på ulike måter mellom teori og empiri. Deduktiv forskning starter med teori, utleder testbare hypoteser og sjekker dem mot data. Induktiv forskning starter med observasjoner og generaliserer til teori. Abduktiv slutning (eller «inference to the best explanation») starter med et overraskende empirisk funn og spør hvilken teori som best forklarer det. I praksis kombinerer de fleste studier disse tilnærmingene.

Forskningsdesign versus forskningsmetode

Et skille som sensor etterspør i så godt som hvert langsvar er forskjellen mellom forskningsdesign og forskningsmetode. Forskningsdesignet er den overordnede strategien for hvordan du skal undersøke eller teste hypotesene på en logisk og overbevisende måte: hvilke data som trengs, hvordan de skal innhentes, og hvilke analysemetoder som skal brukes for å trekke slutninger. Forskningsmetoden refererer derimot til selve dataene du samler inn og måten du samler dem inn og analyserer på (f.eks. semistrukturert intervju, dokumentanalyse, kvalitativ innholdsanalyse). Designet er basisen for metoden(e) – det er ikke vanntette skott mellom dem, men de benevner ulike faser av forskningsprosessen. Et godt design kjennetegnes av at det spesifiserer type forskning og teknikk for datainnsamling, synliggjør hvordan slutninger trekkes, identifiserer bevis som både kan støtte og utgjøre en troverdig test av hypotesen, reduserer trusler mot intern og ekstern validitet, og sørger for at funnene er pålitelige (repliserbare).

Eksamensnær oppgavetype: Du får presentert et tenkt prosjekt: «En forsker vil forklare hvorfor noen kommuner innfører tillitsbasert styring i eldreomsorgen mens andre ikke gjør det, og utleder hypoteser om at lokal fagforeningsstyrke og økonomisk handlingsrom er avgjørende.» Et typisk langsvar starter kort (maks ~1/5 av besvarelsen) med å avklare forskjellen design/metode, og bruker så resten på å begrunne konkrete valg. Innled gjerne med å vise at du forstår at spørsmålet er empirisk og kausalt, og at designet må gjøre det mulig å trekke gyldige slutninger om sammenhengen mellom fagforeningsstyrke/handlingsrom (X-er) og innføring av tillitsstyring (Y).

Studieguide: Forskningsdesign og vitenskapelige slutninger

Studieguide: Forskningsdesign og vitenskapelige slutninger