Hva er politiske partier?

Politiske partier er organisasjoner som soker politisk makt gjennom valg. De fyller flere sentrale funksjoner i demokratier: representasjon (formidler borgernes interesser), rekruttering (velger ut kandidater til politiske verv), aggregering (sammenfatter ulike interesser til helhetlige politiske programmer), mobilisering (oppmuntrer borgere til politisk deltakelse) og styring (danner regjering og styrer offentlig politikk). Pa eksamen i STV1010 er partier saerlig viktig fordi langsvarsoppgavene ofte handler om konkrete forskningsprosjekter der partier er analyseenhet.

Partiorganisasjonen varierer betydelig. Duvergers klassiske skille mellom kaderpartier (smaa elitepartier) og massepartier (store medlemsorganisasjoner) er supplert med nyere begreper som catch-all-partier (Kirchheimer: partier som bryter ned klasseskillelinjer for a tiltrekke bredest mulig velgergrupper) og kartellpartier (Katz og Mair: partier som utnytter statlige ressurser for a sikre sin egen posisjon).

Partisystemer

Et partisystem er moensteret av konkurranse mellom partier i et land. Giovanni Sartoris typologi skiller mellom dominerende partisystem (ett parti vinner gjentatte ganger), topartisystem, moderat pluralisme (3-5 relevante partier) og polarisert pluralisme (mange partier med stor ideologisk avstand). Antall relevante partier kan beregnes med Laakso-Taageperas indeks for effektivt antall partier (ENP), som vekter partiene etter storrelse.

Rokkan og Lipsets skillelinjemodell (cleavage model) forklarer partisystemer ut fra historiske sosiale konflikter: sentrum-periferi, stat-kirke, by-land, og arbeid-kapital. Disse skillelinjene ble «frosset» (Lipset-Rokkan-hypotesen) og forklarer hvorfor europeiske partisystemer var relativt stabile gjennom 1900-tallet. Nyere forskning diskuterer om nye skillelinjer har oppstaatt, f.eks. materialisme/postmaterialisme (Inglehart) eller GAL-TAN (groon-alternativ-libertaer vs. tradisjonell-autoritaer-nasjonal).

Eksempel 1 - Langsvarsoppgave H2022: Partiers innflytelse pa offentlig politikk

I H2022-eksamen fikk studentene et tenkt forskningsprosjekt om partiers innflytelse pa innvandringspolitikk i en koalisjonsregjering. Analyseenheten var partiene, og designet var en prosessporing-casestudie. Sensorveiledningen understreket at gode besvarelser diskuterte om det var en enkeltcase-studie (en politisk prosess) eller en multippel case-studie (to partier), og at de beste kandidatene droftet om det kunne vaere et crucial case-design (most likely/least likely). Kunnskap om partiorganisasjon og koalisjonsdynamikk var nodvendig for a forstaa forskningsprosjektet.

Eksempel 2 - Langsvarsoppgave H2023: Kjonnskvotering i partier

I H2023-eksamen skulle studentene analysere et forskningsprosjekt om hvorfor partier vedtar lover om kjonnskvotering. Hypotesene handlet om kandidatutvelgelse (lokalt vs. nasjonalt), synkende stemmeandel og konkurranse fra nye partier med sterkere kvinnerepresentasjon. Sensorveiledningen fremhevet at studenter som forsto at partier var analyseenheten (ikke land), og som diskuterte MSSD-logikken i landvalget, viste best forstaaelse.

Partier pa eksamen

Partier er det temaet som oftest er utgangspunkt for langsvarsoppgavene. I tre av fire eksamener (H2022, H2023, H2024/H2025) har det tenkte forskningsprosjektet handlet om partier. Du bor derfor kunne koble substansiell kunnskap om partier (funksjoner, organisering, konkurranse) med metodisk kunnskap (hvordan studere partier kvalitativt).

Studieguide: Partier og partisystemer

Studieguide: Partier og partisystemer