Politisk kultur-tradisjonen

Politisk kultur refererer til de holdninger, verdier, overbevisninger og normer i en befolkning som pavirker politisk atferd og institusjoner. Almond og Verba introduserte begrepet i The Civic Culture (1963) og identifiserte tre idealtyper: parochial (borgerne er lite bevisst det politiske systemet), subjektiv (borgerne er bevisst systemet, men deltar passivt) og deltakende (borgerne er aktivt engasjert i politikk). Den ideelle «civic culture» er en blanding av deltakelse og respekt for autoriteter.

Ronald Inglehart videreutviklet feltet med sin teori om postmaterialisme: etter hvert som materielle behov dekkes (okonomisk sikkerhet), skifter befolkningens verdier mot postmaterielle verdier (miljo, selvrealisering, livskvalitet, menneskerettigheter). Denne verdiendringen pavirker politisk atferd, partivalg og kravene borgerne stiller til politiske institusjoner. Ingleharts «silent revolution» forklarer fremveksten av groenne partier og nye sosiale bevegelser.

Kultur og demokrati

Et sentralt sporsmaal er om politisk kultur er en aarsak til eller en konsekvens av demokrati. Moderniseringsteoretikere (Almond, Inglehart) argumenterer for at visse kulturelle verdier er nodvendige for demokrati. Kritikere peker pa at kultur formes av institusjoner og okonomiske forhold, og at argumentet risikerer kulturell determinisme. Robert Putnam introduserte begrepet sosial kapital - nettverk av tillit og gjensidighet mellom borgere - og argumenterte for at hoey sosial kapital fremmer demokratisk styring. Hans studie av regionale forskjeller i Italia (Making Democracy Work) er et klassisk eksempel pa komparativ forskning.

Tillitsforskning er et viktig underomraade. Generalisert tillit (tillit til fremmede mennesker) og institusjonell tillit (tillit til politiske institusjoner) har store konsekvenser for demokratiets funksjon. Nordiske land har typisk hoey tillit, noe som knyttes til velferdsstaten, lave korrupsjonsnivaaer og homogenitet.

Eksempel 1 - Flervalg: Ingleharts postmaterialisme

Sporsmal: «Hva innaebaerer Ingleharts teori om postmaterialisme?» Riktig svar: Nar materielle behov er dekket, skifter befolkningens verdier mot postmaterielle verdier som miljo, selvrealisering og livskvalitet. Feil svar: «Alle rike land er postmaterialistiske» - Inglehart sier at det er en tendens, og at det finnes variasjon ogsaa innenfor rike land. Generasjonseffekter er viktige: de som vokser opp i okonomisk sikkerhet er mer postmaterialistiske.

Eksempel 2 - Flervalg: Sosial kapital

Sporsmal: «Hva mener Putnam med sosial kapital?» Riktig svar: Nettverk av tillit, normer og gjensidighet mellom borgere som fremmer kollektiv handling og demokratisk styring. Feil svar: «Okonomiske ressurser i et samfunn» - sosial kapital handler om relasjoner og tillit, ikke penger. Putnams poeng er at det sivile samfunnet (foreninger, organisasjoner) bygger sosial kapital.

Kulturelle forklaringer i komparativ forskning

Politisk kultur er omdiskutert som forklaringsfaktor. Styrken er at det kan forklare hvorfor land med lignende institusjoner har ulike politiske utfall. Svakheten er at kultur er vanskelig a maale presist og at det er utfordrende a skille kulturelle effekter fra institusjonelle og okonomiske faktorer. I langsvarsoppgaven kan kulturelle variabler vaere relevante, men du bor vaere bevisst pa utfordringene med operasjonalisering og maling.

Studieguide: Politisk kultur

Studieguide: Politisk kultur