Kjennetegn ved presidentstyre

I et presidentsystem velges bade presidenten og nasjonalforsamlingen direkte av folket i separate valg. Presidenten er bade statsoverhode og regjeringssjef, og kan normalt ikke felles av parlamentet (unntatt ved riksrett/impeachment). Tilsvarende kan presidenten normalt ikke opplose parlamentet. Denne maktfordelingen (separation of powers) er det grunnleggende prinsippet - i motsetning til parlamentarisme der maktene er sammenvevd.

Presidenten har typisk en fast mandatperiode (f.eks. fire aar i USA) og kan ikke tvinges til aa gaa av gjennom mistillitsforslag. Regjeringen (kabinettet) utnevnes av presidenten og er ansvarlig overfor presidenten, ikke parlamentet. Linz' innflytelsesrike kritikk av presidentstyre peker pa fasthets-problemet (rigidity): dersom presidenten mister stoette, finnes ingen mekanisme for aa loese krisen (i motsetning til parlamentarisme der en ny regjering kan dannes). Dette kan fore til politisk lammelse eller forfatningskrise.

Semi-presidentstyre

Semi-presidentstyre (f.eks. Frankrike) kombinerer en direkte valgt president med en statsminister som er ansvarlig overfor parlamentet. Presidenten har betydelig makt (saerlig i utenrikspolitikk og forsvar), men statsministeren leder regjeringen og er avhengig av parlamentets tillit. Nar presidenten og parlamentsflertallet tilhorer ulike partier, oppstaar cohabitation - en situasjon som kan svekke presidentens makt betydelig.

Duvergers opprinnelige definisjon av semi-presidentstyre krevde tre elementer: (1) direkte valgt president, (2) betydelige konstitusjonelle fullmakter, og (3) en statsminister og regjering avhengig av parlamentets tillit. Shugart og Carey skiller mellom premier-presidential (statsministeren kan bare fjernes av parlamentet) og president-parliamentary (presidenten kan ogsaa fjerne statsministeren) - det siste gir sterkere presidentmakt.

Eksempel 1 - Flervalg: Maktfordeling

Sporsmal: «Hva er det sentrale prinsippet som skiller presidentstyre fra parlamentarisme?» Riktig svar: Maktfordeling (separation of powers) mellom den utovende og lovgivende makten - presidenten og parlamentet har separate mandater fra velgerne. Feil svar: «Presidenten har mer makt enn en statsminister» - dette er ikke alltid sant (f.eks. har den britiske statsministeren med flertall stor makt).

Eksempel 2 - Flervalg: Linz' kritikk

Sporsmal: «Hva er Linz' hovedkritikk av presidentstyre?» Riktig svar: Fasthetsproblemet - dersom presidenten mister folkelig stoette, finnes ingen konstitusjonell mekanisme for a lose krisen (i motsetning til mistillitsforslag i parlamentarisme). Feil svar: «Presidenten far for mye makt» - dette er en forenkling som ikke treffer Linz' spesifikke poeng.

Komparativ relevans

Sammenligningen mellom presidentstyre og parlamentarisme er et klassisk tema i komparativ politikk. Pa eksamen bor du kunne: (1) Identifisere hovedforskjellene (separat vs. sammenvevd makt, fast mandatperiode vs. mulighet for mistillit). (2) Diskutere fordeler og ulemper (stabilitet vs. fleksibilitet, checks and balances vs. beslutningsdyktighet). (3) Gjenkjenne semi-presidentstyre som en mellomform.

Studieguide: Presidentstyre

Studieguide: Presidentstyre