Hovedtyper av valgordninger

Valgordninger er reglene for hvordan stemmer omgjores til mandater. De to hovedtypene er flertallsvalg (plurality/majority) og forholdstallsvalg (proportional representation, PR). I flertallsvalg (f.eks. Storbritannia, USA) vinner kandidaten med flest stemmer i hver valgkrets - «first past the post» (FPTP). I forholdstallsvalg (f.eks. Norge, Sverige) fordeles mandatene i forhold til partienes stemmeandel. Blandingssystemer (f.eks. Tyskland) kombinerer elementer av begge.

Duvergers lov er en av de mest kjente sammenhengene i komparativ politikk: flertallsvalg i enkeltmannskretser tenderer mot topartisystem, fordi smaa partier systematisk underrepresenteres. Duvergers hypotese sier at forholdstallsvalg tenderer mot flerpartisystem. Mekanismene er bade mekaniske (hvordan stemmer omregnes til seter) og psykologiske (velgere unngaar a «kaste bort» stemmen pa smaa partier).

Tekniske aspekter

Innenfor forholdstallsvalg finnes flere fordelingsmetoder: d'Hondts metode (favoriserer litt storre partier) og Sainte-Lagues metode (mer proporsjonal). Sperregrensen (f.eks. 4 % i Norge) utelukker smaa partier fra mandatfordelingen. Valgkretsstorrelsen (district magnitude) er antall mandater per krets - jo storre kretser, desto mer proporsjonal fordeling.

Andre viktige aspekter er listevalg vs. personvalg (kan velgerne pavirke hvilke kandidater som far mandat?), utjevningsmandater (kompenserer for skjevheter i fordelingen), og flertallsvalg i to omganger (som i franske presidentvalg, der de to beste kandidatene gar videre).

Eksempel 1 - Flervalg: Duvergers lov

Sporsmal: «Hva predikerer Duvergers lov?» Riktig svar: Flertallsvalg i enkeltmannskretser tenderer mot topartisystem. Feil svar: «Forholdstallsvalg gir topartisystem» (dette er motsatt) eller «Alle land med flertallsvalg har bare to partier» (det er en tendens, ikke en jernlov). Den psykologiske mekanismen (strategisk stemmegivning) er like viktig som den mekaniske effekten.

Eksempel 2 - Flervalg: Valgkretsstorrelse

Sporsmal: «Hvordan pavirker valgkretsstorrelse (district magnitude) proporsjonaliteten i et valgsystem?» Riktig svar: Jo storre valgkretser (flere mandater per krets), desto mer proporsjonal representasjon. Med bare ett mandat per krets (enkeltmannskrets) er systemet minst proporsjonalt. Dette er et av de viktigste tekniske elementene i valgordninger og testes jevnlig pa flervalg.

Valgordninger og representasjon

Valgordninger har konsekvenser for kvininerepresentasjon: forholdstallsvalg med listevalg gjor det lettere a innfore kvoteringsordninger. Flertallsvalg i enkeltmannskretser gjor det vanskeligere fordi hvert parti bare stiller en kandidat per krets. Dette er direkte relevant for langsvarsoppgaver som H2023, der forskningsprosjektet handlet om kjonnskvotering i partier.

Studieguide: Valgordninger

Studieguide: Valgordninger