Hva er vitenskap?

Vitenskapelig kunnskap skiller seg fra hverdagskunnskap ved at påstander er systematisk testet mot empiriske data og er intersubjektivt etterprøvbare – andre forskere skal kunne gjenta studien og kontrollere resultatene. Statsvitenskap er en empirisk samfunnsvitenskap: den studerer politiske fenomener gjennom innsamling og analyse av observasjoner, ikke bare gjennom normativ argumentasjon.

Teori, hypoteser og falsifiserbarhet

En teori er et sett av logisk sammenhengende påstander om mekanismer og sammenhenger i virkeligheten. Fra teorien utleder vi hypoteser – konkrete, testbare forutsigelser om hva vi forventer å observere. Karl Poppers prinsipp om falsifiserbarhet krever at en god hypotese i prinsippet kan falsifiseres av empiriske observasjoner: «Partier med høyere valgutgifter får flere stemmer» er testbar, mens «Det finnes alltid en skjult årsak» ikke er det.

Forholdet mellom teori og empiri kan beskrives med to strategier: deduktiv forskning starter med teori og tester hypoteser mot data (hypotetisk-deduktiv metode), mens induktiv forskning starter med observasjoner og forsøker å bygge teori nedenfra. Kvantitative studier er typisk deduktive.

Vitenskapsteoretiske posisjoner

Positivisme hevder at samfunnsvitenskapen bør etterligne naturvitenskapens metoder; målet er å avdekke lovmessigheter og teste kausale teorier. Post-positivisme aksepterer at observasjoner er teorilastede og at sikker kunnskap er umulig, men at vi kan nærme oss sannheten gjennom kritisk testing. I STV1020 er den post-positivistiske posisjonen underforstått: vi søker robuste, men aldri absolutte, kausale slutninger.

Eksempel: Teori, hypotese og test

Teori: Høyere utdanning øker politisk deltakelse fordi det gir ressurser og politisk interesse. Hypotese: «Personer med universitetsutdanning deltar i valg i større grad enn personer uten universitetsutdanning.» Test: Vi samler surveydata om utdanning og valgdeltakelse og tester om sammenhengen er statistisk signifikant. Hvis den ikke er signifikant, er hypotesen falsifisert (eller vi har for lite data).

Forskningsprosessen

Den typiske kvantitative forskningsprosessen følger disse trinnene: (1) problemstilling og teori, (2) operasjonalisering og design, (3) datainnsamling, (4) dataanalyse, (5) tolkning og konklusjon. I STV1020 dekkes alle trinn, men analyse (deskriptiv statistikk, bivariat analyse, regresjon) og design (kausalitet, validitet) veier tyngst på eksamen.

Studieguide: Vitenskapsteori og forskningsprosessen

Studieguide: Vitenskapsteori og forskningsprosessen