Hva er feltnotater, og hvorfor er de viktige?

Feltnotater er forskerens nedtegnelser av observasjoner, samtaler, inntrykk og refleksjoner under feltarbeid. I kvalitative observasjonsstudier finnes det ofte ikke lyd- eller videoopptak. Da blir feltnotatene selve datamaterialet (empirien) som analysen bygger på. Kvaliteten på notatene avgjør dermed direkte kvaliteten på det forskeren kan si etterpå.

Hensikten med feltnotater i etnografi er å fange det sosiale livet slik det utspiller seg, slik at handlinger senere kan fortolkes meningsfullt. Fordi hukommelsen svekkes raskt, er det avgjørende å notere underveis (jottings/stikkord) og å skrive ut fullstendige notater så snart som mulig etterpå.

Tjoras tre typer feltnotater

Deskriptive notater: konkret, detaljert beskrivelse av hva som faktisk skjedde (hvem, hva, hvor, når, hvordan) – uten tolkning.

Teoretiske notater: forskerens tolkning og kobling av observasjonene til begreper, teori og mønstre.

Metodiske notater: refleksjon over egen framgangsmåte, praktiske valg, problemer og forskerrolle.

En sentral regel er å holde beskrivelse og tolkning atskilt. Da kan forskeren senere vurdere tolkningene kritisk opp mot det faktiske observasjonsgrunnlaget, og unngå at egne slutninger feilaktig framstår som fakta.

Eksempel 1: Klassifisering av tre notater fra en klasseromsobservasjon

Notat A: «Kl. 14.10 reiste tre elever seg og forlot rommet uten å si noe.» → Deskriptivt: ren beskrivelse av observerbar handling med tidspunkt.

Notat B: «Dette kan tyde på et uformelt statushierarki som styrer hvem som tar ordet.» → Teoretisk: tolkning koblet til begrep.

Notat C: «Jeg burde plassert meg nærmere døra for å se hvem som gikk.» → Metodisk: refleksjon over egen framgangsmåte.

Eksempel 2: Forbedre et svakt deskriptivt notat

Svakt notat: «Stemningen var spent og læreren virket stresset.» → Problem: «spent» og «stresset» er tolkninger forkledd som beskrivelse.

Forbedret deskriptivt notat: «Læreren snakket raskt, trommet med pennen på kateteret og kastet blikk mot døra flere ganger.»

Tolkningen om stress flyttes til et eget teoretisk notat: «Disse kroppslige signalene kan tyde på stress/tidspress.»

Gjennomsiktighet, redelighet og etikk

Feltnotater bidrar til pålitelighet (reliabilitet) ved å gjøre forskningsprosessen sporbar – i kvalitativ forskning handler dette om gjennomsiktighet, ikke om identisk gjentakelse. Redelighet krever at observasjoner gjengis ærlig, også de som ikke støtter forskerens forventninger. Gjennom tykke, detaljerte beskrivelser («thick description», Geertz) styrkes også overførbarheten, fordi leseren selv kan vurdere relevans for andre kontekster.

Etisk må feltnotater oppbevares sikkert, og navn/kjennetegn anonymiseres for å ivareta konfidensialitet (jf. Sikt/NSD og personvernregelverket). Forskerrollen (fra komplett deltaker til komplett observatør) påvirker hvordan notatene kan tas, og forskerens refleksivitet – bevisstheten om egen påvirkning – dokumenteres i de metodiske notatene.

Studieguide: Feltnotater og dokumentasjon

Studieguide: Feltnotater og dokumentasjon