Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no basert på eksamenssettet fra Utdanningsdirektoratet. For leseoppgavene gir vi fasitsvar med begrunnelse. For skriveoppgavene gir vi eksempelsvar på islandsk. Det finnes mange måter å løse skriveoppgavene på.

Lesing (ca. 35 %)

Oppgave 2 – Dra ordene på riktig plass (Ævintýraeyjan – Eventyøya)

Oppgaven: Les tre tekster om Island som reisemål og dra ordene til riktig plass. To av ordene i hver gruppe skal ikke brukes. Tekstene handler om Islands natur, turisme og det islandske høylandet.

Tips: Bruk grammatikk (kasus, kjønn, tall) og kontekst for å finne riktig ord. Nøkkelord: eyja (øy), meginland (fastland), náttúra (natur), miðhálendi (høylandet), öræfi (ødemark).

Svar, del 1 – Ævintýraeyjan (generelt):

Posisjon i teksten	Riktig ord	Begrunnelse
Við búum á ___ langt úti í Atlandshafi.	eyju	«Á» + dativ. «Eyju» er dativ entall av «eyja» (øy). Vi bor på en øy.
...að ___ sem búa á eyjum séu forvitnir	þeir	Pronomen «þeir» (de) viser til «fólk» / de som bor på øyer.
...er meira mál fyrir eyjaskjeggja að ferðast til ___ landa	annarra	«Til» + genitiv. «Annarra» er genitiv flertall av «annar» (annet/andre). Til andre land.
Sumir ferðast oftar til ___ en innanlands	útlanda	«Til útlanda» er et fast uttrykk som betyr «til utlandet» (genitiv).
...og þekkja kannski lítið ___ eigið land.	sitt	Refleksivt eiendomspronomen «sitt» (sitt eget) i intetkjønn entall, kongruerer med «land».
...hvað ___ getur verið áhugavert og skemmtilegt.	landið	«Landið» (landet) med bestemt artikkel, som subjekt i setningen.

Ord som ikke brukes: sína, önnur

Svar, del 2 – Island som reisemål:

Posisjon i teksten	Riktig ord	Begrunnelse
Mörgum sem heimsækja ___ finnst þeir vera komnir í furðuveröld.	Ísland	«Heimsækja» + akkusativ. «Ísland» er akkusativ av stedsnavn.
Fólk ___ langar leiðir til að kynnast	ferðast	«Fólk ferðast» (folk reiser). Verbets 3. person passer med subjektet.
...til að kynnast þessari ___ og finnst hún einstök	náttúru	«Kynnast» + dativ. «Náttúru» er dativ entall av «náttúra» (natur).
...hversu mikið við eigum af ósnortinni ___.	náttúru (gjenbruk i konteksten)	«Af» + dativ. «Náttúru» er dativ – men dette ordet er allerede brukt. Riktig ord her er faktisk et annet: náttúru passer grammatisk, men sjekk alle ord. Med konteksten «af ósnortinni ___» passer «náttúru» (urørt natur).
Ísland er strjálbýlasta land ___ sem þýðir að	Evrópu	«Land Evrópu» = Europas land (genitiv). Island er det mest tynt befolkede landet i Europa.
...er miklu meira landrými ... en í flestum öðrum ___.	löndum	«Í» + dativ flertall. «Löndum» er dativ flertall av «land».

Ord som ikke brukes: land, fjöll / eyju

Svar, del 3 – Naturen og høylandet:

Posisjon i teksten	Riktig ord	Begrunnelse
...ekkert truflar ___ og eyru annað en öræfakyrrðin.	augu	Ingenting forstyrrer «øynene» og ørene. «Augu» er akkusativ/nominativ flertall av «auga» (øye).
Hvar sem við búum á ___ er stutt út í náttúruna	landinu	«Á» + dativ. «Landinu» er dativ entall bestemt form av «land».
...ósnortin ___ hefur gert landið heimsþekkt.	náttúra	Nominativ entall – urørt natur har gjort landet verdenskjent.
...slík svæði verða æ ___	sjaldgæfari	Komparativ form. Slike områder blir stadig sjeldnere.
...erfitt að ___ á hálendinu	búa	Vanskelig å bo på høylandet hele året. «Búa» betyr å bo.
...magnað að ___ þar um	ferðast	Fantastisk å reise der. «Ferðast» betyr å reise.
...hafa verið ___ leiðir á milli landshluta	vinsælar	Har vært populære ruter mellom landsdeler. «Vinsælar» er hokjønn flertall, kongruerer med «leiðir».

Ord som ikke brukes: vötnum, hjálpar

Oppgave 3 – Velg riktig ord (Hvar býr jólasveinninn?)

Oppgaven: Les teksten og velg riktig ord fra nedtrekkslistene. Teksten handler om hvor julenissen bor ifølge ulike tradisjoner rundt i verden – fra Island til Nordpolen, Alaska, Norge, Danmark/Grønland og Finland.

Tips: Denne oppgaven tester grammatikk på nivå II – kasus, kjønn og bøyning. Nøkkelord: jólasveinn (julenissen), hellir (hule), Grýla (troll-mor), jólakötturinn (julekatten), Norðurpóll (Nordpolen).

Svar:

#	Kontekst	Riktig svar	Begrunnelse
1	...jólasveinarnir búi upp til ___	fjalla	«Upp til» + genitiv. «Fjalla» er genitiv flertall av «fjall» (fjell). Julenissene bor oppe i fjellene.
2	...virðast ___ töluvert aðrar	heimilisaðstæður	Nominativ flertall hokjønn – hjemmeforholdene ser ut til å være helt andre.
3	...heldur býr hann gjarnan í ___	húsi	«Í» + dativ. «Húsi» er dativ entall av «hús» (hus).
4	...álfa, sem ___ á verkstæði hans	vinna	Flertall subjekt «álfa» (alver) krever flertallsform: «vinna» (arbeider).
5	...lifi á ___ slóðum	norðlægum	«Á» + dativ. «Norðlægum» er dativ flertall av «norðlægur» (nordlig). Nordlige trakter.
6	...nyrsta punkt ___ eða næsta nágrenni hans	jarðarinnar	«Punkt» + genitiv. «Jarðarinnar» er genitiv entall bestemt av «jörðin» (jorden). Det nordligste punktet på jorden.
7	...bréf í hundraða ___ tali	þúsunda	«Hundraða þúsunda» = hundretusener (genitiv). Brev i hundretusener.
8	...sem ætluð eru ___	jólasveininum	«Ætluð» + dativ (ment for). «Jólasveininum» er dativ entall bestemt. Brevene er ment for julenissen.
9	...en fleiri ___ þar í landi koma líka til greina.	staðir	Nominativ flertall av «staður» (sted). Flere steder kommer også til å vurderes.
10	Finnar eru hins vegar ___	sannfærðir	Flertall av «sannfærður» (overbevist). «Finnar» er hankjønn flertall, så adjektivet blir «sannfærðir».
11	...og tekur á móti ___ í bænum Rovaniemi	gestum	«Á móti» + dativ. «Gestum» er dativ flertall av «gestur» (gjest). Han tar imot gjester.
12	...um möguleg ___ hans.	heimkynni	«Möguleg heimkynni» = mulige hjemsteder. «Heimkynni» er intetkjønn flertall nominativ/akkusativ.

Oppgave 4 – Flervalgsspørsmål (Plastrusl á sjó og landi – Plastsøppel til havs og på land)

Oppgaven: Les teksten om plastforurensning i havet og svar på flervalgsspørsmålene. Teksten handler om plastens miljøpåvirkning, plastøyer i Stillehavet og Atlanterhavet, og mulige løsninger.

Tips: Nøkkelord: plast (plast), plastburðarpoki (plastpose), heimshöf (verdens hav), endurunnið (resirkulert), örverur (mikroorganismer), bakteríur (bakterier).

Svar:

Spørsmål	Riktig svar	Begrunnelse
Hvorfor er mye bruk av plastbæreposer dårlig for miljøet?	Fordi en stor del av plasten havner i havet	Teksten sier at en betydelig mengde plast verken resirkuleres eller kastes, men havner i havet med regn, avløp og elver: «talsvert magn af plasti er hvorki endurunnið né fargað heldur berst til sjávar».
Hvilken effekt har plast på dyrene i havet?	Dyrene i havet spiser plasten.	Teksten sier at dyrene tror plasten er mat og spiser den, eller vikler seg inn i den: «halda að plastið sé fæða og éta það eða flækja sig í því».
I Stillehavet er det en enorm øy laget av plastsøppel. Hvor stor er den?	Plastøya er mange ganger større enn Island.	Teksten sier at øya er sannsynligvis seks ganger større enn Island: «sex sinnum stærri en Ísland». De andre alternativene beskriver Atlanterhavsøya.
Hva jobber amerikanske forskere med for å løse problemet?	De prøver å bruke mikroorganismer til å bryte ned plast og ødelegge den.	Teksten sier at amerikanske forskere prøver å øke antallet mikroorganismer som kan bryte ned plast: «reyna bandarískir vísindamenn að fjölga örverum sem geta brotið plastið niður og eytt því».
Hvilken av setningene nedenfor beskriver best hva teksten handler om?	Bruk av plastposer har stor miljøpåvirkning fordi en betydelig mengde plast verken resirkuleres eller kastes, men havner i havet.	Dette er den mest dekkende oppsummeringen av hele tekstens innhold. Det første alternativet er for generelt, og det tredje er helt feil (teksten handler ikke om å lage plastøyer).

Skriving (ca. 65 %)

Oppgave 5 – Melding om å redusere skjermtid (60–80 ord)

Oppgaven: Du har bestemt deg for å redusere skjermtiden din. Skriv en melding til en venn der du: forteller hvorfor du ønsker å gjøre det og hvordan, forteller hva annet du vil bruke tiden din på framover og hvorfor, og inviterer vennen din til å være med.

Tips: Nyttige ord: skjátími (skjermtid), minnka (redusere), samfélagsmiðlar (sosiale medier), heilsa (helse), eyða tíma (bruke tid).

Eksempelsvar:

Hæ Sigga!

Ég hef ákveðið að minnka skjátímann minn. Ég eyði allt of miklum tíma á samfélagsmiðlum á hverjum degi og fínn að það hefur neikvæð áhrif á svefn minn og einbeitingu. Ég ætla að setja tímamörk á símann minn og nota hann ekki eftir klukkan níu á kvöldin.

Þess í stað ætla ég að lesa meira, æfa jóga og verja meiri tíma með fjölskyldu og vinum. Ég held að þetta muni bæta líðan mína.

Viltu vera með í þessari áskorun? Við gætum hvatt hvort annað og gert þetta saman!

Oppgave 6 – E-post med klage til hotell (120–150 ord)

Oppgaven: Du er på ferie med en vennegjeng og er misfornøyd med hotellet. Hotellet har ingen fysisk resepsjon og man må skrive e-post. Dere kom på mandag og nå er det onsdag kveld. Bruk bildene, og skriv en klage-e-post der du forklarer hva som har skjedd, hva som ikke fungerer, og hva hotellet må gjøre for at dere skal bli fornøyde.

Tips: Skriv formelt. Nyttige ord: kvörtun (klage), hótel (hotell), herbergi (rom), ófullnægjandi (utilfredsstillende), laga (reparere), endurgreiðsla (refusjon).

Eksempelsvar:

Efni: Kvörtun vegna herbergis 204

Kæru starfsmenn hótelsins,

Ég skrifa ykkur vegna þess að dvöl okkar á hótelinu hefur verið mjög ófullnægjandi. Við komum á mánudag og höfum átt við mörg vandamál að stríða.

Í fyrsta lagi virkar sturtan ekki almennilega. Vatnið er annaðhvort ískalt eða brennandi heitt. Í öðru lagi er loftræstikerfið bilað og herbergið er afar heitt og loftlaust. Við höfum ekki sofið vel í tvær nætur. Í þriðja lagi er sjónvarpið í herberginu bilað og rúmið er óþægilegt og gamalt.

Við krefjumst þess að þið lagið sturtuna og loftræstikerfið strax eða flytjið okkur í annað herbergi. Við viljum einnig fá afslátt af dvölinni vegna þessara óþæginda. Ef ekki er brugðist við á morgun, munum við krefjast fullrar endurgreiðslu fyrir alla dvölina.

Bestu kveðjur,
Anna Magnúsdóttir

Oppgave 7 – Nærmiljøet mitt (170–200 ord)

Oppgaven: Skriv en tekst om nærmiljøet ditt. Hvordan ser det ut? Ligger det i en by, på landet eller midt imellom? Er det noe spesielt som gjør inntrykk på deg (lukt, lyd, syn, en person)? Hvordan føler du deg når du går gjennom nærmiljøet ditt? Hva ønsker du deg i nærmiljøet, og hvorfor?

Tips: Bruk sansebeskrivelser og vis variert ordforråd. Nyttige ord: nágrenni (nabolag/nærmiljø), borg (by), sveit (bygd), lykt (lukt), hljóð (lyd), tilfinning (følelse).

Eksempelsvar:

Ég bý í litlu hverfinu Vesturbær í Reykjavík. Þetta er gamalt hverfi nálægt miðbænum og sjónum. Húsin eru litríkt máluð í bláum, rauðum og gulum litum, sem gefur hverfinu sérstakt yfirbragð. Það er ekki stórt hverfi en þar er allt sem maður þarf: lítil matvöruverslun, bakari, leikskóli og falleg kirkja.

Þegar ég geng heim úr skólanum finn ég oft lyktina af fersku brauði frá bakaranum á horninu. Þessi lykt minnir mig á þegar ég var lítill og amma mín bakaði brauð á sunnudögum. Stundum heyri ég mávana öskra yfir þökum húsanna, sérstaklega á sumrin. Á leiðinni heim hitti ég oft gamla Magnús sem býr á neðstu hæðinni í húsinu okkar. Hann situr gjarnan á bekk fyrir utan og heilsar öllum sem ganga fram hjá.

Þegar ég geng í gegnum hverfið mitt finn ég fyrir ró og öryggi. Þetta er heima hjá mér og ég þekki alla þarna.

Ég myndi vilja hafa sundlaug í hverfinu. Næsta sundlaug er í öðru hverfinu og ég þyrfti að taka strætó til að komast þangað. Sundlaug í göngufæri myndi gera hverfið enn betra og ég gæti farið oftar í sund eftir skólann.

Lesing (ca. 35 %)

Oppgave 2 – Dra ordene på riktig plass (Ævintýraeyjan – Eventyøya)

Svar, del 1 – Ævintýraeyjan (generelt):

Posisjon i teksten	Riktig ord	Begrunnelse
Við búum á ___ langt úti í Atlandshafi.	eyju	«Á» + dativ. «Eyju» er dativ entall av «eyja» (øy). Vi bor på en øy.
...að ___ sem búa á eyjum séu forvitnir	þeir	Pronomen «þeir» (de) viser til «fólk» / de som bor på øyer.
...er meira mál fyrir eyjaskjeggja að ferðast til ___ landa	annarra	«Til» + genitiv. «Annarra» er genitiv flertall av «annar» (annet/andre). Til andre land.
Sumir ferðast oftar til ___ en innanlands	útlanda	«Til útlanda» er et fast uttrykk som betyr «til utlandet» (genitiv).
...og þekkja kannski lítið ___ eigið land.	sitt	Refleksivt eiendomspronomen «sitt» (sitt eget) i intetkjønn entall, kongruerer med «land».
...hvað ___ getur verið áhugavert og skemmtilegt.	landið	«Landið» (landet) med bestemt artikkel, som subjekt i setningen.

Ord som ikke brukes: sína, önnur

Svar, del 2 – Island som reisemål:

Posisjon i teksten	Riktig ord	Begrunnelse
Mörgum sem heimsækja ___ finnst þeir vera komnir í furðuveröld.	Ísland	«Heimsækja» + akkusativ. «Ísland» er akkusativ av stedsnavn.
Fólk ___ langar leiðir til að kynnast	ferðast	«Fólk ferðast» (folk reiser). Verbets 3. person passer med subjektet.
...til að kynnast þessari ___ og finnst hún einstök	náttúru	«Kynnast» + dativ. «Náttúru» er dativ entall av «náttúra» (natur).
...hversu mikið við eigum af ósnortinni ___.	náttúru (gjenbruk i konteksten)	«Af» + dativ. «Náttúru» er dativ – men dette ordet er allerede brukt. Riktig ord her er faktisk et annet: náttúru passer grammatisk, men sjekk alle ord. Med konteksten «af ósnortinni ___» passer «náttúru» (urørt natur).
Ísland er strjálbýlasta land ___ sem þýðir að	Evrópu	«Land Evrópu» = Europas land (genitiv). Island er det mest tynt befolkede landet i Europa.
...er miklu meira landrými ... en í flestum öðrum ___.	löndum	«Í» + dativ flertall. «Löndum» er dativ flertall av «land».

Ord som ikke brukes: land, fjöll / eyju

Svar, del 3 – Naturen og høylandet:

Posisjon i teksten	Riktig ord	Begrunnelse
...ekkert truflar ___ og eyru annað en öræfakyrrðin.	augu	Ingenting forstyrrer «øynene» og ørene. «Augu» er akkusativ/nominativ flertall av «auga» (øye).
Hvar sem við búum á ___ er stutt út í náttúruna	landinu	«Á» + dativ. «Landinu» er dativ entall bestemt form av «land».
...ósnortin ___ hefur gert landið heimsþekkt.	náttúra	Nominativ entall – urørt natur har gjort landet verdenskjent.
...slík svæði verða æ ___	sjaldgæfari	Komparativ form. Slike områder blir stadig sjeldnere.
...erfitt að ___ á hálendinu	búa	Vanskelig å bo på høylandet hele året. «Búa» betyr å bo.
...magnað að ___ þar um	ferðast	Fantastisk å reise der. «Ferðast» betyr å reise.
...hafa verið ___ leiðir á milli landshluta	vinsælar	Har vært populære ruter mellom landsdeler. «Vinsælar» er hokjønn flertall, kongruerer med «leiðir».

Ord som ikke brukes: vötnum, hjálpar

Oppgave 3 – Velg riktig ord (Hvar býr jólasveinninn?)

Svar:

#	Kontekst	Riktig svar	Begrunnelse
1	...jólasveinarnir búi upp til ___	fjalla	«Upp til» + genitiv. «Fjalla» er genitiv flertall av «fjall» (fjell). Julenissene bor oppe i fjellene.
2	...virðast ___ töluvert aðrar	heimilisaðstæður	Nominativ flertall hokjønn – hjemmeforholdene ser ut til å være helt andre.
3	...heldur býr hann gjarnan í ___	húsi	«Í» + dativ. «Húsi» er dativ entall av «hús» (hus).
4	...álfa, sem ___ á verkstæði hans	vinna	Flertall subjekt «álfa» (alver) krever flertallsform: «vinna» (arbeider).
5	...lifi á ___ slóðum	norðlægum	«Á» + dativ. «Norðlægum» er dativ flertall av «norðlægur» (nordlig). Nordlige trakter.
6	...nyrsta punkt ___ eða næsta nágrenni hans	jarðarinnar	«Punkt» + genitiv. «Jarðarinnar» er genitiv entall bestemt av «jörðin» (jorden). Det nordligste punktet på jorden.
7	...bréf í hundraða ___ tali	þúsunda	«Hundraða þúsunda» = hundretusener (genitiv). Brev i hundretusener.
8	...sem ætluð eru ___	jólasveininum	«Ætluð» + dativ (ment for). «Jólasveininum» er dativ entall bestemt. Brevene er ment for julenissen.
9	...en fleiri ___ þar í landi koma líka til greina.	staðir	Nominativ flertall av «staður» (sted). Flere steder kommer også til å vurderes.
10	Finnar eru hins vegar ___	sannfærðir	Flertall av «sannfærður» (overbevist). «Finnar» er hankjønn flertall, så adjektivet blir «sannfærðir».
11	...og tekur á móti ___ í bænum Rovaniemi	gestum	«Á móti» + dativ. «Gestum» er dativ flertall av «gestur» (gjest). Han tar imot gjester.
12	...um möguleg ___ hans.	heimkynni	«Möguleg heimkynni» = mulige hjemsteder. «Heimkynni» er intetkjønn flertall nominativ/akkusativ.

Oppgave 4 – Flervalgsspørsmål (Plastrusl á sjó og landi – Plastsøppel til havs og på land)

Tips: Nøkkelord: plast (plast), plastburðarpoki (plastpose), heimshöf (verdens hav), endurunnið (resirkulert), örverur (mikroorganismer), bakteríur (bakterier).

Svar:

Spørsmål	Riktig svar	Begrunnelse
Hvorfor er mye bruk av plastbæreposer dårlig for miljøet?	Fordi en stor del av plasten havner i havet	Teksten sier at en betydelig mengde plast verken resirkuleres eller kastes, men havner i havet med regn, avløp og elver: «talsvert magn af plasti er hvorki endurunnið né fargað heldur berst til sjávar».
Hvilken effekt har plast på dyrene i havet?	Dyrene i havet spiser plasten.	Teksten sier at dyrene tror plasten er mat og spiser den, eller vikler seg inn i den: «halda að plastið sé fæða og éta það eða flækja sig í því».
I Stillehavet er det en enorm øy laget av plastsøppel. Hvor stor er den?	Plastøya er mange ganger større enn Island.	Teksten sier at øya er sannsynligvis seks ganger større enn Island: «sex sinnum stærri en Ísland». De andre alternativene beskriver Atlanterhavsøya.
Hva jobber amerikanske forskere med for å løse problemet?	De prøver å bruke mikroorganismer til å bryte ned plast og ødelegge den.	Teksten sier at amerikanske forskere prøver å øke antallet mikroorganismer som kan bryte ned plast: «reyna bandarískir vísindamenn að fjölga örverum sem geta brotið plastið niður og eytt því».
Hvilken av setningene nedenfor beskriver best hva teksten handler om?	Bruk av plastposer har stor miljøpåvirkning fordi en betydelig mengde plast verken resirkuleres eller kastes, men havner i havet.	Dette er den mest dekkende oppsummeringen av hele tekstens innhold. Det første alternativet er for generelt, og det tredje er helt feil (teksten handler ikke om å lage plastøyer).

Skriving (ca. 65 %)

Oppgave 5 – Melding om å redusere skjermtid (60–80 ord)

Tips: Nyttige ord: skjátími (skjermtid), minnka (redusere), samfélagsmiðlar (sosiale medier), heilsa (helse), eyða tíma (bruke tid).

Eksempelsvar:

Hæ Sigga!

Þess í stað ætla ég að lesa meira, æfa jóga og verja meiri tíma með fjölskyldu og vinum. Ég held að þetta muni bæta líðan mína.

Viltu vera með í þessari áskorun? Við gætum hvatt hvort annað og gert þetta saman!

Oppgave 6 – E-post med klage til hotell (120–150 ord)

Tips: Skriv formelt. Nyttige ord: kvörtun (klage), hótel (hotell), herbergi (rom), ófullnægjandi (utilfredsstillende), laga (reparere), endurgreiðsla (refusjon).

Eksempelsvar:

Efni: Kvörtun vegna herbergis 204

Kæru starfsmenn hótelsins,

Ég skrifa ykkur vegna þess að dvöl okkar á hótelinu hefur verið mjög ófullnægjandi. Við komum á mánudag og höfum átt við mörg vandamál að stríða.

Bestu kveðjur,
Anna Magnúsdóttir

Oppgave 7 – Nærmiljøet mitt (170–200 ord)

Tips: Bruk sansebeskrivelser og vis variert ordforråd. Nyttige ord: nágrenni (nabolag/nærmiljø), borg (by), sveit (bygd), lykt (lukt), hljóð (lyd), tilfinning (følelse).

Eksempelsvar:

Þegar ég geng í gegnum hverfið mitt finn ég fyrir ró og öryggi. Þetta er heima hjá mér og ég þekki alla þarna.

Løsningsforslag Islandsk Nivå IIHøst 2025

Lesing (ca. 35 %)

Oppgave 2 – Dra ordene på riktig plass (Ævintýraeyjan – Eventyøya)

Oppgave 3 – Velg riktig ord (Hvar býr jólasveinninn?)

Oppgave 4 – Flervalgsspørsmål (Plastrusl á sjó og landi – Plastsøppel til havs og på land)

Skriving (ca. 65 %)

Oppgave 5 – Melding om å redusere skjermtid (60–80 ord)

Oppgave 6 – E-post med klage til hotell (120–150 ord)

Oppgave 7 – Nærmiljøet mitt (170–200 ord)

Løsningsforslag Islandsk Nivå IIHøst 2025

Lesing (ca. 35 %)

Oppgave 2 – Dra ordene på riktig plass (Ævintýraeyjan – Eventyøya)

Oppgave 3 – Velg riktig ord (Hvar býr jólasveinninn?)

Oppgave 4 – Flervalgsspørsmål (Plastrusl á sjó og landi – Plastsøppel til havs og på land)

Skriving (ca. 65 %)

Oppgave 5 – Melding om å redusere skjermtid (60–80 ord)

Oppgave 6 – E-post med klage til hotell (120–150 ord)

Oppgave 7 – Nærmiljøet mitt (170–200 ord)