Eksamen: SAS2026 | Semester: Vår 2024 | Varighet: 5 timer
Vekting: Låhkåm (Lesing) ca. 35 % | Tjállem (Skriving) ca. 65 %
Riktige svar med begrunnelse:
| Setning / kontekst | Riktig form | Forklaring |
|---|---|---|
| «oahppe tjuovvu ___ maŋen» | lådde | Partitivobjekt etter verbet «tjuovvut» (å følge). Lådde = fugl i riktig kasus. |
| «___ dav majt oahpestiddje subtsasti» | tjálli | Presens 3. person flertall av «tjállit» (å skrive). Elevene skriver det formidleren forteller. |
| «___ la Per-Henning» | sunnus | Inessiv – «hans navn er» / «han heter». Sunnus = hos ham / hans. |
| «___ nuoras» | nieljet | Tallord «fire» i riktig form. Nieljet nuoras = fire unge. |
| «___ sábme» | liehket | Infinitiv av «å være». Liehket sábme = å være same. |
| «___ skåvlåjt» | guossidittjat | Infinitiv av «å besøke». Guossidittjat skåvlåjt = å besøke skoler. |
| «___» (til ungdommen) | nuorajda | Illativ flertall av «nuorra» (ung). Nuorajda = til de unge. |
| «___» (fremtiden) | boahtteájgev | Akkusativ av «boahtteájgge» (fremtid). Boahtteájgev = fremtiden (som objekt). |
| «___ dan birra» | sáhkadit | Infinitiv av «å snakke/fortelle». Sáhkadit dan birra = å snakke om det. |
Riktige svar:
| Setning / kontekst | Riktig ord | Forklaring |
|---|---|---|
| «gå bæjvásj juo vehi ___» | liegga | «Når været allerede blir varmt» – liegga (varm) passer i konteksten om varmt vær. |
| «dåssju ___ giesset bajás ja bårråt» | vuokkav | «Bare dra opp snøret/lina og spise» – vuokkav (fiskesnøre/line i akkusativ). |
| «Guole e nav berusta doahppit... ___ siebdde» | njálgge | «Fisken er ikke interessert i å bite... deilig agn» – njálgge (deilig/god). |
| «gå l ___» | vissjal | «Når man er flittig/ivrig» – vissjal (flittig). |
| «dav ___» | másja | «Den lille» – másja (liten) i riktig sammenheng. |
| «Ja galla l åbbå ___ varás basedum guolle» | stuorra | «Og visst er det en hel stor nystekt fisk» – stuorra (stor). |
Tekstoversikt:
| Utsagn | Svar | Begrunnelse |
|---|---|---|
| 1. Første gang gitt ut musikk hun har jobbet med lenge | Tæksta 3 | Alo Joks har lenge drevet med musikk og gir nå ut for første gang. |
| 2. Har skrevet sanger på et annet språk enn samisk | Tæksta 3 | Alo Joks skriver på engelsk. |
| 3. Hvert skrevne ord på samisk fremmer språkets verdi | Tæksta 1 | Skrivekonkurransen understreker at hvert ord skrevet/publisert på samisk fremmer språket. |
| 4. Har skrevet om egne opplevelser og gitt ut en sang | Tæksta 2 | Ella Márjá skrev om opplevelser med mobbing i sangen «Oainnán du». |
| 5. Stor ære å samarbeide med en annen samisk artist | Tæksta 4 | Ánnámáret sier det er en stor ære å jobbe med Ailu Valle. |
| 6. Ga ut en sang i uken da samisk språk var i fokus | Tæksta 2 | Sangen ble gitt ut under samisk språkuke. |
| 7. Sangen har blitt gitt ut på nytt | Tæksta 4 | Sangen var opprinnelig på et album, nå ny versjon med rap. |
Mån lav válljim guokta biervvaldagav: «Ájgge l buoremus åhpadiddje» ja «Hánesvuohta tjuovvu dagu bena».
Vuostasj biervvaldahka oajvvat ahte mij oahppep ájge baktu. Muv mielas la dát duohta. Gå mån ledim nuorrap, ittjiv mån dádjada manin skåvllå lij dehta. Dálla dádjadam ahte åhpadus la ájnas boahtteájggái. Ájgge la åhpadám munji gierddisláhkáj liehket ja åtsådit dav majt sidáv.
Nuppát biervvaldahka subtsas ahte hánesvuohta sjaddá vássje. Gåij nåvt visjjal dagá bargojt, de bårå tjuovvot vájvve. Oahppijda la dát diehttelisstit relevánta. Gå ij lågå eksámmaj, de hæhttu baháp åtsådallamijt oadtjot.
Guktuk biervvaldaga li ájn relevánta uddni danen gå dal aj li ålmmuga gænna dá biervvaldaga heivet.
Sámegiella l dálla ienep vuojnno sebrudagán gå åvddåla. TINE la biedjám sámegielav mielkkepáhkijda, Freia Melkerull:an la sámegiel tæksta ja Romssa Arenan gullu sámegiella. Dát la buorre åvddånibme sámegielaj.
Gå sámegiella vuojnnu árgabiejvváj, de ienep ulmutja oajvvaldi ahte giella la viessun ja ájnas. Sámedigge presidænnta Silje Karine Muotka javllá ahte la ájnas sámegielav vuojnnet árgabiejvváj. Mån sámástav sujna. Gå máná vuojnni sámegielav mielkkepáhkan jali sjokoládapáhkan, de åtsådi sij ahte giella gullá juohkka sadjáj, ij dåssju skåvllårádjáj.
Dát synlighet vadda aj sáme nuorajda návddav gielas. Åvddåla lij muhttijn gillá liehket sábme, valla gå stuorra firmmá dagu TINE ja Freia vuoset sámegielav, de sjaddá giella dábálabbon ja ienep aktsepteridum.
Muv mielas lidjin ienep vuoge sámegielav åvddånahttet. Vuostasj, sámegiella máhttá ienep adnedum sosiála mediajan – nuora ulmutja lij berustam gå vuojnni sámegiel TikTok-videojt jali Instagram-poastajt. Nuppát, butijka máhtti biedjat sámegiel tækstajt buvtajdisásis. Gålmmåt, ålggorijkadimme máhttá biedjat sámegiel gálvojt – dagu viessogáhtajt jali gáhtaskilvtajt.
Loahpaj sidáv javllat ahte juohkka báhko mij tjállájuvvá jali subtsas sámegillaj la lahka vieledum. Mij hæhttup joarkket bargov sámegielav vuojnnosin dagátjit juohkka sadjáj sebrudagán.
Oahppegåajmme javllá: «Jus sámegiella jápmá, de jápmá sáme kultuvra.» Mån jáhkkáv ahte dát la bieleden duohta.
Sámegiella la ájnas oasse sáme kultuvrras. Giella sisanij li ålles diehtomálles ednama, luondo ja æládusá birra. Ovdamearkka diehte, sámegielan li tjalmmustahtte moadda bágov muohtan ja boatsojdisáj. Dá bágo subtsasi dav majt sáme álmmuk la vásádám duháhijt jagijtjak. Jus giella jápmá, de jávlli aj dát diehtomálles.
Valla mån jáhkkáv aj ahte sáme kultuvra la ienep gå giella. Sáme dájdda, duodje, musihkka ja biebmodábe li oasse kultuvrras ma máhtti viessot berustahkes gielas. Luojddim ja duodje li ovdamearkka kultuvraovddastusás ma e dárbaha gielav.
Desti huoman la giella ájnas kultuvra biehtsedibme. Jus sámegiella jápmá, de massep ájnas oase kultuvrras, muhte ålles kultuvra ij dárbaha jábmet. Dehta la ájnas sámegielav suoddjit ja åvddånahttet.
Telefåvnna skåvlån la ássje man birra ulmutja ságastalli. Muhtema javlli ahte telefåvnna hæhttup gieldit skåvlåájggej, nuppe javlli ahte oahppe dárbahi telefåvnajdisásis.
Muv mielas lij buoremus kompromissa. Oahppe e galga telefåvnav adnet oahppotijman, danen gå dat häjrra konsentrerima. Mån iesjav diehtám ahte gå gæhttjav telefåvnav oahppotijman, de ij gåsto oahppet nav buoragit. Dat la álkke vihtadit sosiála mediaj badjelij gå lij galggam lågåt.
Valla gaskoájggij ja gaskodijman lij buorre jus oahppe oadtju telefåvnav adnet. Nuora dárbahi kontákta ráddidusájda, ja muhttijn la ájnas diehtojt åtsådit mobiilan.
Loahpaj jáhkkáv ahte buoremus njuolggadus lij: ij telefåvnna oahppotijman, muhte juo gaskoájggij. Navti buohkaj oahppe konsentrerit ja oadtju fridda aj.