Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For leseoppgavene gir vi svar med begrunnelse fra den nordsamiske teksten. For skriveoppgavene viser vi eksempelsvar skrevet på nordsamisk som demonstrerer forventet nivå for Nordsamisk Nivå II. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Nordsamisk Nivå II Vår 2024
Eksamen: FSP6192 | Semester: Vår 2024 | Varighet: 4 timer
Vekting: Lesing ca. 35 % | Skriving ca. 65 %
Merk: Instruksjoner og svaralternativer er på norsk. Lesetekstene er på nordsamisk, og skriveoppgavene skal besvares på nordsamisk.
Lesing (ca. 35 %)
Oppgave 1 – Sann, usann eller står ikke i teksten
Tekst: «Mo álkidit oahppojagi?» – Om å spare penger på mat som student. Kristoffer Tvilde lager matvideoer på Instagram og TikTok og gir tips om billig studentmat.
| Påstand |
Svar |
| 1. «Tvilde anbefaler å bruke maksimalt 50 kroner om dagen på mat» |
Står ikke i teksten |
| 2. «Tvilde anbefaler å se på kiloprisen på mat» |
Sann |
| 3. «Det er ingen prisforskjell mellom den frosne og den ferske fisken» |
Usann |
| 4. «Tvilde lager matvideoer bare på TikTok» |
Usann |
| 5. «Kjøtt er ofte dyrt i butikken» |
Står ikke i teksten |
| 6. «Tvilde anbefaler folk å skrive en handleliste» |
Sann |
Begrunnelser fra teksten:
- 1. Står ikke i teksten: Teksten nevner ikke noe beløp per dag. Tvilde gir tips om å spare, men uten å oppgi et bestemt beløp.
- 2. Sann: Teksten sier «Geahča kilohatti go oasttát šattuid ja ruotnasiid» – altså «Se på kiloprisen når du kjøper grønnsaker og rotvekster».
- 3. Usann: Teksten sier «Galmmihuvvon guolli lea mihá hálbbit go varas guolli» – «Frossen fisk er mye billigere enn fersk fisk». Det er altså stor prisforskjell.
- 4. Usann: Teksten sier at han «ráhkada borramušvideoid Instagramas ja TikTokas» – altså på både Instagram og TikTok, ikke bare TikTok.
- 5. Står ikke i teksten: Teksten handler om fisk, grønnsaker, ferdigmat og brød, men kjøtt (biergu) nevnes ikke.
- 6. Sann: Teksten sier «Son ávžžuha čállit listtu ja plánet maid áigu oastit» – «Han anbefaler å skrive en liste og planlegge hva man skal kjøpe».
Oppgave 2 – Fyll inn riktig ordform
Tekst: «Siskkáldas vuojeheaddji» (Indre motivasjon) – En fortelling om Siv som trener på treningssenter og møter Lásse. Velg riktig ordform fra nedtrekksmeny.
| Kontekst |
Riktig svar |
| 1. «viimmat de mun ___» (jeg ble endelig ferdig) |
gearggai |
| 2. «gean ___ lei Lásse» (hvis navn var Lásse) |
namma |
| 3. «mun lean ge ___ hárjehallan» (jeg har også trent ___) |
ruovttus |
| 4. «Son ___ geainna háliidii» (han snakket med hvem han ville) |
hálai |
| 5. «Siv ___ ruoktot» (Siv gikk hjem) |
váccii |
| 6. «Lei leamaš guhkes bivvalis ___» (det hadde vært en lang varm ___) |
čakča |
Grammatikktips:
- gearggai – preteritum 1./3. person entall av «geargan» (å bli ferdig). Konteksten «viimmat de mun» (endelig da jeg) krever fortidsform.
- namma – nominativ entall av «namma» (navn). «Gean namma lei Lásse» = «hvis navn var Lásse».
- ruovttus – lokativ av «ruoktu» (hjem). «Mun lean ge ruovttus hárjehallan» = «jeg har også trent hjemme».
- hálai – preteritum 3. person entall av «hállat» (å snakke). «Son hálai geainna háliidii» = «han snakket med hvem han ville».
- váccii – preteritum 3. person entall av «vázzit» (å gå). «Siv váccii ruoktot» = «Siv gikk hjem».
- čakča – nominativ entall av «čakča» (høst). «Guhkes bivvalis čakča» = «en lang varm høst».
Oppgave 3 – Fyll inn ord fra liste
Tekst: Om en robotstøvsuger. Fyll inn 8 av 10 oppgitte ord i riktig luke. To ord blir til overs.
Ordliste: viššal, láikkes, basadanlatnjii, dulvet, noavki, nieida, olgun, lihtiid, oaggut, buorre
Tips til oppgavetypen:
- Les hele teksten gjennom først for å få oversikt over innholdet.
- Se etter grammatiske holdepunkter: Passer ordet som substantiv, adjektiv eller adverb i sammenhengen?
- To ord skal ikke brukes – bruk utelukkelsesmetoden.
- Nøkkelord: noavki (støvsuger), buorre (god), láikkes (lat), lihtiid (kar/oppvask), olgun (ute/utenfor), basadanlatnjii (baderom), viššal (flittig), dulvet (varm/lun).
- Ordene som trolig ikke brukes: nieida (jente) og oaggut (å fiske) – disse passer ikke i en tekst om husarbeid og robotstøvsuger.
Oppgave 4 – Fyll inn riktig ordform
Tekst: «Alfheim Stadion šaddá Romssa Arena» – Om navnebytte fra Alfheim Stadion til Romssa Arena (Tromsø Arena), med samisk navn. Velg riktig ordform fra nedtrekksmeny.
| Kontekst |
Riktig svar |
| 1. «Sis ledje ___ molssaeavttu» (de hadde to alternativer) |
guokte |
| 2. «Mii ___ Romssa Arena nama» (vi valgte navnet Romssa Arena) |
válljiimet |
| 3. «Romsa lea stuorra ___» (Tromsø er et stort forbilde) |
ovdagovva |
| 4. «sámi ___ Romssas» (samisk kultur i Tromsø) |
kultuvrra |
| 5. «Dat han ___ sámegiela hui alla dássái» (det løfter samisk til et veldig høyt nivå) |
lokte |
| 6. «lei sin mielas buorre ___» (det var etter deres mening en god idé) |
jurdda |
Grammatikktips:
- guokte – tallord «to». «Sis ledje guokte molssaeavttu» = «De hadde to alternativer» (kommersielt navn eller samisk navn).
- válljiimet – preteritum 1. person flertall av «válljet» (å velge). «Mii válljiimet» = «vi valgte».
- ovdagovva – nominativ entall, «forbilde/rollemodell». Tromsø er et stort forbilde for bruk av samisk.
- kultuvrra – genitiv/akkusativ av «kultuvra» (kultur). «Sámi kultuvrra Romssas» = «samisk kultur i Tromsø».
- lokte – presens 3. person entall av «loktet» (å løfte/heve). «Dat lokte sámegiela» = «det løfter samisk språk».
- jurdda – nominativ entall av «jurdda» (tanke/idé). «Buorre jurdda» = «en god idé».
Skriving (ca. 65 %)
Oppgave 5 – Leserinnlegg (80–100 ord)
Oppgave: Du er en fotballgal jente som har flyttet til et lite sted der det bare finnes et guttelag. Klubben sier du ikke kan spille. Skriv et leserinnlegg til lokalavisen om situasjonen og hvorfor du er uenig. Skrives på nordsamisk.
Tips:
- Bruk formelt/halvformelt språk – dette er et avisinnlegg.
- Forklar situasjonen kort, argumenter for hvorfor det er urettferdig, og kom med et tydelig standpunkt.
- Nyttige ord: spábbačiekčan (fotball), vuoigatvuohta (rettighet), dásseárvu (likestilling), veahádat (urettferdighet).
Eksempelsvar (leserinnlegg, ca. 90 ord):
Nieiddat galget maiddái beassat spábbačiekčat!
Mun lean 16 jahkásaš nieida gii lea fárren ođđa báikái. Mun lean spábbačiekčan hui ánšis ja lean spábbačiekčan máŋga jagi. Dáppe lea dušše gánddiidjoavku, ja searvvi jođiheaddji lohká ahte mun in beasa searvvadit go lean nieida.
Dát lea veahádat! Buohkain galgá leat vuoigatvuohta spábbačiekčat, beroškeahttá leago nieida vai gánda. Dásseárvu lea dehálaš, ja searvvit fertejit addit buot nuoraide seamma vejolašvuođa hárjehallat.
Mun sávan ahte searvvi jođiheaddjit rievdadit mearrádusaset. Luohttán dasa ahte gielda doarju mu ášši.
Oppgave 6 – E-post (120–150 ord)
Oppgave: Bagasjen din ble sendt til feil land under en flyreise. Skriv en e-post til flyselskapet der du forklarer: hvor du er og hvor lenge du skal være der, hvordan bagasjen ser ut, hva du trenger å kjøpe og hvorfor, hvor mye penger du trenger og hvorfor du trenger dem raskt, og spør hvordan du kan få refusjon. Skrives på nordsamisk.
Tips:
- Bruk formelt brevformat med hilsen og avslutning.
- Husk å svare på alle punktene i oppgaven.
- Nyttige ord: gálvu (bagasje), girdi (fly), girdiealáhus (flyselskap), mávssu (betaling/refusjon), biktasat (klær).
Eksempelsvar (e-post til flyselskap, ca. 140 ord):
Buorre beaivvi,
Mun girden ikte Oslos Romssa gávpogii, muhto mu gálvu sáddejuvvui boasttu riikii. Mu girdinummir lei SK1892. Mun lean Romssas guokte vahku, gitta guovvamánu 15. beaivái.
Mu kohpera lea stuorra ja rukses, ja das lea namma «Ánde Niillas» olggobealde. Siste lea mu biktasat, hygienadiŋggat ja dálkkasmahttinoainnáhus maid mun dárbbašan juohke beaivvi.
Go mu gálvu váilu, de ferten oastit ođđa biktasiid ja hygienadiŋggaid. Mun árvvoštallan ahte dát máksá sullii 3000 ruvnno. Dárbbašan ruđaid jođánit go mus eai leat liige biktasat mielde ja lea galbma dálki Romssas.
Sáhtášeiddet go sáddet mu gálvvu Romssa girdišilljui nu jođánit go vejolaš? Ja mo sáhtán ohcat ruhtamávssu dáid liigerusttegiid ovddas?
Giitu ovddalgihtii.
Dearvvuođaiguin,
Ánde Niillas
Oppgave 7 – Fortelling (200–220 ord)
Oppgave: Bildet viser Lucas, Nora og Sofia som er gode venner, men noe truer vennskapet deres. Du er en av dem. Skriv om hva som skjedde, hvordan du reagerer, og hvordan du tror dere kan løse problemene for å bli venner igjen. Skrives på nordsamisk.
Tips:
- Velg ett av de tre perspektivene og skriv i jeg-form.
- Bygg opp teksten med en tydelig struktur: bakgrunn, konflikt, reaksjon og løsning.
- Vis varierte setningsstrukturer og bruk av fortidsformer.
- Nyttige ord: ustit (venn), riidu (krangel), moraš (trist), ándagassii (unnskyldning), soabat (å forlike seg).
Eksempelsvar (fortelling fra Noras perspektiv, ca. 210 ord):
Mu namma lea Nora, ja Lucas ja Sofia leaba mu buoremus ustibat. Mii leat leamaš ustibat máŋga jagi, muhto dál lea juoga dáhpáhuvvan mii áitá min ustibašvuođa.
Dat álggii go mun oaččuibin ođđa telefovnna riegádanbeaivái. Mun ledjen nu ilus ja háliidiin čájehit dan ustibiidasan. Muhto Lucas dajai ahte mun geahččalan čájehit ahte lean buoret go earát. Sofia fas jáhkii ahte mun in áigon šat gollet áiggi singuin go mus lei ođđa telefon.
Mun šadden hui moraš go gulibin dán. Vuos ledjen suhttan ja in háliidan hállat singuin. Muhto maŋŋel guokte beaivvi ipmirdin ahte in lean čájehit ahte lean buoret – ledjen dušše ilus mu ođđa skeankas.
De mearridin ahte galgen hállat singuin. Mun válddiin oktavuođa Lucasiin ja Sofiain ja bivddin sin gávpotlatnjii. Doppe mun muitalin sidjiide ahte sii leat mu deháleamos ustibat ja ahte telefon ii rievdat dan. Mun bivddin ándagassii jus mun ledjen berošmeahttumis, ja dajen ahte háliidan gollet eanet áiggi singuin.
Lucas ja Sofia leigga álggos jávohagat, muhto de goappašagat čalmmisteigga ja muitaleigga ahte sii maiddái hivssut munnje. Mii soabaimet ja giddaimet gávtti. Dál lean ipmirdan ahte buorre gulahallan lea deháleamos go áigu seailluhit ustibašvuođa.
Generelle eksamenstips – Nordsamisk Nivå II:
- Bruk alle 4 timene – skriveoppgavene teller 65 %.
- Les de nordsamiske tekstene nøye og bruk konteksten til å forstå ukjente ord.
- I skriveoppgavene: vis at du behersker ulike verbtider (presens, preteritum) og kasusformer.
- Strukturer tekstene med tydelige avsnitt og en klar rød tråd.
- Svar på alle punktene i oppgaven – sjekk at du ikke har glemt noe.
- Bruk ordbok aktivt for å sikre riktig ordform og stavemåte.