Komplett gjennomgang av pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
Norsk VG3 påbygging hovedmål dekker norskfaget for elever som tar påbygging til generell studiekompetanse. Eksamen er en skriftlig heldagseksamen der du skriver en lengre tekst – enten essay, litterær tolkning, resonnerende artikkel eller annen langsvarsoppgave.
Denne studieguiden dekker de åtte hovedtemaene i faget: norrøn litteratur, litteraturhistorie fra 1500 til i dag, retorikk og sakprosa, essay og litterær tolkning, sammensatte tekster, språkhistorie, og fagskriving med kildebruk. Bruk den som oppslagsverk og repetisjon i forkant av eksamen.
Eksamen i norsk VG3 påbygging hovedmål er en 5-timers skriftlig eksamen. Du velger én oppgave fra et sett med oppgaver som dekker ulike sjangre og temaer. Oppgavene kan kreve:
Du har tilgang til alle hjelpemidler unntatt internett og kommunikasjon med andre. God forberedelse innebærer å øve på å skrive ulike sjangre, kjenne litteraturhistorien, beherske retorisk analyse, og mestre kildebruk.
Den norrøne litteraturen fra vikingtid og middelalder: eddadikt, sagaer, skaldekvad og det norrøne verdensbildet. Kjennetegn ved sagastil, ættesagaer, kongesagaer og den muntlige fortelletradisjonen.
Den eldre Edda (Codex Regius, ca. 1270) er en samling anonyme dikt som deles i mytologiske dikt og heltedikt. De mytologiske diktene handler om gudene og verdens skapelse og undergang.
Viktige eddadikt:
Voluspå – En volve forteller om verdens skapelse, Ragnarok og gjenfødselen
Håvamål – Visdomsord tillagt Odin om gjestfrihet, vennskap og klokskap
Trymskvida – Humoristisk dikt om Tor som henter tilbake hammeren sin
Den yngre Edda (Snorres Edda, ca. 1220) ble skrevet av Snorre Sturlason som håndbok i skaldekunst og norrøn mytologi. Den inneholder Gylfaginning (mytologifortelling), Skáldskaparmál (skaldekunstens språk) og Háttatal (versemål).
Sagaene ble skrevet ned på Island på 1200-tallet, men handler om hendelser fra vikingtid og landnåmstid (ca. 870-1030). De kjennetegnes av den karakteristiske sagastilen:
Sagastilens kjennetegn:
Nøktern, objektiv forteller som ikke forklarer følelser
«Showing» fremfor «telling» – handling viser karakter
Knappe dialoger med understatement (litotes)
Frampek og forvarsler som peker mot skjebnen
Fortelleren holder seg i bakgrunnen
Ættesagaer (islendingesagaer) handler om islandske storbønder og deres ættekonflikter. Njåls saga er den mest kjente. Kongesagaer handler om norske konger – Snorres Heimskringla er hovedverket.
Skaldediktning ble diktet av navngitte skalder for konger og høvdinger. Det mest avanserte versemålet var dróttkvætt, med strenge krav til allitterasjon, innrim og rytme.
Kenning er en poetisk omskriving: «sverdets regn» = kamp, «bølgens hest» = skip. Heiti er enkle poetiske synonymer. Allitterasjon (bokstavrim) bandt verslinjer sammen parvis.
Ni verdener rundt verdenstreet Yggdrasil. Ære var den høyeste verdien, og skjebnen var forutbestemt. Ragnarok – verdens undergang og gjenfødsel – viser et syklisk verdensbilde.
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...