Eksamen: SAM3061 | Dato: 23.11.2023 | Læreplan: LK20
Kronekursen vert bestemt av tilbod og etterspurnad etter norske kroner i valutamarknaden. Ei svekking av krona betyr at prisen på kroner i utanlandsk valuta fell – ein treng færre dollar eller euro for å kjøpe éin krone. I ein grafisk modell med prisen på norske kroner (valutakursen) på den vertikale aksen og mengda norske kroner på den horisontale aksen, ser vi at ei svekking oppstår anten ved redusert etterspurnad eller auka tilbod av kroner.
Rentedifferanse: Ein viktig årsak til kronesvekkinga var at andre sentralbankar (særleg den amerikanske Federal Reserve og den europeiske sentralbanken) auka renta raskare enn Noregs Bank. Når renta i utlandet er relativt høgare, vert det meir attraktivt å plassere pengar i utanlandsk valuta. Etterspurnaden etter norske kroner fell, og krona svekkast.
Usikkerheit og risikoaversjon: Den norske krona er ei lita valuta med låg likviditet. I periodar med internasjonal usikkerheit (krig i Ukraina, energikrise, inflasjon) søkjer investorar mot «trygge hamner» som dollar og euro. Krona vert seld, og kursen fell.
Oljepris og oljefondet: Sjølv om høg oljepris normalt styrkar krona, kan handlingsregelen for bruk av oljefondet dempe denne effekten. Oljefondet investerer i utanlandske verdipapir, noko som inneber ein straum av kroner ut av landet.
Liten og open økonomi: Noreg er ein liten, open økonomi der kronekursen er sårbar for svingingar i internasjonale kapitalstraumar. Auka uro i verdsøkonomien slår direkte inn i kronekursen.
Eksport: Svakare krone gjer norske varer og tenester billegare i utanlandsk valuta. Dette styrkar konkurranseevna til norske eksportørar og kan auke eksportvolumet. Norsk sjømat, metall og industrivarer vert meir attraktive på verdsmarknaden.
Import: Samstundes vert importerte varer dyrare i norske kroner. Forbrukarar og bedrifter må betale meir for varer frå utlandet. Dette kan dempe importen og bidra til innanlandsk prisvekst (importert inflasjon).
Handelsbalansen: Effekten på handelsbalansen er tvetydig. Dyrare import og billegare eksport talar for ei forbetring av handelsbalansen (Marshall-Lerner-vilkåret). Men på kort sikt kan handelsbalansen forverrast fordi volumendringane tek tid (J-kurveeffekten).
Oljeinntekter: Noreg sin olje og gass vert selt i dollar. Svakare krone betyr at desse inntektene vert meir verdt målt i kroner. Statens inntekter frå petroleumssektoren aukar.
Turisme: Svak krone gjer Noreg billegare for utanlandske turistar og dyrare for nordmenn å reise utanlands. Dette kan auke inntektene frå turistnæringa.
Finanspolitikk er staten si styring av økonomien gjennom offentlege utgifter og skattar/avgifter. Statsbudsjettet er det viktigaste finanspolitiske verktøyet.
Ekspansiv finanspolitikk (auka offentlege utgifter eller skattelette):
Kontraktiv finanspolitikk (reduserte offentlege utgifter eller skatteauke):
Avveginga: Aktiv finanspolitikk kan stabilisere konjunkturane, men inneber ei avveging mellom inflasjon og sysselsetjing. Etter pandemien i 2020 førte svært ekspansiv finanspolitikk (saman med pengepolitikk) til sterk etterspurnadsvekst, som bidrog til den høge inflasjonen i 2022–2023. Hausten 2023 var utfordringa å stramme inn nok til å dempe inflasjonen utan å utløyse ein unødig djup lågkonjunktur.
Handlingsregelen: I Noreg regulerer handlingsregelen bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. Over tid skal bruken av oljepengar tilsvare den forventa realavkastninga av Statens pensjonsfond utland (om lag 3 prosent). Regelen legg rammer for kor ekspansiv finanspolitikken kan vere, og vernar mot overforbruk av oljeformuen.
1. Eldrebølgja og offentlege finansar:
Noreg har ei aldrande befolkning. Forholdet mellom yrkesaktive og pensjonistar fell, noko som betyr at færre arbeidstakarar skal finansiere offentlege utgifter til pensjonar, helse og omsorg for stadig fleire eldre. Perspektivmeldinga 2021 peikar på at dette vil skape eit aukande gap mellom offentlege inntekter og utgifter.
Moglege tiltak: Auke pensjonsalderen i takt med auka levealder, stimulere til høgare yrkesdeltaking (særleg blant eldre, kvinner og innvandrarar), effektivisere offentleg sektor gjennom digitalisering og ny teknologi.
2. Oljeavhengigheit og grøn omstilling:
Petroleum har vore berebjelken i norsk økonomi, men produksjonen vil gradvis avta. Samstundes krev klimamåla ein overgang til fornybar energi. Noreg må byggje nye næringar som kan erstatte verdiskapinga frå olje og gass.
Moglege tiltak: Investere i grøne næringar (havvind, batteriteknologi, karbonfangst og -lagring, hydrogen), bruke oljefondet strategisk, satse på forsking og innovasjon innanfor nye sektorar.
3. Produktivitetsvekst:
Produktivitetsveksten i Noreg har vore lågare dei siste åra enn historisk. Sidan produktivitetsvekst er hovudkjelda til varig økonomisk vekst, er dette ei sentral utfordring.
Moglege tiltak: Investere i utdanning og kompetanse, fremje digitalisering og bruk av ny teknologi, forenkle regelverk og fjerne barrierar for innovasjon.
4. Ulikskap og inkludering:
Sjølv om Noreg har relativt låg ulikskap, er det aukande uro for at forskjellane veks. Ulikskap kan redusere den sosiale mobiliteten og svekkje tilliten i samfunnet.
Moglege tiltak: Oppretthalde og vidareutvikle den nordiske modellen med gode velferdsordningar, satse på inkludering i arbeidslivet og investere i lik tilgang til utdanning.