Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming og sentrale punkter å ta med. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Samfunnsøkonomi 2 Vår 2023
Eksamen: SAM3061 | Dato: 31.05.2023 | Læreplan: LK20
Del 1 – Utan hjelpemiddel
Oppgåve 1: Rente og inflasjon
Oppgåve: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa: «Hadde vi bare stirret enøyd på inflasjonen, så hadde vi satt renten opp mer, og vi hadde gjort det raskere.»
Bruk teori og grafiske modellar til å gjere greie for moglege verknader ei høgare rente kan ha på inflasjonen (prisveksten) og sysselsetjinga.
Tips til tilnærming:
- Forklar korleis renta påverkar aggregert etterspurnad.
- Bruk AD/AS-modellen eller Phillipskurva for å vise avveginga mellom inflasjon og sysselsetjing.
- Kommenter Bache-sitatet – kva meiner ho med avveginga?
Eksempelsvar:
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache peiker på ei sentral avveging i pengepolitikken: omsynet til prisstabilitet (låg inflasjon) mot omsynet til realøkonomien (sysselsetjing og produksjon). Noregs Bank sitt hovudmandat er å halde inflasjonen nær 2 prosent over tid, men banken skal også ta omsyn til produksjon og sysselsetjing.
Korleis verkar ei høgare rente på inflasjonen?
Når Noregs Bank aukar styringsrenta, stig utlånsrentene i bankane. Dette påverkar økonomien gjennom fleire kanalar:
- Etterspurnadskanalen: Høgare rente gjer det dyrare å låne og meir lønsamt å spare. Hushaldningane reduserer forbruket, og bedriftene kuttar investeringar. Den samla etterspurnaden fell. I ein AD/AS-modell skiftar AD-kurva til venstre, noko som gir lågare prisnivå (redusert inflasjon) og lågare produksjon.
- Valutakurskanalen: Høgare rente gjer det meir attraktivt å plassere pengar i norske kroner. Krona styrkar seg, og importerte varer vert billegare. Dette bidreg direkte til lågare inflasjon.
- Forventningskanalen: Når sentralbanken viser at ho tek inflasjonen på alvor, kan det dempe inflasjonsforventningane. Lågare forventningar til framtidig prisvekst kan dempe lønnskrav og prissetjing.
Korleis verkar ei høgare rente på sysselsetjinga?
Når etterspurnaden fell som følgje av høgare rente, produserer bedriftene mindre og treng færre tilsette. Arbeidsløysa aukar. Denne samanhengen er illustrert av den kortsiktige Phillipskurva, som viser ein negativ samanheng mellom inflasjon og arbeidsløyse: Lågare inflasjon kjem med prisen av høgare arbeidsløyse.
Avveginga Bache viser til:
Sitatet viser at Noregs Bank ikkje berre ser på inflasjonen isolert. Ei raskare og meir aggressiv renteauke ville truleg ha fått ned inflasjonen raskare, men det ville også ha ført til ein sterkare nedgang i sysselsetjinga og produksjonen. Noregs Bank valde ei meir gradvis tilnærming for å unngå ein unødig djup nedgangskonjunktur. Denne avveginga er kjernen i fleksibel inflasjonsmålstyring: ein aksepterer at inflasjonen brukar litt lengre tid på å kome tilbake til målet, for å unngå store utslag i arbeidsmarknaden.
Del 2 – Med hjelpemiddel
Oppgåve 2: Økonomisk vekst
Oppgåve: BNP (bruttonasjonalprodukt) er eit mykje brukt mål for verdiskapinga i eit land.
– Gjer greie for kva BNP er.
– Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB seier at det ikkje er «dramatisk» om Noreg opplever resesjon.
– Drøft kva verkemiddel myndigheitene kan bruke for å bidra til økonomisk vekst på kort og lengre sikt.
Bruk vedlegget i svaret ditt.
Tips til tilnærming:
- Start med ein grundig definisjon av BNP.
- Forklar kva resesjon er (to kvartal med negativ BNP-vekst).
- Skil mellom verkemiddel på kort sikt (stabiliseringspolitikk) og lang sikt (vekstpolitikk).
- Bruk vedlegget om Haugland sine utsegn til å kontekstualisere drøftinga.
Kva er BNP?
Definisjon: BNP (bruttonasjonalprodukt) måler den samla marknadsverdien av alle ferdige varer og tenester som vert produserte innanfor eit land sine grenser i løpet av ein bestemt periode (vanlegvis eitt år). BNP er det viktigaste målet på storleiken på økonomien og det samla aktivitetsnivået.
Reelt vs. nominelt BNP: Nominelt BNP er målt i løpande prisar. Reelt BNP er justert for prisstigning, og viser den faktiske veksten i produksjonen. Det er reelt BNP som er relevant for å vurdere økonomisk vekst.
BNP for Fastlands-Noreg: I Noreg skil ein ofte mellom samla BNP og BNP for Fastlands-Noreg (som ekskluderer olje- og gasssektoren). Fastlands-BNP gir eit betre bilete av den underliggjande økonomiske aktiviteten.
Resesjon
Definisjon: Ein resesjon er teknisk definert som to samanhengande kvartal med negativ vekst i reelt BNP. Vedlegget viser at IMF advarte mot resesjon, men Haugland meinte det ikkje ville vere dramatisk for Noreg, blant anna fordi den norske økonomien hadde ein sterk arbeidsmarknad og at ein viss nedkjøling var ønskjeleg for å dempe inflasjonen.
Verkemiddel for økonomisk vekst
Verkemiddel på kort sikt (stabiliseringspolitikk):
- Ekspansiv finanspolitikk: Staten kan auke offentlege utgifter eller redusere skattar for å stimulere etterspurnaden. Under koronapandemien brukte Noreg kraftige finanspolitiske tiltak (lønskompensasjonsordning, kompensasjon til bedrifter) for å dempe nedgangen.
- Ekspansiv pengepolitikk: Noregs Bank kan setje ned styringsrenta for å gjere det billegare å låne. Lågare rente stimulerer forbruk og investeringar. Men vedlegget peikar på at lågare rente i denne situasjonen kunne ha forverra inflasjonsproblemet.
- Automatiske stabilisatorar: Trygdeordningar (dagpengar, sjukepengar) og progressiv skatt verkar automatisk stabiliserande. Når arbeidsløysa aukar, får fleire dagpengar, noko som opprettheld etterspurnaden.
Verkemiddel på lengre sikt (vekstpolitikk):
- Investering i utdanning og forsking: Betre utdanning aukar humankapitalen og produktiviteten. Investering i FoU driv teknologisk utvikling.
- Infrastruktur: Investering i vegar, jernbane, breiband og anna infrastruktur senkar transportkostnader og aukar effektiviteten i økonomien.
- Gode rammevilkår for næringslivet: Stabile og føreseielege reglar, god rettstryggleik, effektiv offentleg forvaltning og eit fungerande skattesystem er viktige for langsiktig vekst.
- Grøn omstilling: Omstilling til meir berekraftig produksjon og nye næringar (t.d. havvind, batteriteknologi, karbonfangst) kan skape nye vekstnæringar for framtida.
Oppsummering: Vedlegget viser at debatten i 2023 handla om avveginga mellom å kjempe mot inflasjon og å unngå resesjon. Haugland argumenterte for at ein kortvarig resesjon ikkje ville vere dramatisk, og at det viktigaste var å få ned inflasjonen. På kort sikt har myndigheitene kraftige stabiliseringspolitiske verkemiddel gjennom finans- og pengepolitikk. På lengre sikt er det investering i utdanning, forsking, infrastruktur og grøn omstilling som driv varig økonomisk vekst. For Noreg er det særleg viktig å byggje ein økonomi som er mindre avhengig av olje og gass.