Maskingenerert språk – ikke kvalitetssikret (gratis)
Innholdet i dette språket er laget med KI og ikke kontrollert av en morsmålsbruker eller lærer. Det kan inneholde feil i grammatikk, stavemåte, bøyning og ordvalg. Innholdet tilbys derfor gratis — bruk det med forbehold, og sjekk alltid mot ordbok eller en som kan språket før du stoler på det. Slik lages og kvalitetssikres innholdet
| Alternativ | Oversettelse |
|---|---|
| Fólkið á myndinni eru á leiðinni inn í búð að versla | Folk på bildet er på vei inn i en butikk for å handle |
| Myndin er af nemendum sem leika sér á skólalóð | Bildet viser elever som leker på skolegården |
| Hópur fólks stendur á biðstöð að bíða eftir strætó (sannsynlig svar) | En gruppe mennesker står på et busstopp og venter på bussen |
Begrunnelse: Kildetittelen «Waiting for a bus» peker direkte på alternativ tre. Verifiser mot det faktiske bildet.
Spørsmål 2 – Hva kan vi si om været/situasjonen?| Alternativ | Oversettelse |
|---|---|
| Það er sumar, grænt gras og hlýlegt | Det er sommer, grønt gress og varmt |
| Margir einstaklingar á myndinni eru með húfu og í jakka, sem bendir til þess að það sé kalt (sannsynlig svar) | Mange på bildet har lue og jakke, som tyder på at det er kaldt |
| Einstaklingarnir á myndinni sitja inn í strætó | Personene på bildet sitter inne i bussen |
Begrunnelse: Bildekildens tema (venting på buss i kaldt vær) gjør alternativ to sannsynlig, men dette er en antagelse basert på kildetittelen – ikke direkte observasjon av bildet.
| Alternativ | Oversettelse |
|---|---|
| Fólkið á myndinni eru að keppa í skipulagðri íþróttakeppni | Folk på bildet konkurrerer i en organisert idrettskonkurranse |
| Myndin en tekin i þéttbýli | Bildet er tatt i tettbebygd strøk |
| Myndin sýnir þrjá einstaklinga í fjallgöngu sem virðast vera á leið upp bratt landslag (sannsynlig svar) | Bildet viser tre personer på fjelltur som er på vei opp bratt landskap |
| Alternativ | Oversettelse |
|---|---|
| Aðstæður og búnaður benda til þess að gönguferðin geti verið krefjandi (sannsynlig svar) | Forholdene og utstyret tyder på at turen kan være krevende |
| Ljóst er að fólkið er á stuttri göngu í almenningsgarði | Folk er på en kort tur i en park |
| Myndin sýnir hóp sem er í hættu og þarfnast tafarlausrar aðstoðar | Bildet viser en gruppe i fare som trenger umiddelbar hjelp |
Begrunnelse: Merkevaren i kilden (friluftsutstyr) og temaet «fjallganga» peker mot alternativ tre i spørsmål 1 og alternativ én i spørsmål 2. Dette er ikke en garantert fasit uten bildet.
| Alternativ | Oversettelse |
|---|---|
| Myndin sýnir konu í göngutúr með einn hund | Bildet viser en kvinne som lufter én hund |
| Konan á myndinni er í göngutúr í trjálögðum garði með marga hunda | Kvinnen er på tur i en trebevokst park med mange hunder |
| Maðurinn á myndinni er að viðra fimm hunda | Mannen på bildet lufter fem hunder |
Tips: Legg merke til om det er én eller flere hunder på bildet, og om personen er en kvinne eller mann – dette avgjør hvilket alternativ som passer.
Spørsmål 2 – Hva kan vi si om været?| Alternativ | Oversettelse |
|---|---|
| Það er kuldalegt í loftinu og konan er í hlýjum jakka | Det er kaldt i luften og kvinnen har varm jakke |
| Það virðist vera hlýtt í lofti og konan gengur í stuttermabol | Det virker varmt og kvinnen går i t-skjorte |
| Maðurinn á myndinni er vel klæddur | Mannen på bildet er godt kledd |
Tips: Se på hvilke klær personen på bildet har på seg for å avgjøre om det er varmt eller kaldt vær.
| Alternativ | Oversettelse |
|---|---|
| Á myndinni má sjá lítinn strák finna grænmeti fyrir móður sína | Bildet viser en liten gutt som finner grønnsaker for moren sin |
| Myndin sýnir kennara og nemanda í skólastofu | Bildet viser lærer og elev i klasserom |
| Myndin sýnir fullorðna konu og unga stelpu sem eru að versla í matvörubúð (mulig svar) | Bildet viser en voksen kvinne og en ung jente som handler i dagligvarebutikk |
| Alternativ | Oversettelse |
|---|---|
| Barnið er sitjandi á gólfinu í matvörubúðinni | Barnet sitter på gulvet i butikken |
| Barnið er að hjálpa til við að velja vöru í búðinni (mulig svar) | Barnet hjelper til med å velge varer |
| konan sér ein um það að versla mat | Kvinnen handler helt alene |
Begrunnelse: Kildetittelen antyder en scene der et barn er med og hjelper til med handlingen, noe som peker mot disse alternativene. Dette er en antydning, ikke en sikker fasit uten bildet.
| # | Setning | Riktig ord | Begrunnelse |
|---|---|---|---|
| 1 | Áhugi íslenskra ___ á lestri hefur hrunið | unglinga | Islandske ungdommers leseinteresse har stupt. «Unglinga» er genitiv flertall av «unglingur» (ungdom). |
| 2 | eyða meiri tíma í ___ á skólatíma | snjallsímum | Bruker mer tid på smarttelefon i skoletiden. Dativ flertall etter «í». |
| 3 | hafa minni áhuga á ___ | lestri | Har mindre interesse for lesing. Dativ entall av «lestur». |
| 4 | Þetta sýna niðurstöður ___ Kristjáns Ketils | rannsóknar | Dette viser resultatene fra Kristján Ketils forskning. Genitiv entall av «rannsókn». |
| 5 | í 120 ___ víðs vegar um landið | grunnskólum | I 120 grunnskoler rundt om i landet. Dativ flertall av «grunnskóli». |
Ord som ikke brukes: barna, verkefni
Del b – Svar:| # | Setning | Riktig ord | Begrunnelse |
|---|---|---|---|
| 1 | sannar rannsóknin ekki orsakasamband milli skjátíma og þess að hafa ___ á lestri | áhuga | Beviser ikke årsakssammenheng mellom skjermtid og det å ha interesse for lesing. Akkusativ av «áhugi». |
| 2 | meiri ___ dragi úr áhuga barna á lestri | skjátími | Mer skjermtid demper barns leseinteresse. Nominativ subjekt. |
| 3 | Um 81% ___ í 6. til 10. bekk eru með snjallsíma | nemenda | Ca. 81 % av elevene i 6.–10. klasse har smarttelefon. Genitiv flertall av «nemandi». |
| 4 | hvort sem hann er geymdur ofan í vasa eða ___ | tösku | Enten den oppbevares i lomma eller sekken/vesken. Dativ entall av «taska». |
| 5 | eyða ___ að jafnaði ívið meiri tíma í síma | stúlkur | Jenter bruker i snitt litt mer tid på telefonen. Nominativ subjekt flertall av «stúlka». |
Ord som ikke brukes: tölvuleikir, kennarar
Svar: Forfatteren beskriver hvordan sosiale medier påvirket selvbildet hennes negativt i ungdomstiden, og etterlyser mer opplæring i kritisk forståelse av sosiale medier.
Begrunnelse: Forfatteren skriver at hun ønsker hun hadde fått opplæring fra foreldre, skole og fritidsaktiviteter om kildekritikk til sosiale medier, etter å ha slitt med lavt selvbilde på grunn av konstant sammenligning med idealiserte bilder.
Spørsmål 2 – Hva er riktig om teksten?Svar: Teksten viser at sosiale medier kan bidra til usikkerhet og lavt selvbilde hos ungdom, særlig når man sammenligner seg med idealiserte og redigerte bilder på nettet.
Begrunnelse: Teksten forklarer hvordan bildene av influensere og kjendiser ofte er resultatet av plastisk kirurgi, photoshop, filtre og mange forsøk for å skape «det perfekte bildet» – noe forfatteren ikke skjønte da hun var ung, og som ga henne et urealistisk sammenligningsgrunnlag.
| # | Setning | Riktig ord | Begrunnelse (kasus) |
|---|---|---|---|
| 1 | starfa ___ og karlar saman | konur | Nominativ flertall av «kona» (kvinne), subjekt sammen med «karlar». |
| 2 | þá eru ___ ólíkar að uppbyggingu | sveitirnar | Nominativ flertall bestemt form av «sveit» (gruppe/lag) – subjekt for «eru». |
| 3 | ein af öflugustu sjóbjörgunarsveitum ___ | landsins | Genitiv entall bestemt av «land» (landet) – «landets kraftigste». |
| 4 | reynslu af björgunaraðgerðum í kringum ___ og Torfajökul | Eyjafjallajökul | «Í kringum» styrer akkusativ. Sideordningen med «og Torfajökul» (som allerede står i akkusativ i teksten) viser dette tydelig – «Eyjafjallajökul» er akkusativ av stedsnavnet, parallelt med «Torfajökul». |
| 5 | Á ___ er meðal annars fræðsla | dagskrá | «Á» + dativ. «Dagskrá» (program) i dativ entall. |
| 6 | þarf að dytta að ___ | húsnæðinu | «Dytta að» styrer dativ. «Húsnæðinu» er dativ entall bestemt av «húsnæði» (lokalet). |
| 7 | starfar í ___ flokkum | fjórum | «Í» + dativ. «Fjórum» er dativ flertall av talordet «fjórir» (fire), kongruerer med «flokkum». |
| 8 | Þessi ___ reynir að vera sem best í stakk búinn | hópur | Nominativ entall – subjekt for «reynir». «Hópur» (gruppe). |
| 9 | svo ___ sé tilbúinn til notkunar | hann | Personlig pronomen i nominativ, hankjønn, viser tilbake til «búnaður» (utstyr, hankjønn). |
| 10 | öll ___ séu reiðubúin | ökutæki | Nominativ/akkusativ flertall intetkjønn av «ökutæki» (kjøretøy), kongruerer med «öll». |
| 11 | Útkall er sent með ___ | textaskilaboðum | «Með» + dativ. «Textaskilaboðum» er dativ flertall av «textaskilaboð» (tekstmeldinger). |
| 12 | fer eftir eðli ___ | verkefna | Genitiv flertall av «verkefni» (oppdrag) – «etter oppdragets art». |
| 13 | Er bíll ___ í snjóskafli? | fastur | Adjektiv i nominativ hankjønn entall, kongruerer med «bíll» (bil, hankjønn) – «fast bil i snøfonn». |
| 14 | Oft þarf að hafa með sér í ___ | bakpoka | Akkusativ entall av «bakpoki» (sekk) etter «í» med bevegelse/formål. |
Svar: Tilgang til utdanning er en universell rettighet som påvirker både individer og samfunn.
Begrunnelse: Teksten fremhever at utdanning gir barn muligheten til å utvikle seg og forberede seg til et ansvarlig liv i et fritt samfunn, samtidig som det er et våpen mot fattigdom og sult på samfunnsnivå.
Spørsmål 2 – Hvorfor er likestilling i utdanning viktig ifølge teksten?Svar: Fordi det bidrar til en mer rettferdig og bærekraftig samfunnsutvikling.
Begrunnelse: Teksten viser at utdannede mennesker, spesielt kvinner, får barn senere og færre barn, at barn av utdannede foreldre har bedre helse og lever lenger, og at god grunnutdanning gir kunnskap som beskytter mot HIV og andre kjønnssykdommer samt gir selvtillit og medbestemmelse.
Parið á myndinni hagar sér undarlega því þau eru að reyna að laumast inn í húsið án þess að vekja athygli. Þau höfðu gleymt lyklinum sínum og þurftu að klifra yfir girðingu til að komast að bakdyrunum.
Nú eru þau hljóð og stíga varlega, því þau vilja ekki vekja nágrannana. Áætlun þeirra er að laumast upp stigann, finna varalykil í eldhússkápnum og bíða róleg til morguns áður en þau útskýra málið fyrir fjölskyldunni.
Ég er mest sammála Juliu. Hún segir að unglingar þurfi meiri svefn og að það sé óheilbrigt að vakna mjög snemma til að mæta í skólann. Rannsóknir hafa sýnt að unglingar sofa betur seinna á kvöldin og því ættu skólar að byrja seinna á morgnana. Þetta myndi bæta einbeitingu og líðan nemenda.
Ég er hins vegar minnst sammála Erik, sem heldur því fram að snemmbúin byrjun undirbúi nemendur betur fyrir vinnumarkaðinn. Að mínu mati er þetta ekki gild ástæða, því heilsa og námsárangur nemenda ættu að vega þyngra en aðlögun að framtíðarvinnutíma. Julia og Abdi eru sammála um að seinni byrjun sé betri, og ég deili þeirri skoðun.
Efni: Hugmynd að nýju hlaðvarpi
Kæru starfsmenn útvarpsstöðvarinnar,
Ég skrifa ykkur til að kynna hugmynd að hlaðvarpi sem ég tel að myndi höfða sérstaklega til ungs fólks. Hlaðvarpið myndi fjalla um hvernig ungmenni takast á við áskoranir daglegs lífs, allt frá streitu í skóla til samfélagsmiðla, vináttu og framtíðaráætlana.
Til að ná til ungs fólks myndi ég nota stutta, líflega þætti með tónlist og húmor, auk þess sem hlustendur gætu sent inn spurningar sem yrði svarað í beinni útsendingu. Hver þáttur yrði um 30 mínútna langur og kæmi út vikulega. Þetta myndi skapa samfélagstilfinningu og hvetja unga hlustendur til að taka virkan þátt.
Gestir gætu verið þekktir íþróttamenn, tónlistarfólk og áhrifavaldar sem deila eigin reynslu af áskorunum æskuáranna. Þannig yrði hlaðvarpið bæði fræðandi og skemmtilegt.
Ég vona að þið hafið áhuga á þessari hugmynd og hlakka til að heyra frá ykkur.
Bestu kveðjur,
Jón Sigurðsson
Om oppgaveteksten: Oppgaveteksten i dette løsningsforslaget er gjengitt fra Utdanningsdirektoratets (UDIR) eksamen i Islandsk Nivå II (våren 2026). Vi gjengir oppgaveteksten bevisst, slik at du kan følge løsningen uten å veksle mellom dokumenter. Eksamensoppgaver fra offentlige myndigheter er uten opphavsrettsvern etter åndsverkloven § 14 og kan gjengis fritt. Selve løsningsforslaget, forklaringene og figurene er utarbeidet av Eksamenssett.no. Opphavsrettsbeskyttede bilder og illustrasjoner fra originaleksamen er fjernet.