Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming, og for utvalgte oppgaver viser vi eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Norsk hovedmål 10. klasse Vår 2024
Eksamen: NOR0218 | Dato: Vår 2024 | Læreplan: LK20
Oppgave 1 – Kortsvar
Oppgave: Bruk teksten «Mist mobilen!» av Hanna Bratlie. Svar på oppgave 1a, 1b og 1c.
1a: Hva er formålet med teksten «Mist mobilen!»? (2–4 setninger)
1b: Hvordan bruker Hanna Bratlie virkemidler i teksten? Underbygg svaret ditt med eksempler. (100–150 ord)
1c: Forfatteren avslutter teksten med «Mobilen skjermer oss fra virkeligheten». Hvordan argumenterer hun for dette i teksten? (100–150 ord)
Vedlegg: «Mist mobilen!» av Hanna Bratlie (Aftenposten Si;D, 2019)
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Les teksten nøye og legg merke til argumentene, eksemplene og de språklige valgene forfatteren gjør
- I 1a: Tenk på hva Bratlie vil oppnå med teksten – hva er budskapet?
- I 1b: Identifiser konkrete virkemidler (retoriske spørsmål, overdrivelse, ironi, gjentakelse, metafor) og vis med eksempler fra teksten
- I 1c: Følg argumentasjonsrekken – hvordan bygger hun opp påstanden om at mobilen skjermer oss?
Oppgave 1a – Formålet med teksten
Formålet med «Mist mobilen!» er å få leserne til å reflektere over hvor avhengige vi har blitt av mobiltelefonen, og hvordan den distraherer oss fra virkeligheten. Bratlie ønsker å bevisstgjøre oss på at mobilen ikke bare er et hjelpemiddel, men også en flukt fra stillhet og kjedsomhet. Gjennom teksten argumenterer hun for at vi bør «miste» eller «glemme» mobilen oftere for å være mer til stede i våre egne liv.
Oppgave 1b – Virkemidler
- Retoriske spørsmål: «Ville vi klart oss uten? Ville jeg funnet frem til riktig adresse?» (Bratlie) – engasjerer leseren og får oss til å tenke over egen mobilbruk
- Gjentakelse/oppramsing: Hun ramser opp hvor mobilen befinner seg – i hånden, i lommen, på bordet – for å understreke hvor allestedsnærværende den er
- Metafor: «Mobilen fungerer som et klesplagg vi aldri går uten – da føler vi oss nakne» (Bratlie) – gjør mobilavhengigheten konkret og gjenkjennelig
- Ordspill: Hun spiller på Apple-logoen ved å skrive om en daglig «dose av 'eplet'» – ordet «dose» gir samtidig assosiasjoner til avhengighet
- Kontrast: Mobilen som hjelpemiddel versus mobilen som distraksjon – viser begge sider, men argumenterer for det siste
- Ironi: Hun beskriver at vi drukner tiden i et hav av triviell informasjon – det trivialiserer innholdet vi bruker mobilen til
Eksempelsvar (oppgave 1b):
Hanna Bratlie bruker flere virkemidler for å underbygge budskapet sitt. Et sentralt virkemiddel er retoriske spørsmål som «Ville vi klart oss uten?» og «Ville jeg funnet frem til riktig adresse?», som får leseren til å reflektere over egen mobilbruk. Hun bruker også gjentakelse i innledningen, der hun ramser opp hvor mobilen befinner seg, for å understreke hvor allestedsnærværende den er. Metaforen «Mobilen fungerer som et klesplagg vi aldri går uten – da føler vi oss nakne» gjør mobilavhengigheten konkret og gjenkjennelig. I tillegg bruker Bratlie ordspill når hun skriver om en daglig «dose av 'eplet'»: «eplet» viser til Apple-logoen, mens «dose» gir assosiasjoner til avhengighet. Til slutt bruker hun ironi når hun beskriver at vi drukner tiden vår i et hav av triviell informasjon om kjendiser og produkttilbud – noe som trivialiserer innholdet vi bruker mobilen til.
Vanlig feil: Mange elever nevner virkemidler uten å forklare effekten de har. Det holder ikke å skrive «hun bruker metafor» -- du må forklare hva metaforen gjør med leseren og hvordan den underbygger budskapet. En annen typisk feil er å blande sammen virkemidler og sjangertrekk. Pass også på at du holder deg innenfor ordgrensen og prioriterer dybde framfor bredde: det er bedre å analysere tre virkemidler grundig enn fem overfladisk.
Oppgave 1c – Hvordan hun argumenterer for at mobilen skjermer oss
- Mobilen som flukt: Bratlie argumenterer for at vi bruker mobilen for å rømme fra «stillhet, dødtid og mellomrom» – altså fra øyeblikkene der vi ellers ville vært til stede i virkeligheten
- Passivitet i egen kropp: Hun peker på at mobilen «distraherer oss fra det fysiske ved oss selv» – vi forblir i hodet i stedet for å kjenne på kroppen og omgivelsene
- Morgenvaner: Vi «ser på mobilen før vi har rukket å tenke en selvstendig tanke» – den overtar tankene våre allerede fra vi våkner
- Informasjonsoverflod: Vi drukner i triviell informasjon som erstatter egne opplevelser – andres liv via sosiale medier blir viktigere enn vårt eget
- Konstruerte identiteter: Mobilen skaper digitale selvbilder på sosiale medier som erstatter den virkelige identiteten
- Avslutningen: Bratlie spør retorisk hva som gjør andres tid og opplevelser mer dyrebare enn ens egne – vi følger andres liv i stedet for å leve vårt eget
Oppgave 2 – Langsvar (velg 2a eller 2b)
Alternativ 2a: To hovedpersoner med ulike meninger
Oppgave: Skriv en tekst der to hovedpersoner står for hver sin mening om en sak. Det er kontrasten mellom de to meningene som må utgjøre hovedhandlingen. Lag overskrift selv.
Lengde: 1–2 sider (450–900 ord)
Tips til tilnærming:
- Dette er en kreativ/skjønnlitterær oppgave – du kan skrive novelle, fortelling eller dramatisk tekst
- Velg en sak der det er lett å forstå begge sider – det gjør teksten mer engasjerende
- Bruk dialog for å få fram meningene naturlig
- Vis at begge perspektivene har gyldighet – unngå å gjøre den ene til «skurken»
- Bruk kontrasten aktivt: forskjellig ordvalg, kroppsspråk og argumentasjon for de to personene
- Eksempler på temaer: by vs. bygd, tradisjon vs. modernisering, frihet vs. trygghet, teknologi vs. natur
Nøkkelpunkter:
- Kontrast som virkemiddel: La de to personene representere to ulike verdisyn eller holdninger. Kontrasten kan komme fram gjennom dialog, handlinger og tankemønstre
- Struktur: Innledning som presenterer personene og saken, oppbygging av konflikten, et klimaks eller vendepunkt, og en avslutning
- Virkemidler: Dialog, indre monolog, kontrast i språkbruk (den ene kanskje formell, den andre uformell), symbolikk, skildringer
- Avslutning: Trenger ikke ha en «vinner» – det kan være at de forstår hverandre bedre, eller at kontrasten forblir uløst
Alternativ 2b: Språklig variasjon og mangfold
Oppgave: Skriv en tekst der du reflekterer over hvordan språklig variasjon og mangfold kan bidra til positive møter med andre. Underbygg det du skriver med eksempler. Lag overskrift selv.
Lengde: 1–2 sider (450–900 ord)
Tips til tilnærming:
- Dette er en reflekterende oppgave – vis selvstendig tenkning
- Bruk konkrete eksempler: dialekter, flerspråklighet, ungdomsspråk, slang, innvandrerspråk
- Koble til forberedelsesmateriellet om dette er relevant
- Drøft: Hvordan kan språklige forskjeller skape nysgjerrighet, fellesskap og forståelse?
- Ta også opp utfordringer – språk kan skape barrierer, men oppgaven ber om positive aspekter
Nøkkelpunkter:
- Dialekter: Norske dialekter gjør at vi kan gjette hvor folk kommer fra – en åpning for samtale og kulturutveksling
- Flerspråklighet: Å høre ulike språk beriker samfunnet og gir nye perspektiver. Kodeveksling (bytte mellom språk) er et tegn på kompetanse, ikke forvirring
- Ungdomsspråk: Slang og nye uttrykk skaper tilhørighet blant unge og viser at språk er levende og i utvikling
- Forståelse og empati: Å møte andre språk og dialekter kan gjøre oss mer åpne og tolerante. Vi lærer at det finnes mange måter å uttrykke det samme på
- Identitet: Språk er en viktig del av identiteten vår. Å anerkjenne andres språk er å anerkjenne hvem de er
Vanlig feil: Mange elever skriver bare om at «mangfold er bra» uten å forklare hvordan det kan bidra til positive møter. Bruk konkrete eksempler fra eget liv eller samfunnet. En annen feil er å fokusere for mye på utfordringene (barrierer, misforståelser) selv om oppgaven ber om de positive sidene. Ta gjerne med en kort nyanse, men hold fokus på det oppgaven spør om.
Eksempelsvar (alternativ 2b, utdrag):
Språk som brobygger
Første dag på ungdomsskolen satte jeg meg ved siden av en jente som snakket annerledes enn meg. Hun sa «korsen» i stedet for «hvordan», «kansen» i stedet for «kanskje» og «eg» i stedet for «jeg». Det var Malin fra Stavanger, og dialekten hennes var som en åpen dør inn i en verden jeg ikke kjente. Jeg ble nysgjerrig. «Hva betyr 'ransen' din?» spurte jeg og pekte på sekken hennes. Hun lo og forklarte. Det var starten på et vennskap som har vart i tre år – og som begynte med at språket hennes var annerledes enn mitt.
Norge er et lite land med et uvanlig stort språklig mangfold. Vi har to offisielle skriftspråk, hundrevis av dialekter, samiske språk, kvensk og et stadig voksende antall innbyggere som snakker alt fra arabisk til polsk i tillegg til norsk. Dette mangfoldet kan virke utfordrende, men jeg mener det først og fremst er en styrke – og en kilde til positive møter mellom mennesker.
Det mest åpenbare er at språklig variasjon skaper nysgjerrighet. Når noen snakker annerledes enn deg, stopper du opp og lytter på en annen måte. Dialekter gjør at vi kan gjette hvor folk kommer fra, og det gir en naturlig samtaleåpner: «Er du fra Bergen?» eller «Jeg hører du er fra Nord-Norge!». I et samfunn der mange opplever ensomhet og isolasjon, er slike små samtaleåpnere mer verdifulle enn vi tror.
Flerspråklighet bringer enda bredere perspektiver. I klassen min har vi elever som snakker somali, urdu og polsk hjemme. Når vi jobber med oppgaver om kultur og identitet, har de erfaringer og referanser som beriker diskusjonene. Ahmed forklarte oss en gang at det finnes ord på somali for familierelasjon som ikke finnes på norsk – som et eget ord for «din mors søster» og et annet for «din fars søster». Det fikk oss til å reflektere over at språk ikke bare beskriver verden, det former hvordan vi ser den.
Ungdomsspråket vårt er i seg selv et eksempel på hvordan språklig variasjon skaper tilhørighet. Vi blander norsk med engelske uttrykk, ord fra ulike innvandrerspråk og slang som endrer seg fra år til år. Ordet «ansen» (fra arabisk, betyr «jeg lover») brukes av ungdom over hele Oslo, uavhengig av bakgrunn. Slike ord blir felleseie og viser at språklig mangfold ikke bare eksisterer side om side – det blander seg og skaper noe nytt.
Selvfølgelig kan språklige forskjeller også skape barrierer. Ikke alle forstår alle dialekter, og språkvansker kan føre til utenforskap. Men dersom vi møter variasjon med åpenhet i stedet for skepsis, kan forskjellene bli broer i stedet for murer. Å anerkjenne andres språk er å anerkjenne hvem de er – og det er kanskje det viktigste grunnlaget for ethvert positivt møte mellom mennesker.
Oppgave 3 – Langsvar med vedlegg
Oppgave: Bruk tekstene «Heime» av Synne Vo og «Jeg er et rekkehus» av Linn Skåber. Skriv en tekst der du reflekterer over tematiske likheter og bruk av virkemidler i tekstene. Bruk fagbegreper og vis til eksempler fra begge tekstene.
Lengde: 250–400 ord
Vedlegg: «Heime» av Synne Vo (sang, 2022) og «Jeg er et rekkehus» av Linn Skåber (fra Til ungdommen, 2018)
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Start med å identifisere temaene i begge tekstene – hva handler de egentlig om?
- Finn tematiske likheter: hjem/tilhørighet, identitet, oppvekst, framtid, minner
- Analyser virkemidler i begge tekstene og sammenlign dem
- Bruk fagbegreper: metafor, gjentakelse, kontrast, bildespråk, symbol, dialekt, personifikasjon
- Vis til konkrete eksempler (sitater) fra begge tekstene
- Husk kildeføring
Nøkkelpunkter:
Tematiske likheter:
- Hjem og tilhørighet: Begge tekstene handler om hva «hjem» betyr. I «Heime» er det oppvekststedet – den fysiske plassen. I «Jeg er et rekkehus» er det selve mennesket som er hjemmet – en metafor for det indre livet
- Identitet og oppvekst: Begge utforsker hvordan oppveksten former hvem vi er. Vo skriver «alt som ha forma me / og gjort me te den e e», mens rekkehuset rommer minner, drømmer og følelser
- Lengsel og framtid: Begge uttrykker en spenning mellom å bli og å reise, mellom fortid og framtid. Vos «alt e vil det e å reise vekk fra her» står mot rekkehusjegets framtidsutsikt fra loftet
- Minner: Begge viser at minner er en viktig del av hvem vi er – «kofferter med minner» hos Skåber og «den plassen e vekste upp» hos Vo
Merk: «Heime» er en sangtekst, og hele verket kan ikke gjengis pga. opphavsrett – se selve vedlegget.
Virkemidler:
- Metafor: «Jeg er et rekkehus» – hele teksten er en utvidet metafor der kroppen/sinnet er et hus med loft (drømmer), kjeller (følelser/forelskelse), rom (hverdag) og kroker (minner)
- Gjentakelse: I «Heime» gjentas refrenget med «Den plassen e vekste upp», som forsterker tilknytningen til hjemstedet
- Dialekt: «Heime» er skrevet på nordnorsk dialekt, noe som forsterker autentisiteten og tilhørigheten til hjemstedet
- Kontrast: I begge tekstene: «Heime» kontrasterer ønsket om å reise med vissheten om at man alltid hører til. Skåber kontrasterer det ytre (rekkehus som ligner hverandre) med det indre (unikt og personlig)
- Symbolikk: Rekkehuset som symbol på ungdomstiden – utvendig lik alle andre, innvendig helt unik
Eksempelsvar (oppgave 3):
Tekstene «Heime» av Synne Vo og «Jeg er et rekkehus» av Linn Skåber handler begge om hjem, identitet og tilhørighet, men de nærmer seg temaet på ulike måter og med ulike virkemidler.
Den tydeligste tematiske likheten er at begge tekstene utforsker hva «hjem» betyr. I «Heime» er hjemmet det fysiske oppvekststedet, plassen jeget vokste opp på, som har formet hvem hun er. Sangteksten formidler at hjemstedet alltid vil følge henne, uansett hvor hun drar. I «Jeg er et rekkehus» er metaforen annerledes: Her er mennesket selv et hjem, med loft, kjeller og rom som representerer drømmer, følelser og hverdag. Likevel handler begge tekstene om det samme: at vår identitet er bygget av minner, opplevelser og tilhørighet.
En annen likhet er spenningen mellom å bli og å reise. Vo formidler et ønske om å komme seg vekk, men innser at hjemstedet alltid vil være en del av henne. Hos Skåber ser jeget ut fra loftet mot drømmer om fjerne reisemål, men har samtidig kofferter med minner stablet i krokene. Begge tekstene viser at ungdom står i et spenningsfelt mellom fortid og framtid.
Når det gjelder virkemidler, er den mest iøynefallende forskjellen at Skåbers tekst er bygget på en utvidet metafor der hele mennesket er et rekkehus. Loftet representerer drømmer og framtidsutsikter, kjelleren symboliserer forelskelse og sterke følelser, og de mørke krokene er minner. Vo bruker i stedet gjentakelse som sitt sentrale virkemiddel – refrenget hamrer fast budskapet om tilhørighet. Dialektbruken i «Heime» forsterker også autentisiteten og tilknytningen til hjemstedet.
Begge tekstene bruker kontrast effektivt. Skåber kontrasterer det ytre – rekkehus som ser like ut utenfra, med hekk og fasade – med det rike, unike indre livet. Vo kontrasterer ønsket om å reise med vissheten om at oppvekststedet alltid vil være hjemme. Gjennom ulike virkemidler formidler begge det samme budskapet: at hvem vi er, er uløselig knyttet til hvor vi kommer fra og hva vi bærer med oss.
Vanlig feil: Mange skriver om den ene teksten i sin helhet og deretter den andre, uten å sammenligne underveis. Oppgaven ber om tematiske likheter og virkemiddelbruk i begge tekstene -- organiser svaret tematisk, ikke tekst for tekst. En annen vanlig svakhet er å bruke fagbegreper uten å forklare dem. Skriv for eksempel ikke bare «Vo bruker gjentakelse», men forklar hva som gjentas og hvilken virkning det har. Pass også på å bruke konkrete sitater fra begge vedleggene som belegg.
Generelle tips til eksamen i norsk hovedmål 10. klasse:
- Les oppgaveteksten nøye – svar på det du blir bedt om, og pass på å dekke alle deloppgaver.
- For kortsvar (oppgave 1): Vær presis og hold deg innenfor anbefalt lengde. Bruk eksempler fra vedlegget.
- For langsvar (oppgave 2 og 3): Strukturer teksten tydelig med innledning, hoveddel og avslutning.
- Bruk fagbegreper der det er relevant, men forklar dem gjerne kort.
- Vis selvstendig tenkning og egne refleksjoner – ikke bare referer.
- Les korrektur til slutt – sjekk rettskriving, tegnsetting og at teksten henger godt sammen.