Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming, nøkkelpunkter og eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Norsk hovedmål 10. klasse Vår 2026
Eksamen: NOR0218 | Dato: Vår 2026 | Læreplan: LK20 | Varighet: 5 timer
Hva sensorene ser etter:
- Svar på oppgaven: At du faktisk svarer på det som blir spurt om, ikke skriver om noe i nærheten
- Tekstforståelse: Evne til å hente ut hovedinnhold, formål og virkemidler fra vedleggene
- Språk og fagbegreper: Riktig bruk av norskfaglige begreper (virkemidler, sjanger, komposisjon, sammenligning, metafor osv.)
- Struktur: Tydelig innledning, hoveddel og avslutning. Logisk oppbygging og gode avsnitt
- Formalia: Rettskriving, tegnsetting, kildehenvisning og presis setningsoppbygging
- Originalitet/selvstendighet: Egne refleksjoner, ikke bare gjenfortelling av tekstene
Oppgave 1 – Kortsvar (Kristin Lavransdatter)
Vedlegg:
Vedlegg 1: «– Det gjør livet ditt bedre å lese Kristin Lavransdatter» (forskning.no, 2023)
Vedlegg 2: «Min sommer med Kristin Lavransdatter» (Aschehoug)
1a: Hva er formålet med teksten «Min sommer med Kristin Lavransdatter»? (2–4 setninger)
1b: Hvorfor er trilogien om Kristin Lavransdatter fremdeles aktuell? Begrunn med eksempler fra begge tekstene. (50–100 ord)
1c: Forklar hva sitatet «Jeg møtte Kristin Lavransdatter en sommerdag i 2019» kan bety, og hvilke virkemidler forfatteren bruker for å beskrive sitt møte med Kristin. Bruk fagbegreper. (100–150 ord)
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Les begge vedlegg nøye og noter formål, hovedbudskap og virkemidler før du skriver
- I 1a: Tenk «hvorfor er teksten skrevet?» – informere, anbefale, formidle leseopplevelse?
- I 1b: Hent eksempler fra begge tekstene – det er et eksplisitt krav
- I 1c: Bruk fagbegreper som metafor, personifisering, kontrast, billedlig språk, jeg-form, sansebilder
- Hold deg innenfor anbefalt lengde – overdrevent lange svar trekker ned
Oppgave 1a – Formålet med «Min sommer med Kristin Lavransdatter»
Formålet med teksten er todelt: forfatteren vil dele sin personlige leseopplevelse med Sigrid Undsets trilogi, og samtidig anbefale og vekke leselyst hos andre. Teksten er publisert av forlaget Aschehoug, og fungerer derfor også som en formidlings- og markedsføringstekst som skal gjøre den klassiske romanen tilgjengelig og relevant for nye lesere.
Eksempelsvar (oppgave 1a):
Formålet med teksten «Min sommer med Kristin Lavransdatter» er å formidle forfatterens personlige leseopplevelse av Sigrid Undsets trilogi, og samtidig anbefale boka til nye lesere. Siden teksten er publisert av forlaget Aschehoug, fungerer den også som en formidlings- og markedsføringstekst som skal vise at en hundre år gammel klassiker fortsatt er aktuell.
Oppgave 1b – Hvorfor trilogien er aktuell
- Eksistensielle erfaringer: I forskning.no-teksten påpekes det at boka «formidler eksistensielle erfaringer på en måte som savner sidestykke i verdenslitteraturen» – temaer som kjærlighet, valg, skyld og død er like aktuelle i dag
- Sterk kvinneskikkelse: Kristin går mot familiens og samfunnets regler for å få mannen hun elsker – et tema som taler til moderne lesere
- Fortsatt levende formidling: Boka leses, høres som lydbok, og sees på film og scener i dag
- Personlig relevans: Aschehoug-teksten viser at en moderne leser «møter» Kristin og kjenner seg igjen – det understreker at karakteren fortsatt taler til oss
- Sanselighet og frodighet: Undsets rike språk og virkelighetsnære skildringer gjør at leseopplevelsen fortsatt er sterk
Eksempelsvar (oppgave 1b):
Trilogien om Kristin Lavransdatter er fremdeles aktuell fordi den behandler tidløse temaer på en kraftfull måte. I teksten fra forskning.no står det at boka «formidler eksistensielle erfaringer på en måte som savner sidestykke i verdenslitteraturen». Kjærlighet, valg, opprør mot familien og samfunnets normer er temaer som taler til moderne lesere like sterkt i dag. I Aschehoug-teksten ser vi hvordan en moderne leser «møter» Kristin som en levende person, noe som viser at karakteren fortsatt griper oss. I tillegg leses boka som lydbok og vises på film og scener, noe som holder verket aktuelt for nye generasjoner.
Oppgave 1c – Tolkning av sitatet og virkemidler
Tolkning av sitatet «Jeg møtte Kristin Lavransdatter en sommerdag i 2019»:
- Sitatet skal forstås billedlig, ikke bokstavelig. Forfatteren mener at hun for første gang virkelig opplevde Kristin gjennom lesningen
- «Møte» brukes som en metafor for den intense leseopplevelsen der karakterer føles like levende som ekte mennesker
- Tidsangivelsen «en sommerdag i 2019» gir et personlig og konkret preg – som om hun husker et virkelig møte
Fagbegreper og virkemidler:
- Personifisering: Den fiktive karakteren behandles som en virkelig person hun møter
- Metafor: «Møtet» er en metafor for en sterk leseopplevelse
- Jeg-form/førstepersonsforteller: Skaper nærhet og autentisitet
- Konkrete sansebilder: «Sommerdag i 2019» plasserer opplevelsen i en sanselig kontekst
- Personlig stil: Tittel og åpning er subjektiv og inviterer leseren inn i forfatterens følelsesverden
Eksempelsvar (oppgave 1c):
Sitatet «Jeg møtte Kristin Lavransdatter en sommerdag i 2019» skal forstås billedlig, ikke bokstavelig. Forfatteren har ikke truffet Kristin som en virkelig person, men har gjennom lesningen opplevd henne så sterkt at det føles som et reelt møte. Dette er et tydelig eksempel på en metafor, der «møtet» står for den intense leseopplevelsen. Samtidig bruker forfatteren personifisering ved å behandle den fiktive karakteren som om hun var en virkelig venn man kan møte og bli kjent med.
Forfatteren bruker også jeg-form (førstepersonsforteller), noe som gir teksten et personlig og nært preg. Den konkrete tidsangivelsen «en sommerdag i 2019» fungerer som et sansebilde som gir opplevelsen autentisitet, som om hun husker en virkelig hendelse. Til sammen skaper disse virkemidlene en personlig og inviterende stil som trekker leseren inn i forfatterens leseopplevelse av Sigrid Undsets klassiker.
Vanlig feil: Mange elever tolker sitatet bokstavelig, eller glemmer å bruke fagbegreper. Husk at oppgaven eksplisitt ber om fagbegreper – uten dem mister du poeng. Vis at du kan navnsette virkemidlene (metafor, personifisering, sansebilder) og forklar hva de gjør med teksten.
Oppgave 2 – Langsvar (velg 2a eller 2b)
Du må velge ett av to alternativer:
2a: Skriv en tekst der du reflekterer over hvordan språklig variasjon kan forme identiteten vår og styrke fellesskapet mellom mennesker. (450–900 ord)
2b: Skriv en tekst der hovedpersonen får møte forbildet sitt og de to har en interessant dag sammen. Teksten må ha tydelig spenningsoppbygging og en overraskende slutt. (450–900 ord)
Alternativ 2a: Språklig variasjon, identitet og fellesskap
Tips til tilnærming:
- Dette er en reflekterende tekst – ikke en fortelling. Du skal tenke høyt og vise selvstendige refleksjoner
- Bruk fagbegreper: dialekt, sosiolekt, idiolekt, etnolekt, talemål, skriftspråk, kodeveksling, bokmål, nynorsk, samisk, kvensk, romani
- Vis ulike sider: språk som identitetsmarkør, men også som inkluderingsverktøy
- Bruk konkrete eksempler – egne erfaringer, kjendiser, mediepersonligheter, samfunnstrender
- Strukturer i innledning, hoveddel (2–4 avsnitt med ulike vinkler) og avslutning
Nøkkelpunkter:
- Dialekt og identitet: Dialekt forteller hvor du kommer fra. Nordlendinger, trøndere, sørlendinger og østlendinger har sterke identitetsbånd til talemålet sitt
- Sosiolekt: Språket forteller også noe om sosial bakgrunn, utdanning, yrke og generasjon
- Multietnolekt («kebabnorsk»): Unges blandingsspråk i flerkulturelle miljøer kan både skille og samle
- To skriftspråk: Bokmål og nynorsk er en del av norsk identitet. Mange føler sterkt tilhørighet til sitt skriftspråk
- Minoritetsspråk: Samisk, kvensk og romani gir minoriteter identitet og fellesskap, men er truet
- Kodeveksling: Mange skifter språk eller dialekt etter situasjon – det viser at språk er fleksibelt og kontekstavhengig
- Fellesskap: Å snakke samme språk eller dialekt skaper umiddelbar tilhørighet («vi-følelse»)
- Utfordringer: Språklig variasjon kan også føre til utenforskap og fordommer (jf. dialektdiskriminering)
Eksempel på åpning (alternativ 2a):
Stemmer i et mangfoldig Norge
«Æ e fra Bodø, æ», sier kompisen min hver gang noen spør. Han kunne sagt «jeg er fra Bodø», men dialekten er ikke bare ord – den er hvem han er. I Norge har vi et språkmangfold som er ganske unikt: to skriftspråk, hundrevis av dialekter, samisk, kvensk og en stadig voksende multietnolekt blant unge i byene. Språket vårt forteller hvor vi kommer fra, hvem vi vil være – og hvem vi hører til.
Eksempel på avslutning (alternativ 2a):
Språklig variasjon er ikke et problem som skal løses, men en rikdom vi må verne om. Dialekten min, sidemålet ditt, kebabnorsken til naboen og samisken til moren hennes – alt sammen er biter av det samme bildet. Når vi lytter til hverandres stemmer uten å dømme, oppdager vi at språket både kan vise hvem vi er, og minne oss på hvor mye vi har felles.
Alternativ 2b: Møtet med forbildet
Tips til tilnærming:
- Dette er en skjønnlitterær fortelling – bruk fortellergrep og virkemidler bevisst
- Tre eksplisitte krav: (1) hovedpersonen møter forbildet, (2) tydelig spenningsoppbygging, (3) overraskende slutt
- «Vis, ikke fortell»: beskriv følelser gjennom handlinger, sanseinntrykk og dialog
- Bruk virkemidler: indre monolog, kontrast, sammenligning, metaforer, gjentakelser, korte setninger for å skape spenning
- Velg et forbilde elever kan kjenne seg igjen i: idrettsutøver, artist, forfatter, YouTuber, familielegende
- Den overraskende slutten kan være: forbildet er ikke hva hovedpersonen forventet, hovedpersonen viser seg å være forbildets forbilde, hele dagen var en drøm, forbildet trenger hjelp av hovedpersonen
Nøkkelpunkter (struktur for fortelling):
- Innledning (in medias res eller scenisk): Plasser leseren midt i situasjonen eller skap forventning
- Spenningsoppbygging: Bygg gradvis – fra forventning, til møte, til konflikt eller dilemma
- Klimaks: Det øyeblikket dagen «vipper» og hovedpersonen lærer noe om seg selv eller forbildet
- Overraskende slutt: Vri på leserens forventninger – ikke en klisjé («det var bare en drøm» er overbrukt)
- Karakterutvikling: Hovedpersonen bør være forandret på slutten
Eksempel på åpning (alternativ 2b):
Dagen jeg traff Karsten Warholm
Hendene mine var klamme. Treningsdrakta klistret seg til ryggen, og blikket flakket fra dørstokken på Bislett til den lange korridoren der lyset blinket grønt. Han skulle komme nå. Forbildet mitt. Mannen jeg hadde sett løpe over hekker i timevis på YouTube – så mange ganger at musklene mine kunne bevegelsen utenat. Likevel hadde jeg aldri klart å løpe mer enn 800 meter uten å gi opp.
«Du er sikker på at du vil møte ham?» hvisket trener Lise. Jeg nikket. Det var en løgn.
Tips til overraskende slutt (alternativ 2b):
Vri på det forventede. Noen muligheter:
- Forbildet viser seg å være helt vanlig – og det er nettopp det som inspirerer hovedpersonen mest
- Hovedpersonen oppdager at forbildet sliter med samme tvil som henne selv
- Det er hovedpersonen som ender opp med å lære forbildet noe
- Forbildet ber hovedpersonen om hjelp – og rollene bytter
- En liten detalj avsløres helt til slutt som omskriver alt vi har lest (men ikke billig «alt var en drøm»)
Vanlig feil i 2b: Mange elever skriver fortellinger uten reell spenning – det er bare hendelser som følger etter hverandre uten dramaturgi. Husk: spenning skapes gjennom indre konflikt, forventninger som brytes, tidspress, eller noe som står på spill. Og den overraskende slutten må føles ærlig, ikke konstruert.
Oppgave 3 – Langsvar med to vedlegg (Poesi og tid)
Vedlegg:
Vedlegg 1: «Poesiens påvirkning» av Pernille Mo
Vedlegg 2: sangteksten «Emelie» av Emelie Hollow
Oppgave: Skriv en tekst der du forklarer hva de to tekstene handler om, og hvordan temaet tid kommer fram i begge tekstene. Reflekter over hvordan poesi kan påvirke mennesker på ulike måter i hverdagen. Bruk fagbegreper og begrunn svaret ditt.
Lengde: 350–500 ord
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Oppgaven har tre tydelige deler: (1) hva tekstene handler om, (2) hvordan tid kommer fram, (3) refleksjon over poesiens påvirkning. Alle tre må dekkes!
- Bruk lyriske/litterære fagbegreper: lyrikk, sangtekst, billedspråk, metafor, personifisering, gjentakelse, kontrast, rytme, strofe, motiv, tema, tone
- Vis at du kan sammenligne to ulike sjangrer (essay/refleksjonstekst vs. sangtekst)
- Strukturer svaret tydelig – kanskje med tre hoveddeler som speiler oppgaven
- Refleksjonen til slutt må være selvstendig, ikke bare gjenfortelling
Hva tekstene handler om:
- «Poesiens påvirkning» (Pernille Mo): En reflekterende tekst om hvordan poesi er overalt rundt oss – i hverdagens detaljer som kaffekoppen, blomstene som visner, musikken vi hører. Poesi som «evnen til å legge merke til ting» og som «ledsager i livet». Teksten argumenterer for at poesi er livsviktig og tilgjengelig overalt
- «Emelie» (Emelie Hollow): En sangtekst (popsang) som handler om refleksjoner over eget liv, identitet og tid. Sangeren ser tilbake på seg selv og hvordan tiden har formet henne – et personlig og introspektivt portrett
Hvordan temaet tid kommer fram:
- I «Poesiens påvirkning»:
- Eksplisitt: «Alt tar slutt» – blomstene som visner etter fire dager
- «Ingenting varer evig» – tingenes uforutsigbare levetid
- Tid som forsvinner: Alexander Fallos dikt «Men alt gikk så fort / Husker du» trekker leseren tilbake i tid
- Pause i tiden: poesien skaper øyeblikk av stillhet og refleksjon midt i en hektisk hverdag
- Kontrast nåtid/fortid: leseren blir «sendt tilbake i tid til en gang, en sommer, en person man elsket»
- I «Emelie»:
- Tid som perspektiv: sangeren ser tilbake på seg selv som yngre
- Refleksjon over forandring: hvem har hun blitt over tid?
- Tid som modning: erfaringer som har formet henne
- Nostalgi og minner: typiske trekk i popmusikk om å vokse opp
- Felles: Begge tekstene viser hvordan tid både er noe vi mister (forgjengelighet) og noe vi henter tilbake (gjennom minner og kunst)
Hvordan poesi kan påvirke i hverdagen:
- Skaper pauser i en hektisk hverdag: Korte dikt på Instagram, sangtekster på øret – treffer mellom møter, busskøer og skoletimer
- Aktiverer minner og følelser: Få ord kan sende oss tilbake til et bestemt øyeblikk eller person
- Tilgjengelig overalt: Musikk, dikt på sosiale medier, sangtekster – poesi har flyttet ut av bøkene og inn i hverdagen
- Hjelper oss å «legge merke til»: Som Pernille Mo skriver – poesi skjerper blikket for det hverdagslige
- Bygger felleskap: Sangtekster vi alle kan, dikt som deles på TikTok, gir oss noe felles
- Gir trøst og ledsagelse: Når livet er vanskelig, kan ordene være «en god venn, en bestemor med gode råd»
Eksempelsvar (oppgave 3, 380 ord):
Tid og toner – poesien i hverdagen
De to tekstene «Poesiens påvirkning» av Pernille Mo og sangteksten «Emelie» av Emelie Hollow viser hvordan lyrikken kan ta plass i hverdagen vår på ulike måter. Mos tekst er en refleksjon om hva poesi egentlig er – nemlig «evnen til å legge merke til ting» – og argumenterer for at poesien er overalt, fra dampende kaffekopper til musikk vi hører på vei til skolen. «Emelie» er derimot en sangtekst der artisten ser tilbake på seg selv og reflekterer over hvem hun har blitt. Selv om de to tekstene representerer ulike sjangrer, et reflekterende essay og en popsang, deler de et felles motiv: tid.
I «Poesiens påvirkning» kommer temaet tid tydelig fram gjennom flere virkemidler. Mo bruker personifisering når blomstene «forteller» oss at «alt tar slutt», og dette skaper en stillhet rundt forgjengelighet. Hun siterer også Alexander Fallos dikt – «Men alt gikk så fort / Husker du» – som med få ord sender leseren tilbake til en sommer eller en person man har elsket. Tid blir slik både noe som forsvinner og noe vi kan hente tilbake gjennom poesien. I «Emelie» kommer tid fram som et perspektiv: sangeren ser på sitt yngre jeg og reflekterer over hvordan hun har endret seg. Gjennom gjentakelse av navnet og en personlig, jeg-formet tone skaper teksten en sterk nostalgi.
Når jeg leser disse tekstene sammen, blir jeg minnet om hvor mye poesi finnes i hverdagen min, uten at jeg alltid tenker over det. En sangtekst som spilles på bussen, et kort dikt jeg scroller forbi på Instagram, eller en linje i en bok – alt dette er poesi som påvirker meg. Som Mo skriver, fungerer poesien som en «ledsager i livet». Den hjelper oss å sette ord på følelser vi ikke alltid klarer å forklare selv, og skaper pauser i en hektisk hverdag full av skjermer og varsler.
Slik viser de to tekstene at poesi ikke bare hører hjemme i diktbøker, men i hverdagen vår – i kaffekopper, i sanger og i øyeblikkene vi tar oss tid til å legge merke til. Kanskje er nettopp det poesiens viktigste oppgave: å minne oss på å være til stede i tiden vi har.
Vanlig feil: Mange elever skriver om kun én av tekstene grundig, og overflatisk om den andre. Oppgaven krever balansert behandling av begge. En annen vanlig feil er å glemme refleksjonen til slutt – den er en egen del av oppgaven. Husk også fagbegreper: bare å si at «teksten er poetisk» er for vagt – navngi virkemidlene (metafor, personifisering, gjentakelse osv.).
Oppgave 4 – Innlevering
Oppgave 4: Last opp dokumentet ditt med alle svarene samlet i én PDF-fil.
Husk:
- Samle alle svarene i ett dokument før du laster opp
- Lagre som PDF
- Bruk kandidatnummeret som filnavn – ikke navnet ditt
- Skriv heller ikke navnet ditt i selve dokumentet (anonym sensur)
- Sett av minst 15–20 minutter til siste korrektur og opplasting
Generelle tips til eksamen i norsk hovedmål 10. klasse (NOR0218):
- Tidsstyring (5 timer): Bruk ca. 45 min på oppgave 1, 90 min på oppgave 2, 75 min på oppgave 3, og 30 min på korrektur og innlevering
- Les alle oppgavene først for å danne deg et bilde av helheten, og planlegg rekkefølgen du jobber i
- Skriv stikkord og disposisjon før du begynner på de lange oppgavene
- Fagbegreper er gull verdt – sensorene leter etter at du kan bruke dem riktig (virkemidler, sjanger, komposisjon, dialekt, sosiolekt, metafor osv.)
- Vis selvstendighet: Egne refleksjoner er viktigere enn lange gjenfortellinger av vedleggene
- Kildehenvisninger: Henvis til vedleggene (f.eks. «I vedlegg 1 skriver Mo at...»). Du trenger ikke full litteraturliste, men vis at du forholder deg til tekstene
- Hold deg innenfor anbefalt lengde: Tegnsetting, struktur og presisjon teller mer enn ordtelling
- Korrekturles til slutt: Rettskriving, tegnsetting, gjentakelser og avsnittsdeling – små ting kan løfte teksten et helt nivå
- Vær ærlig: Ikke bruk KI til å generere innhold – det er forbudt og blir oppdaget i plagiatkontroll