Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi tips og sentrale punkter. Det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
📋 Sensorens fokus (LK20 NOR01-07 / NOR1267):
- Innhold — fagkunnskap, forståelse av tekst, relevante eksempler og sitat
- Oppbygning — innledning, hoveddel med klar progresjon, avslutning
- Språk — presist fagspråk, godt språkflyt, korrekt rettskriving og tegnsetting
- Sjangerkompetanse — følg sjangertrekk for valgt oppgave (essay, fagartikkel, retorisk analyse, litterær tolkning)
- Bruk av vedlegg/kilder — aktiv bruk av tekstvedlegg med korte sitat (2–5 ord) som belegg
- Etterrettelig kildebruk (KM8) — oppgi alltid kilder du henviser til
⏰ Tidsplan for 5-timers eksamen:
| Aktivitet | Tid |
|---|
| Les vedleggshefte og oppgaver, velg langsvar-oppgave | 30 min |
| Oppgave 1 — Kortsvar (~30 %, 250–300 ord) | 45 min |
| Pause + skriv disposisjon for langsvar | 15 min |
| Oppgave 2 — Langsvar (~70 %, 1500–2500 ord) | 3 timer |
| Korrektur, sjekk struktur, kildebruk, formelle krav | 30 min |
Tips: Skriv kort disposisjon FØR du begynner langsvar — det sparer tid og gir struktur. Hold deg innenfor anbefalt ordmengde (sensor stopper ofte ved overskridelse).
💡 Strategi per oppgavetype:
- Kortsvar (250–300 ord): Identifiser 3–4 sentrale virkemidler. Forklar BÅDE hva og hvilken funksjon de har. Korte sitat som belegg.
- Litterær tolkning/analyse: Tese → analyse → sammenligning eller kontekstualisering → konklusjon. Knytt til litteraturhistorisk periode (KM1, KM2).
- Retorisk analyse: Retorisk situasjon (avsender, mottaker, kairos) → appellformer (etos/patos/logos) → virkemidler → vurdering av effekt (KM7).
- Essay: Reflekterende, utforskende stil. Personlig stemme + fagstoff. Ikke konkludér for hardt — essay drøfter (KM3).
- Sammenligning: Tematisk eller estetisk sammenligning av 2 tekster. Bruk gjennomgående sammenligningskriterier (KM4).
Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 Vår 2023
Eksamen: NOR1267 | Dato: Vår 2023 | Læreplan: LK20
Struktur: Alle svarer på oppgave 1 (kortsvar) + én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgave 1 – kortsvar (250–300 ord)
Oppgave: Gjør rede for hvordan Lionel Messi blir framstilt i det vedlagte diktet. Bruk relevant fagspråk og konkrete eksempler fra tekstvedlegget.
Vedlegg: «Gracias, Lionel» av Frode Grytten (2022) – hyllestdikt til Lionel Messi etter VM-finalen i Qatar. Publisert på tv2.no 18.12.2022.
Tips:
- «Gjør rede for» = forklare faglig, ikke drøfte.
- Velg ut sentrale virkemidler og belegg med korte sitater.
- Diktet er på nynorsk i fritt vers – kommenter dette.
Sentrale punkter:
- Geni og menneske: Messi framstilles både som en overmenneskelig fotballspiller med skapermakt over fotballbanen (religiøst skapermotiv) og som en jordnær, hverdagslig figur. Kontrasten mellom det opphøyde og det hverdagslige er bærende.
- Metaforer: Naturbilder med vær- og elementmetaforer (regn, vind) gjør Messi lett og elementær. Det religiøse skaperbilledspråket hever spilleren til mytisk nivå.
- Anafor og gjentakelse: Gjentakende anaforer som starter strofer likt skaper rytme og en besvergende, salmeaktig kvalitet — diktet bruker takk-motivet som retorisk grunntone.
- Naboguten-motivet: Bildet av Messi som «naboguten» framstiller stjernen som en hverdagslig helt — en av oss.
- Flerspråklig avslutning: Avslutningen ramser opp takk på flere språk (fransk, engelsk, norsk, spansk) og understreker Messi som globalt fenomen som forener mennesker på tvers av språk.
- Form og innhold: Den enkle formen (nynorsk, fritt vers, muntlig tone) speiler framstillingen av Messi som enkel mann – storheten ligger i det nære.
Vanlig feil: Å gjenfortelle dikthandlingen uten å peke på virkemidler. Spørsmålet er hvordan Messi framstilles.
Oppgave 2 – langsvar (fagartikkel)
Oppgave: Skriv en fagartikkel der du gjør rede for modernistiske trekk i de vedlagte diktene og drøfter hvordan tekstene er samfunnskritiske. Bruk konkrete eksempler.
Vedlegg 1: «Rulle rundt –» av Rolf Jacobsen, fra Pusteøvelse (1975).
Vedlegg 2: Carl Frode Tiller: Det framande landet (2022). Utdrag fra langdikt.
Tips:
- To-delt: (1) modernistiske trekk, (2) drøft samfunnskritikken.
- Modernistiske trekk: fritt vers, fragmentering, sivilisasjonskritikk, brudd med tradisjon.
- Tekstene er skrevet med 47 års mellomrom – fra industrikritikk til digital/individualismekritikk.
Sentrale punkter:
- Jacobsen – modernistiske trekk: Fritt vers, anaforiske gjentakelser knyttet til forbruksglede, åpen slutt med «osv.»-formulering, og hjul-metaforikk som uttrykker fremmedgjøring og mekanisering av mennesket.
- Jacobsens samfunnskritikk: Forbruk og industri reduserer mennesket. Barn beskrives som overlatt til seg selv, gamle marginaliseres – isolasjon i den moderne by.
- Tiller – modernistiske trekk: Langdikt, frie vers, intertekstualitet (han siterer Thatchers utsagn om at samfunnet ikke eksisterer, med versaler for retorisk tyngde), montasje av varemerker (Amazon, Wizz Air, Facebook), og direkte henvendelse til en farsfigur som karakteriseres som postmodernist.
- Tillers samfunnskritikk: Individualisering, sosiale medier, nyliberalisme – diktet kontrasterer et utelukkende «eg» mot fraværet av et fellesskap-«vi», typografisk forsterket gjennom versaler på pronomenet. Generasjonskonflikt: faren postmodernist, datteren aktivist.
- Sammenligning: Begge kritiserer oppløsningen av fellesskap. Jacobsen distansert og observerende, Tiller konfronterende og direkte.
- Konklusjon: Modernistisk samfunnskritikk har flyttet fra industri til digitalisering, men grunnproblemet – tap av fellesskap – består.
Oppgave 3 – langsvar (retorisk analyse)
Oppgave: Gjør kort rede for den retoriske situasjonen og analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken og eksempler fra tekstvedlegget.
Vedlegg: Annonse fra Equinor (høsten 2022) med ordspill rundt Troll-feltet og uttrykket «tro på troll». Del av kampanje for 50-årsjubileet.
Tips:
- Retorisk situasjon: avsender (Equinor, statseid 67 %), mottaker (norske borgere), kairos (klimakrise + gasskrise etter Russlands invasjon).
- Etos er kjernen – Equinor må forsvare olje/gass i grønt skifte.
- Vurder kritisk – greenwashing-dimensjon.
Sentrale punkter:
- Etos: Bygges gjennom historiefortelling om Troll-feltet – med romfartsmetaforer for avstanden mellom plattformfot og topp, 656.000 tonn betong, høyeste byggverk noen gang flyttet. Tekniske detaljer = kompetanseetos.
- Logos: En tredelt ja-struktur ramser opp tre konkrete bidrag: gassleveranser med lave produksjonsutslipp, hydrogen/ammoniakk-framtid, CO₂-fangst.
- Patos: Norsk stolthet (17. mai-plassering, ingeniørkunst). Annonsens avsluttende slagord appellerer til nasjonalt fellesskap og dugnadsånd, og knytter felles innsats til klimaløsninger.
- Ordspill: Tittelens kobling mellom gassfeltnavnet Troll og uttrykket «å tro på troll» skaper en avvæpnende dobbeltbetydning (tro på feltet / barnlig eventyrtro).
- Retoriske spørsmål: Annonsen stiller åpne spørsmål om Trolls framtid og rolle, som inviterer leseren inn og lar annonsen selv levere svaret.
- Kritisk vurdering: Selektiv informasjon – formuleringen om lave produksjonsutslipp gjelder utvinning, ikke forbrenning. Greenwashing-strategi som glatter over motsetninger.
Oppgave 4 – langsvar (essay)
Oppgave: Skriv et essay der du utforsker og reflekterer over innholdet i tekstvedleggene.
Vedlegg 1: «Skilsmisseboken – en overlevelsesguide» av Sanna Sarromaa (2019). Utdrag om skilsmissens historie i Norge.
Vedlegg 2: «Egne barn» av Trude Marstein (2022). Romanutdrag.
Tips:
- Essay = utforskende, ikke argumenterende.
- Tema: ekteskap, skilsmisse, stefamilier, kvinneroller før og nå.
- Veksel mellom kunnskap (Sarromaas historie), idéer og egne erfaringer.
Sentrale tråder:
- Sarromaa: Skilsmisse var marginalt fenomen før 1900-tallet (syv ektepar i året på 1870-tallet). Historisk kontekst: Reformasjonen, Luthers syn, kvinners økonomiske avhengighet.
- Marstein: Moderne sammensatt familie – Anja, eksmannen Ivar, hans nye samboer Solveig, fellesbarna. Solveigs onde stemor vs. hennes egen bevisste bonusmor-praksis.
- Mulige refleksjonstråder:
- Noras arv (Ibsens Et dukkehjem) – kvinners selvrealisering.
- Fra arketype (onde stemor) til nyspråk («bonusmor»).
- Stefamilier som ny normaltilstand.
- Egne erfaringer eller observasjoner.
- Form: Personlig stemme, åpne spørsmål, vekslinger mellom historie og samtid.
Generelle tips til norsk hovedmål VG3:
- Bruk fagbegreper aktivt og presist.
- Hold deg innenfor 250–300 ord på kortsvaret.
- Vis selvstendig tenkning.
- Bruk vedleggene aktivt med korte sitater.
- Oppgi kilder.
🎯 Karakterskillet 4 → 6:
| 4 (god) | 6 (svært god) |
|---|
| Kjenner og bruker 3–4 fagbegreper riktig |
Bruker 6+ fagbegreper presist og knytter til funksjon i teksten |
| Beskriver tekstens innhold |
Tolker og drøfter — flere lesninger, kontekstualisering, kritisk refleksjon |
| Refererer til vedlegg uten direkte sitat |
Bruker korte presise sitat (2–5 ord) som belegg for analysen |
| Klar struktur, men kan være ensidig |
Tydelig disposisjon med innledning, hoveddel, avslutning + sammenheng |
| Sjangerkrav stort sett oppfylt |
Beheriker sjangeren — språk, stemme, struktur passer perfekt |
| Kildebruk er der men kan mangle presisjon |
Etterrettelig kildebruk (KM8) — alle henvisninger er korrekt oppsatt |
| Få språklige feil, men noen virrer |
Presis språkføring uten formelle feil. Variasjon i setningsbygning og ordvalg. |
⚠️ Vanlige feil å unngå:
- Bare navngi virkemidler («Eikemo bruker personifikasjon») uten å forklare funksjon
- Gjenfortelle teksten i stedet for å analysere/tolke den
- Ikke bruke vedlegg fra forberedelsesdelen aktivt — sensor sjekker dette
- Glemme korte sitat som belegg — analysen blir påståelig uten dokumentasjon
- Skrive over anbefalt ordmengde — sensor stopper ofte ved overskridelse
- Velge sjanger uten å beherske den — bedre å velge en sjanger du er trygg på
- Glemme litterær-historisk kontekst i tolkninger (KM1, KM2)
- Mangelfull kildebruk — kommer alltid med på sensors helhetsvurdering
- Skrive i feil målform — eksamen er på bokmål for hovedmål-eksamen
- Forveksle etos/patos/logos eller bruke begrepene løselig