Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi tips og sentrale punkter. Det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
📋 Sensorens fokus (LK20 NOR01-07 / NOR1267):
- Innhold — fagkunnskap, forståelse av tekst, relevante eksempler og sitat
- Oppbygning — innledning, hoveddel med klar progresjon, avslutning
- Språk — presist fagspråk, godt språkflyt, korrekt rettskriving og tegnsetting
- Sjangerkompetanse — følg sjangertrekk for valgt oppgave (essay, fagartikkel, retorisk analyse, litterær tolkning)
- Bruk av vedlegg/kilder — aktiv bruk av tekstvedlegg med korte sitat (2–5 ord) som belegg
- Etterrettelig kildebruk (KM8) — oppgi alltid kilder du henviser til
⏰ Tidsplan for 5-timers eksamen:
| Aktivitet | Tid |
|---|
| Les vedleggshefte og oppgaver, velg langsvar-oppgave | 30 min |
| Oppgave 1 — Kortsvar (~30 %, 250–300 ord) | 45 min |
| Pause + skriv disposisjon for langsvar | 15 min |
| Oppgave 2 — Langsvar (~70 %, 1500–2500 ord) | 3 timer |
| Korrektur, sjekk struktur, kildebruk, formelle krav | 30 min |
Tips: Skriv kort disposisjon FØR du begynner langsvar — det sparer tid og gir struktur. Hold deg innenfor anbefalt ordmengde (sensor stopper ofte ved overskridelse).
💡 Strategi per oppgavetype:
- Kortsvar (250–300 ord): Identifiser 3–4 sentrale virkemidler. Forklar BÅDE hva og hvilken funksjon de har. Korte sitat som belegg.
- Litterær tolkning/analyse: Tese → analyse → sammenligning eller kontekstualisering → konklusjon. Knytt til litteraturhistorisk periode (KM1, KM2).
- Retorisk analyse: Retorisk situasjon (avsender, mottaker, kairos) → appellformer (etos/patos/logos) → virkemidler → vurdering av effekt (KM7).
- Essay: Reflekterende, utforskende stil. Personlig stemme + fagstoff. Ikke konkludér for hardt — essay drøfter (KM3).
- Sammenligning: Tematisk eller estetisk sammenligning av 2 tekster. Bruk gjennomgående sammenligningskriterier (KM4).
Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 Høst 2024
Eksamen: NOR1267 | Dato: Høst 2024 | Læreplan: LK20
Struktur: Alle svarer på oppgave 1 (kortsvar) + én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgave 1 – kortsvar (250–300 ord)
Oppgave: Gjør rede for den retoriske situasjonen og forklar hvordan etos og patos er brukt. Vis til eksempler og bruk relevant fagspråk.
Vedlegg: «I hodet på et produkt som ikke klarte kravene» – forbrukerkampanje for Svanemerket (2023).
Tips:
- Personifikasjon – produktet er «jeg»-fortelleren.
- Humor og selvironi som patos-virkemiddel.
- Etos bygges indirekte gjennom strenge krav som beskrives.
Sentrale punkter:
- Retorisk situasjon: Svanemerket – nordisk miljømerke – styrker merkets troverdighet under klimakrisa og greenwashing-debatt.
- Etos: Kravene som beskrives (livssyklus, råvarer, resirkulering) gir indirekte etos – et merke som avviser produkter virker troverdig.
- Patos – selvironi: Produktet er «en smule skuffet» og kaller merkebyråkratiet «miljønerder». Humoren avvæpner og skaper sympati.
- Patos – personifisering: Produktet får menneskelig stemme: «Ingen er perfekte» – en innrømmelse av egen ufullkommenhet.
- Slagordet: «Vanskelig å få. Enkelt å velge.» – parallellismen oppsummerer retorikken kort og slagkraftig.
- Samspill: Humor underbygger etos. Et merke som tør å le av seg selv virker mer troverdig.
Vanlig feil: Å skille etos og patos. Selvironien bygger etos – vis dynamikken.
Oppgave 2 – langsvar (fagartikkel)
Oppgave: Skriv en fagartikkel der du gjør kort rede for innholdet i vedleggene og drøfter i hvilken grad språklige forbilder kan gjøre noe positivt for samisk, nynorsk og bruken av dialekter.
Vedlegg 1: «Dialektprisen» – oversikt fra Norsk Målungdom (2023).
Vedlegg 2: «Emil Karlsen er årets vinner av Språkløftprisen» – sametinget.no (2023).
Vedlegg 3: «Nytt blekk i nynorskpennen» av Elisa Bruvik Sætre – Bergens Tidende (2023).
Tips:
- To-delt: (1) kort om vedleggene, (2) drøft språklige forbilder.
- Drøftingen skal dekke samisk, nynorsk og dialekter – differensiér.
- Fagbegreper: morsmål, prestisjespråk, språkpolitikk, identitet.
Sentrale punkter:
- Dialektprisen: Årlig pris siden 2001. Vinnere: artister (Kjartan Lauritzen, Tønes, Lars Vaular, Odd Nordstoga), idrettsstjerner (Karsten Warholm, Therese Johaug), medieprofiler. Viser at dialektbruk har fått prestisje.
- Emil Karlsen / Språkløftprisen: Sametingets pris løfter fram personer som styrker samisk språk.
- Elisa Bruvik Sætre: Ungt nynorskforbilde – nynorsk som aktivt valg, ikke bare arv.
- Argumenter for forbilder: Sosial aksept, normalisering, smitteeffekt, stolthet.
- Argumenter mot: Strukturelle forhold (skole, media, lov) avgjør, ikke pris alene.
- Differensiering: Samisk = minoritetsspråk under press fra fornorskning. Nynorsk = likestilt målform med strukturelle utfordringer. Dialekter = uoffisielle varianter.
- Konklusjon: Forbilder virker i samspill med struktur. Dialektprisens 20+ år har normalisert dialekt i medier.
Oppgave 3 – langsvar (tolkning av novelle)
Oppgave: Tolk novellen.
Vedlegg: «Jazz meg opp» av Monica Goksøyr – fra Slemme jenter (2023).
Tips:
- Tittelen «Jazz meg opp» er nøkkelen – jazz som musikk + å «jazzes opp» (miste kontroll).
- Jeg-fortelleren speiler seg i hunden Freyja.
- Minner om far gir traumebakteppe.
Sentrale punkter:
- Handling: Jeg-fortelleren passer kusinas hund Freyja en uke. Det skapes en tydelig identifikasjon mellom forteller og hund.
- Tema: Undertrykking, kontroll og lengsel etter frihet. Kjærestens «SITT!» speiler vekkerklokkens «STÅ OPP!» – mennesket som dressert dyr.
- Speiling menneske/dyr: Hunden gjør det fortelleren ikke tør – beveger seg fritt, løper i sirkler, viser åpenbar glede.
- Vold/kontroll: Minner om en truende, voldelig far. Kjærestens replikk «Ikke jazz henne opp!» blir et nøkkeluttrykk for kontroll.
- Nøkkelscene: I parken løper hunden i sirkler «som ein karusell». Fortelleren vurderer å løse henne fra båndet, «men kven veit kva som då kunne hendt?».
- Sluttscenen: Etter at hunden er hentet, jazzer fortelleren seg selv opp – hopper i sofaen, biter i puter. Frihet på lånt tid.
- Tolkning: Hvor mye av oss selv gir vi fra oss for å være «skikkelige»? Freyja speiler et fritt selv som fortelleren må gjemme bort.
Oppgave 4 – langsvar (sammenligning, realistisk tradisjon)
Oppgave: Sammenlign form og innhold i tekstutdragene og plasser tekstene i en realistisk tradisjon.
Vedlegg 1: Amalie Skram: Sjur Gabriel (1887). Utdrag.
Vedlegg 2: Oliver Lovrenski: Da vi var yngre (2023). Utdrag.
Tips:
- Realistisk tradisjon: 1870–1890, Det moderne gjennombrudd.
- Lovrenski viderefører realismens prosjekt i samtiden.
- Realismen skulle «sette problemer under debatt» (Brandes).
Sentrale punkter:
- Skram – form/innhold: Allvitende forteller, dansk-norsk skriftspråk, psykologisk realisme. Olines alkoholisme, sosial nød, familievold – uten moraliserende kommentar.
- Lovrenski – form/innhold: Førstepersonsforteller, multietnolekt, fragmentarisk nåtid. Unge gutter i Oslo, vennskap, rus, marginalisering.
- Realistisk tradisjon – Skram: Naturalistisk – slekt og miljø former mennesket. Oline er ikke «ond», hun er formet.
- Lovrenski som samtidsrealisme: Viderefører realismens funksjon – løfte fram marginaliserte stemmer. Forskjellen: Lovrenski taler innenfra.
- Felles kjerne: Sosial bakgrunn former mennesker. Begge bruker «upolert» språk og hverdagsscener.
- Forskjell: Skram = allvitende analyse. Lovrenski = jeg-stemmens autoritet. Tradisjonen lever, men stemmen har flyttet seg.
Generelle tips til norsk hovedmål VG3:
- Bruk fagbegreper aktivt og presist.
- Hold deg innenfor 250–300 ord på kortsvaret.
- Vis selvstendig tenkning.
- Bruk vedleggene aktivt med korte sitater.
- Oppgi kilder.
🎯 Karakterskillet 4 → 6:
| 4 (god) | 6 (svært god) |
|---|
| Kjenner og bruker 3–4 fagbegreper riktig |
Bruker 6+ fagbegreper presist og knytter til funksjon i teksten |
| Beskriver tekstens innhold |
Tolker og drøfter — flere lesninger, kontekstualisering, kritisk refleksjon |
| Refererer til vedlegg uten direkte sitat |
Bruker korte presise sitat (2–5 ord) som belegg for analysen |
| Klar struktur, men kan være ensidig |
Tydelig disposisjon med innledning, hoveddel, avslutning + sammenheng |
| Sjangerkrav stort sett oppfylt |
Beheriker sjangeren — språk, stemme, struktur passer perfekt |
| Kildebruk er der men kan mangle presisjon |
Etterrettelig kildebruk (KM8) — alle henvisninger er korrekt oppsatt |
| Få språklige feil, men noen virrer |
Presis språkføring uten formelle feil. Variasjon i setningsbygning og ordvalg. |
⚠️ Vanlige feil å unngå:
- Bare navngi virkemidler («Eikemo bruker personifikasjon») uten å forklare funksjon
- Gjenfortelle teksten i stedet for å analysere/tolke den
- Ikke bruke vedlegg fra forberedelsesdelen aktivt — sensor sjekker dette
- Glemme korte sitat som belegg — analysen blir påståelig uten dokumentasjon
- Skrive over anbefalt ordmengde — sensor stopper ofte ved overskridelse
- Velge sjanger uten å beherske den — bedre å velge en sjanger du er trygg på
- Glemme litterær-historisk kontekst i tolkninger (KM1, KM2)
- Mangelfull kildebruk — kommer alltid med på sensors helhetsvurdering
- Skrive i feil målform — eksamen er på bokmål for hovedmål-eksamen
- Forveksle etos/patos/logos eller bruke begrepene løselig