Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming, og for én oppgave viser vi et fullstendig eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
📋 Sensorens fokus (LK20 NOR01-07 / NOR1267):
- Innhold — fagkunnskap, forståelse av tekst, relevante eksempler og sitat
- Oppbygning — innledning, hoveddel med klar progresjon, avslutning
- Språk — presist fagspråk, godt språkflyt, korrekt rettskriving og tegnsetting
- Sjangerkompetanse — følg sjangertrekk for valgt oppgave (essay, fagartikkel, retorisk analyse, litterær tolkning)
- Bruk av vedlegg/kilder — aktiv bruk av tekstvedlegg med korte sitat (2–5 ord) som belegg
- Etterrettelig kildebruk (KM8) — oppgi alltid kilder du henviser til
⏰ Tidsplan for 5-timers eksamen:
| Aktivitet | Tid |
|---|
| Les vedleggshefte og oppgaver, velg langsvar-oppgave | 30 min |
| Oppgave 1 — Kortsvar (~30 %, 250–300 ord) | 45 min |
| Pause + skriv disposisjon for langsvar | 15 min |
| Oppgave 2 — Langsvar (~70 %, 1500–2500 ord) | 3 timer |
| Korrektur, sjekk struktur, kildebruk, formelle krav | 30 min |
Tips: Skriv kort disposisjon FØR du begynner langsvar — det sparer tid og gir struktur. Hold deg innenfor anbefalt ordmengde (sensor stopper ofte ved overskridelse).
💡 Strategi per oppgavetype:
- Kortsvar (250–300 ord): Identifiser 3–4 sentrale virkemidler. Forklar BÅDE hva og hvilken funksjon de har. Korte sitat som belegg.
- Litterær tolkning/analyse: Tese → analyse → sammenligning eller kontekstualisering → konklusjon. Knytt til litteraturhistorisk periode (KM1, KM2).
- Retorisk analyse: Retorisk situasjon (avsender, mottaker, kairos) → appellformer (etos/patos/logos) → virkemidler → vurdering av effekt (KM7).
- Essay: Reflekterende, utforskende stil. Personlig stemme + fagstoff. Ikke konkludér for hardt — essay drøfter (KM3).
- Sammenligning: Tematisk eller estetisk sammenligning av 2 tekster. Bruk gjennomgående sammenligningskriterier (KM4).
Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 Vår 2024
Eksamen: NOR1267/NOR1270/NOR1287/NOR1288 | Dato: Vår 2024 | Læreplan: LK20
Du skal svare på Oppgave 1 (kortsvar) og én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgave 1 – Kortsvar (250–300 ord)
Oppgaven: Sammenlign noen sider ved form og innhold i de vedlagte diktene. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.
Vedlegg 1: «Håvamål», strofe 23 (norrønt dikt)
Vedlegg 2: «Godnatta til alle som angrer» av Gro Dahle
Håvamål, strofe 23:
Vitlaus mann
vaker om natta
strir med tunge tankar.
Den mannen er trøytt
når morgon kjem
vanskane er slik dei var.
Ordforklaringer: Vitlaus = uklok, Mann = menneske
Tips til tilnærming:
- Identifiser det felles temaet: begge dikt handler om natteangst, uro og tunge tanker som hindrer søvn
- Sammenlign form: kort norrøn ljóðaháttr-strofe vs. moderne fri vers (Gro Dahle)
- Bruk fagspråk: epoker (norrøn tid vs. samtidslyrikk), virkemidler (bilder, rytme, gjentakelse, direkte tiltale)
- Hold deg innenfor 250–300 ord – vær presis
Sentrale punkter å ta med:
- Tema (innhold): Begge diktene handler om den som ligger våken om natten med tunge tanker. Håvamål advarer mot å la bekymringer ta overhånd – «vanskane er slik dei var» etter en søvnløs natt. Gro Dahles dikt henvender seg i tittelen til «alle som angrer», og berører det samme fenomenet: den søvnløse grubleren.
- Form: Håvamål er norrøn visdomsdiktning, skrevet i stram strofeform (ljóðaháttr) med alliterasjon og knappe, konstaterende setninger. Dahles dikt er moderne lyrikk i frie vers, med myk henvendelse og mer personlig tone.
- Tidsperspektiv: Håvamål er skrevet for ca. 1000 år siden som allmenne leveregler, mens Dahles dikt er samtidslyrikk med individuell og empatisk tilnærming.
- Språklig grep: Håvamål bruker negativ karakteristikk («vitlaus mann») for å advare. Dahle bruker direkte tiltaleform og medfølelse.
- Felles budskap: Tross 1000 års avstand behandler begge diktene det samme menneskelige grunnvilkåret – nattens angst og grubling.
Eksempelsvar (ca. 280 ord):
«Håvamål» og «Godnatta til alle som angrer» er skrevet med nesten tusen års mellomrom, men begge diktene tematiserer det samme: den som ligger våken om natten med tunge tanker.
Håvamål er norrøn visdomsdiktning. Strofe 23 er bygd opp i den stramme formen ljóðaháttr, der korte verslinjer veksler med lengre. Diktet bruker alliterasjon («vakar», «vitlaus») og en konstaterende, nesten rå tone. Budskapet er en advarsel: den «vitlause» – den ukloke – ligger våken og strir med tankene, men oppnår ingenting. Når morgenen kommer, er han bare trøtt, og «vanskane er slik dei var». Diktet representerer et allment leveregel-perspektiv: det er dumt å bruke natten til bekymring.
Gro Dahles dikt er moderne lyrikk i frie vers, uten fast rim eller rytmeskjema. Tittelen «Godnatta til alle som angrer» etablerer en varm og empatisk henvendelse – nesten som et trøstende ord før leggetid. I motsetning til Håvamåls knappe advarsel møter Dahles dikt den søvnløse med forståelse og medfølelse.
Når vi sammenligner diktene, ser vi et felles tema, men ulik holdning. Håvamål dømmer den urolige som uklok, mens Dahle favner den som ligger våken og angrer. Formspråket gjenspeiler dette: Håvamåls stramme norrøne form passer til den autoritative læresetningen, mens Dahles frie vers tillater en mer personlig og mildere tone. Begge diktene bruker likevel hverdagsnære bilder – søvnen, natten, tankene – som gjør stoffet gjenkjennelig for leseren.
Sammenligningen viser at søvnløshet og grubling er et menneskelig vilkår på tvers av tid. Men synet på den søvnløse har endret seg: fra formanende kritikk i norrøn tid til empatisk medfølelse i samtidens lyrikk.
Vanlig feil: Mange elever refererer bare diktene uten å sammenligne. Husk at oppgaven eksplisitt krever sammenligning – bruk bindeord som «i motsetning til», «på samme måte som», «begge» og «derimot». En annen vanlig svakhet er å glemme fagbegreper som ljóðaháttr, alliterasjon og fri vers.
Oppgave 2 – Langsvar: Fagartikkel om modernismen
Oppgaven: Skriv en fagartikkel der du gjør rede for den modernistiske tradisjonen og drøfter om modernistisk litteratur kan gi unge mennesker større forståelse for hvordan det er å være menneske. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.
Vedlegg 1: Knut Hamsun: «Fra det ubevisste sjeleliv» (Samtiden, 1890, utdrag fra artikkel)
Vedlegg 2: Tarjei Vesaas: «Innbying» (1953, fra diktsamlinga Løynde eldars land)
Vedlegg 3: Jon Fosse: Kvitleik – forteljing (2023, utdrag fra roman)
Tips til tilnærming:
- Fagartikkel krever saklig, strukturert og objektivt språk – ikke personlig essay-tone
- Gjør grundig rede for modernismen som litterær tradisjon (fra ca. 1890 og framover)
- Bruk alle tre vedlegg aktivt: Hamsun som modernismens programerklæring, Vesaas som modernistisk høydepunkt i Norge, og Fosse som samtidsrepresentant
- Drøft – ikke bare påstå – om modernistisk litteratur kan gi unge forståelse for å være menneske
Sentrale punkter å ta med:
- Modernismens kjennetegn: Oppgjør med realismens «typer» og «karakterer». Fokus på det indre sjelelivet, fragmentering, subjektivitet, bruddet med tradisjonell form, eksistensielle spørsmål. Utspringer av en verden i forandring: industrialisering, Darwin, Freud, sekularisering.
- Hamsun som programerklæring (1890): I utdraget kritiserer Hamsun samtidens litteratur for å beskrive «typer» og «karakterer» man «treffer hver dag på torget». Han vil ha litteratur om «sjelelige tilstander», «de hemmelige bevegelser» og «det delikate fantasiliv». Dette er selve grunnlaget for modernistisk litteratur.
- Vesaas «Innbying» (1953): Etterkrigsmodernisme med tett, antydende språk. Eksistensielle grunnspørsmål. Vesaas skriver i en tradisjon der det usagte og det indre veier tyngre enn ytre handling.
- Fosse «Kvitleik» (2023): Samtidsmodernismens fortsettelse. Fosse (nobelprisvinner 2023) er kjent for repetisjoner, enkelhet, og eksistensielle motiver – døden, ensomheten, det uforklarlige.
- Drøftingsdel – kan modernismen gi unge forståelse?
- FOR: Modernismen utforsker det indre, noe unge kan kjenne seg igjen i (identitet, eksistensiell uro, ensomhet, meningssøken i en digital tid).
- MOT: Språket kan oppleves krevende og utilgjengelig. Den fragmenterte formen kan virke fremmedgjørende.
- NYANSERT: Kanskje nettopp fordi modernismen ikke gir enkle svar, tvinger den leseren til å reflektere selv – en verdifull øvelse for unge som møter en kompleks virkelighet.
- Fagbegreper å bruke: modernisme, bevissthetsstrøm, fragmentering, eksistensialisme, nybrotts-litteratur, subjektivitet, symbolbruk, det indre monolog, nyenkelhet (om Fosse).
Vanlig feil: Mange skriver en generell redegjørelse om modernismen uten å forankre den i vedleggene. Bruk konkrete eksempler og sitater fra Hamsun, Vesaas og Fosse. En annen feil er å glemme drøftingsdelen – oppgaven ber deg både gjøre rede for OG drøfte. Sett av minst en tredjedel av teksten til drøfting.
Oppgave 3 – Langsvar: Retorisk analyse av sammensatte tekster
Oppgaven: Tolk og sammenlign de sammensatte tekstene. Bruk begreper fra retorikken.
Vedlegg 1: H&M: «Let's clean up», nettside
Vedlegg 2: Northern Playground: «Utslipp», nettside
H&M er et svensk kleskonsern med butikker over store deler av verden. Northern Playground er en norsk klesbedrift som produserer fritidstøy i naturmaterialer.
Tips til tilnærming:
- Retorisk analyse – bruk begreper som retorisk situasjon, avsender, mottaker, formål, etos, patos, logos, kairos
- Sammensatt tekst betyr tekst + bilde + layout – analyser helheten, ikke bare ordene
- Begge tekster er om bærekraft – men de henvender seg fra ulike posisjoner: en global storkjede (H&M) og en liten norsk aktør (Northern Playground)
- Vis den kritiske forskjellen: H&M må overbevise om at et fast-fashion-konsern kan være bærekraftig, mens Northern Playground framstår som «ekte» allerede
Sentrale punkter å ta med:
- Retorisk situasjon (H&M): Global klesprodusent som kritiseres for klimapåvirkning og arbeidsforhold. Må forsvare og legitimere virksomheten. Formål: bygge tillit, nå «bevisste» forbrukere uten å skremme eksisterende kunder.
- Retorisk situasjon (Northern Playground): Nisjeprodusent som bygger merkevare på miljø og kvalitet. Mer transparent kommunikasjon. Formål: overbevise om egen integritet og kvalitet.
- Etos hos H&M: Bygger troverdighet gjennom vitenskapelige referanser (Paris-avtalen, «siste vitenskapen»), konkrete mål (halvere utslipp innen 2030, nullutslipp 2040). Likevel et troverdighetsproblem – konsernet er en storprodusent, så ord som «vi rydder opp» kan oppleves som grønnvasking.
- Patos hos H&M: Appellerer til ansvarsfølelse, fellesskap («vi»), og håp om forandring. Ordvalg som «biologisk mangfold», «planetens helse» og «fremtid» vekker engasjement.
- Logos hos H&M: Tall, prosenter, konkrete mål, henvisning til Paris-avtalen. Saklig argumentasjon.
- Northern Playground: Kan bygge etos lettere fordi avsenderens identitet som liten, miljøbevisst norsk aktør matcher budskapet. Patos gjennom å knytte seg til norsk natur og friluftsliv. Logos gjennom tydelige fakta om utslipp og naturmaterialer.
- Visuelle virkemidler: Analyser fargebruk, fontvalg, bilder, komposisjon. Moderne, rene nettsider med mye luft signaliserer ofte «miljøbevissthet» – men brukes av begge.
- Sammenligning og konklusjon: Begge bruker samme retoriske verktøy, men H&M må jobbe hardere med etos-bygging fordi avsenderidentitet og budskap er i spenning. Northern Playground har en samkjørt etos, mens H&M risikerer å framstå som grønnvasking.
Vanlig feil: Å analysere bare ordene uten å kommentere visuelle virkemidler (det er en sammensatt tekst). Å behandle tekstene hver for seg uten å sammenligne. Og å glemme den retoriske situasjonen – konteksten er avgjørende i retorikk.
Oppgave 4 – Langsvar: Diktsammenligning om selvhat og fellesskap
Oppgaven: Sammenlign noen sider ved form og innhold i de vedlagte diktene og reflekter over verdiene som kommer fram i dem. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.
Vedlegg 1: Hans Børli: «Det vanskeligste» (publisert i avisa Glåmdalen, 27.1.1973)
Vedlegg 2: Guro Sibeko: «Vår hær» (framført i Den kulturelle skolesekken, 2023)
«Det vanskeligste» av Hans Børli (1973) – kort omtale:
Diktet er en arbeiderlyrisk meditasjon i frie vers, der det lyriske jeget henvender seg «du» og knytter selvforholdet til medmenneskelighet. Dagligdagse bilder (lukt, hverdagsstell) gjør det nære og folkelig. Diktet munner ut i en påstand om at mye hat i verden bunner i selvhat.
Av hensyn til opphavsrett gjengir vi ikke diktet i sin helhet. Bruk eksamenshefte/originalen.
Tips til tilnærming:
- Identifiser felles tema: begge tekster handler om medmenneskelighet, empati og forholdet til oss selv og andre
- Sammenlign form: Børlis dikt er arbeiderlyrikk fra 1973, Sibekos tekst er fra et scenisk format (DKS) i 2023
- «Verdier som kommer fram» er sentralt – ikke glem denne delen av oppgaven
- Bruk fagbegreper: lyrisk jeg, du-form, apostrofe, metafor, rytme, repetisjon, tidskoloritt
Sentrale punkter å ta med:
- Børlis dikt – innhold: Om «å holde ut med seg selv». Selvhatet pekes ut som rot til «hatet og kulden i verden». Budskapet: vær mild mot deg selv, så blir du mildere mot andre.
- Børlis dikt – form: Frie vers. Direkte du-henvendelse. Dagligdagse, kroppslige bilder (sure strømper, hverdagsstell) gjør det nære og gjenkjennelig. Stilen er typisk for Børli – en skogsarbeider og folkelig lyriker.
- Sibekos «Vår hær» – innhold: Bygd for scenebruk i Den kulturelle skolesekken. Tittelen antyder kollektivt fellesskap – «vår hær» – som kan leses som solidaritet på tvers av grenser, kamp mot urett, eller et fellesskap mot det som stenger ute. Sibeko er kjent for å skrive om antirasisme, solidaritet og samfunnsengasjement.
- Sibekos tekst – form: Sceneformatet preger språket – muntlig, rytmisk, direkte. Kan ha elementer av rap, spoken word eller slampoesi. Sterkere politisk ramme enn Børli.
- Verdier – likheter: Begge løfter fram medmenneskelighet, fellesskap og empati som motvekt mot hat og utstøtelse. Begge er «tettpå»-lyrikk som henvender seg direkte til leseren/tilhøreren.
- Verdier – forskjeller: Børli retter blikket innover (selvforholdet), Sibeko utover (samfunnet). Børli formidler resignert livsvisdom; Sibeko rommer mer politisk slagkraft.
- Tidskoloritt: Børlis dikt bærer preg av 1970-tallets arbeiderdiktning og folkelige humanisme. Sibekos tekst reflekterer 2020-tallets samtid med mer eksplisitt samfunnskritikk.
- Refleksjon: Begge diktene viser at empati og fellesskap er verdier som overlever tidsskifter, men at formuleringen av dem endrer seg med tiden. Der Børli ser selvhatet som en individuell utfordring, ser Sibeko solidariteten som kollektiv nødvendighet.
Vanlig feil: Å bare sammenligne form uten å knytte formvalg til innhold. Si ikke bare «Sibeko bruker muntlig stil» – forklar hvorfor den muntlige stilen passer til det kollektive budskapet. En annen feil er å glemme verdi-refleksjonen; oppgaven ber eksplisitt om refleksjon over «verdiene som kommer fram».
Generelle tips til eksamen i norsk hovedmål VG3:
- Oppgave 1 er kortsvar – hold deg strengt innenfor 250–300 ord.
- Velg den langsvarsoppgaven du kjenner deg tryggest i. Pris ikke – ta en beslutning tidlig og gå i dybden.
- Bruk fagspråk konsekvent – det gir høyere karakter enn lange, men ufaglige tekster.
- Les vedleggene nøye og bruk dem aktivt – sitat, referanser og konkrete eksempler.
- Plasser tekstene i litteraturhistorisk kontekst der det er relevant.
- Sjekk rettskriving og tegnsetting før du leverer.
🎯 Karakterskillet 4 → 6:
| 4 (god) | 6 (svært god) |
|---|
| Kjenner og bruker 3–4 fagbegreper riktig |
Bruker 6+ fagbegreper presist og knytter til funksjon i teksten |
| Beskriver tekstens innhold |
Tolker og drøfter — flere lesninger, kontekstualisering, kritisk refleksjon |
| Refererer til vedlegg uten direkte sitat |
Bruker korte presise sitat (2–5 ord) som belegg for analysen |
| Klar struktur, men kan være ensidig |
Tydelig disposisjon med innledning, hoveddel, avslutning + sammenheng |
| Sjangerkrav stort sett oppfylt |
Beheriker sjangeren — språk, stemme, struktur passer perfekt |
| Kildebruk er der men kan mangle presisjon |
Etterrettelig kildebruk (KM8) — alle henvisninger er korrekt oppsatt |
| Få språklige feil, men noen virrer |
Presis språkføring uten formelle feil. Variasjon i setningsbygning og ordvalg. |
⚠️ Vanlige feil å unngå:
- Bare navngi virkemidler («Eikemo bruker personifikasjon») uten å forklare funksjon
- Gjenfortelle teksten i stedet for å analysere/tolke den
- Ikke bruke vedlegg fra forberedelsesdelen aktivt — sensor sjekker dette
- Glemme korte sitat som belegg — analysen blir påståelig uten dokumentasjon
- Skrive over anbefalt ordmengde — sensor stopper ofte ved overskridelse
- Velge sjanger uten å beherske den — bedre å velge en sjanger du er trygg på
- Glemme litterær-historisk kontekst i tolkninger (KM1, KM2)
- Mangelfull kildebruk — kommer alltid med på sensors helhetsvurdering
- Skrive i feil målform — eksamen er på bokmål for hovedmål-eksamen
- Forveksle etos/patos/logos eller bruke begrepene løselig