Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming, og for én oppgave viser vi et fullstendig eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
📋 Sensorens fokus (LK20 NOR01-07 / NOR1267):
- Innhold — fagkunnskap, forståelse av tekst, relevante eksempler og sitat
- Oppbygning — innledning, hoveddel med klar progresjon, avslutning
- Språk — presist fagspråk, godt språkflyt, korrekt rettskriving og tegnsetting
- Sjangerkompetanse — følg sjangertrekk for valgt oppgave (essay, fagartikkel, retorisk analyse, litterær tolkning)
- Bruk av vedlegg/kilder — aktiv bruk av tekstvedlegg med korte sitat (2–5 ord) som belegg
- Etterrettelig kildebruk (KM8) — oppgi alltid kilder du henviser til
⏰ Tidsplan for 5-timers eksamen:
| Aktivitet | Tid |
|---|
| Les vedleggshefte og oppgaver, velg langsvar-oppgave | 30 min |
| Oppgave 1 — Kortsvar (~30 %, 250–300 ord) | 45 min |
| Pause + skriv disposisjon for langsvar | 15 min |
| Oppgave 2 — Langsvar (~70 %, 1500–2500 ord) | 3 timer |
| Korrektur, sjekk struktur, kildebruk, formelle krav | 30 min |
Tips: Skriv kort disposisjon FØR du begynner langsvar — det sparer tid og gir struktur. Hold deg innenfor anbefalt ordmengde (sensor stopper ofte ved overskridelse).
💡 Strategi per oppgavetype:
- Kortsvar (250–300 ord): Identifiser 3–4 sentrale virkemidler. Forklar BÅDE hva og hvilken funksjon de har. Korte sitat som belegg.
- Litterær tolkning/analyse: Tese → analyse → sammenligning eller kontekstualisering → konklusjon. Knytt til litteraturhistorisk periode (KM1, KM2).
- Retorisk analyse: Retorisk situasjon (avsender, mottaker, kairos) → appellformer (etos/patos/logos) → virkemidler → vurdering av effekt (KM7).
- Essay: Reflekterende, utforskende stil. Personlig stemme + fagstoff. Ikke konkludér for hardt — essay drøfter (KM3).
- Sammenligning: Tematisk eller estetisk sammenligning av 2 tekster. Bruk gjennomgående sammenligningskriterier (KM4).
Oppgave 1 – Kortsvar
Oppgaven: Utdraget framstiller hvordan mennesker kan bli rammet av naturkrefter. Gjør rede for noen virkemidler og hvilken funksjon de har i teksten. Skriv mellom 250 og 300 ord.
Vedlegg: Vi er brødrene Eikemo av Marit Eikemo (2024). Utdrag fra roman.
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Les utdraget nøye og identifiser 3–4 sentrale virkemidler
- Forklar ikke bare hva virkemidlene er, men hvilken funksjon de har – hva de gjør med leseren eller teksten
- Bruk relevante fagbegreper (f.eks. metafor, personifikasjon, kontrast, synsvinkel, sanseinntrykk)
- Hold deg innenfor 250–300 ord – vær presis
Aktuelle virkemidler å kommentere:
- Personifikasjon: Elva er «rasande» og vatnet «glefsa jord og stein» (Eikemo 2024) – naturkreftene framstilles som et levende, aggressivt vesen. Dette forsterker inntrykket av at mennesket er maktesløst overfor naturen.
- Sanseinntrykk: Teksten bruker lyd aktivt – «dundrande vassmengder», «skrallande drønn», «det knaka og knakk» skaper en intens, filmatisk opplevelse.
- Kontrast: Lars kjenner elva «ut og inn» fra laksefiske, men kreftene denne natten er ugjenkjennelige. Kontrasten mellom det kjente og det ukjente understreker at naturkatastrofen sprenger alle rammer.
- Detaljert skildring: Huset som kommer «seglande i mørket» med «gardiner blafrande ut dei knuste vindauga» gjør det abstrakte (ødeleggelse) håndgripelig og gripende.
- Synsvinkel: Fortelleren ser arkivopptak ti år etter hendelsen, men veksler til Lars sitt perspektiv den natten. Denne vekslingen mellom nåtid og fortid skaper refleksjon og avstand, samtidig som øyenvitneperspektivet gir autentisitet.
Eksempelsvar (kortsvar):
I utdraget fra Vi er brødrene Eikemo bruker Marit Eikemo flere virkemidler for å framstille hvordan mennesker rammes av naturkrefter.
Et sentralt virkemiddel er personifikasjon. Elva er «rasande», og vatnet «glefsa jord og stein». Ved å gi naturen menneskelige egenskaper som raseri og aggressivitet, framstår naturkreftene som en motstander menneskene ikke kan kontrollere. Dette forsterker følelsen av maktesløshet.
Eikemo bruker også sterke sanseinntrykk, særlig lyd. «Dundrande vassmengder», «skrallande drønn» og «det knaka og knakk» skaper en nærmest filmatisk opplevelse for leseren. Lydene gjør scenen intens og umiddelbar, og vi forstår den overveldende kraften i naturkatastrofen.
Videre er kontrast et viktig virkemiddel. Lars er en erfaren laksefisker som kjenner elva godt, men selv han har aldri sett noe som dette. Kontrasten mellom hans erfaring og det han nå opplever, understreker at flommen sprenger alle kjente rammer. Når selv den mest erfarne er målløs, forstår leseren alvoret.
Til slutt bruker forfatteren konkrete detaljer for å gjøre ødeleggelsen gripende. Når hele hus og inventar driver forbi i mørket, blir det abstrakte (et hjem som forsvinner) konkret og kroppslig.
Gjennom disse virkemidlene skaper Eikemo en tekst der leseren både opplever naturkreftene sansenært og forstår den menneskelige konsekvensen av dem.
Vanlig feil: Mange elever bare navngir virkemidler uten å forklare funksjonen deres, som oppgaven eksplisitt ber om. «Eikemo bruker personifikasjon» er ikke nok -- du må forklare at personifikasjonen gjør naturen til en aggressiv motstander, noe som forsterker inntrykket av menneskelig maktesloshet. En annen vanlig feil er å ikke bruke sitater fra teksten som belegg. Korte, presise sitater (2-5 ord) er det beste beviset for det du påstår.
Oppgave 2 – Langsvar (retorisk analyse)
Oppgaven: Tolk talen. Bruk begreper fra retorikken.
Vedlegg: «Velkommen hjem!» av Marte Mjøs Persen (2023). Tale holdt i en seremoni for nye statsborgere av Norge.
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Start med å beskrive den retoriske situasjonen: hvem taler, til hvem, når, hvor og hvorfor?
- Analyser bruken av appellformene: etos, patos og logos
- Identifiser retoriske virkemidler: gjentagelse, kontrast, metafor, retoriske spørsmål, trikolon, humor
- Vis hvordan virkemidlene fungerer i teksten – ikke bare nøy deg med å peke dem ut
Nøkkelpunkter til analysen:
- Retorisk situasjon: Mjøs Persen (arbeids- og inkluderingsminister) taler til nye norske statsborgere i Håkonshallen i Bergen, sept. 2023. Anledningen er frivillig statsborgerseremoni. Kairos: hun benytter et høytidelig øyeblikk til å skape tilhørighet.
- Etos: Hun snakker som minister (institusjonell etos), men bygger også folkelig etos gjennom humor og gjenkjennelige referanser (bergensregn, vær-prat).
- Patos: Sterk følelsesappell: «Nå hører dere hjemme her!» og det tittel-bærende «Velkommen hjem» (Mjøs Persen 2023). Ekteskapsmetaforen skaper varme og høytid. Hun anerkjenner at tilhørerne har røtter andre steder – viser empati.
- Logos: Saklig argumentasjon om skatt og velferdsstat, historiske eksempler på innvandring til Norge (ungarere, pakistanere, vietnamesere).
- Gjentagelse: Anaforen «Dere hører hjemme»-strukturen i åpningen; trikoloner som «trosfrihet … ytringsfrihet … rett til å være den du er».
- Humor: Referanser til regn, paraplyer og vær-prat som icebreaker – gjør talen lettere og skaper fellesskap.
- Kontrast: «Norge sier ja til dere» – mellom det nye og det gamle, og Norge utpekes som den parten som bekrefter forholdet.
Oppgave 3 – Langsvar (sammenligning)
Oppgaven: Sammenlign form og innhold i tekstvedleggene, og reflekter over hva de sier om forholdet mellom mennesket og byen.
Vedlegg 1: Læraren av Arne Garborg (1896). Utdrag fra skuespill.
Vedlegg 2: «Status» av Lars Saabye Christensen (2020). Fra diktsamlingen Byens bokstaver.
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Sammenlign systematisk: ta for deg form (sjanger, språk, stilnivå, virkemidler) og innhold (tema, motiver, holdning til byen)
- Vis både likheter og forskjeller
- Reflekter over hva tekstene samlet sier om menneskets forhold til byen – er det et universelt tema?
- Plasser tekstene i sin tid: 1896 vs. 2020 – har synet på byen endret seg?
Nøkkelpunkter til sammenligningen:
- Form: Garborg skriver dramatikk (dialog i skuespill) med nynorsk fra 1896. Saabye Christensen skriver moderne fri-vers-lyrikk på bokmål. Garborg bruker direkte tale og konkrete argumenter, Saabye Christensen bruker metaforer og personifikasjon (byen som ektefelle).
- Innhold – Garborg: Jens har forlatt byen og returnert til bygda. Han opplever byen som «heimlaust», «hotell og hast» (Garborg 1896), der man aldri kommer til ro. Byen representerer fremmedgjøring – man kjenner ikke naboene, alt er midlertidig.
- Innhold – Saabye Christensen: Diktet framstiller forholdet til byen som et kjærlighetsforhold/ekteskap. Byen beskrives som en motpart som både stenger ute og tar imot på samme tid – avvisningen og velkomsten skjer parallelt, og kontrasten ligger nettopp i det smilende ansiktet (jf. Saabye Christensen 2020). Forholdet er ambivalent, men lojalt – med ett unntak knyttet til et bestemt år.
- Likheter: Begge tematiserer tilhørighet og fremmedgjøring. Begge bruker byen som noe mer enn et sted – den blir en relasjon.
- Forskjeller: Garborg er negativ til byen (frihet finnes på bygda), Saabye Christensen er ambivalent men kjærlig. Tidsaspektet: fra industrialisering og urbanisering (1896) til postmoderne storbyliv (2020).
- Refleksjon: Begge tekstene viser at forholdet mellom mennesket og byen er komplekst – det handler om identitet, tilhørighet og valg. Garborg representerer et romantisk syn der bygda er «ekte», mens Saabye Christensen aksepterer byens kompleksitet med humor og resignasjon.
Oppgave 4 – Langsvar (essay)
Oppgaven: Skriv et essay der du utforsker og reflekterer over innholdet i tekstene.
Vedlegg 1: 1984 av George Orwell (1949). Utdrag fra roman.
Vedlegg 2: «Storebror ser deg – og får deg til å oppføre deg annerledes» av Georg Mathisen (2019). Utdrag fra artikkel på forskning.no.
Vedlegg 3: «#algoritmen» av Eva Stricker Schønnemann (2024). Innlegg på Instagram.
Veiledning
Tips til tilnærming:
- Et essay er en utforskende og reflekterende sjanger – vis at du tenker og undrer deg
- Bruk vedleggene som utgangspunkt, men trekk inn egne erfaringer og kunnskaper
- Veksle mellom det personlige og det allmenne
- Essayets tema kretser rundt overvåking, kontroll og algoritmenes makt
- Tenk over: Hvordan påvirker det oss å bli observert? Er dagens overvåking lik eller ulik Orwells dystopi?
Nøkkelpunkter til essayet:
- Orwell (1949): Skildrer et totalitært samfunn med teleskjermer, tankepolitiet og «Storebror ser deg». Overvåkingen er åpen, skremmende og statlig. Poenget er at konstant overvåking fører til selvsenscur.
- Mathisen (2019): Moderne forskning viser at folk endrer atferd når de vet de blir overvåket – vi «oppfører oss annerledes». Overvåking er ikke lenger bare statlig, men kommersiell.
- Schønnemann (2024): Algoritmer på sosiale medier styrer hva vi ser og påvirker hva vi tenker. Overvåking handler ikke lenger bare om kontroll, men om påvirkning av preferanser og meninger.
- Mulige vinklinger:
- Frivillig vs. ufrivillig overvåking – vi gir selv fra oss data
- Fra Orwells stat til Big Tech – er selskaper den nye «Storebror»?
- Filterbobler og ekkokammer – algoritmene som den usynlige sensuren
- Personlig refleksjon: Hvordan påvirker dette ditt eget liv?
Vanlig feil: I essayet er det vanlig at elever bare gjenforteller vedleggene uten egne refleksjoner, eller skriver utelukkende personlig uten å bruke vedleggene. Et godt essay balanserer begge deler. En annen typisk feil er å konkludere for bastant -- essayet som sjanger er utforskende, og det er helt greit å ende med et spørsmål eller en apen refleksjon. Unngå innledninger som «I dette essayet skal jeg...»; start heller med en engasjerende scene, et paradoks eller et spørsmål som fanger leseren.
🎯 Karakterskillet 4 → 6:
| 4 (god) | 6 (svært god) |
|---|
| Kjenner og bruker 3–4 fagbegreper riktig |
Bruker 6+ fagbegreper presist og knytter til funksjon i teksten |
| Beskriver tekstens innhold |
Tolker og drøfter — flere lesninger, kontekstualisering, kritisk refleksjon |
| Refererer til vedlegg uten direkte sitat |
Bruker korte presise sitat (2–5 ord) som belegg for analysen |
| Klar struktur, men kan være ensidig |
Tydelig disposisjon med innledning, hoveddel, avslutning + sammenheng |
| Sjangerkrav stort sett oppfylt |
Beheriker sjangeren — språk, stemme, struktur passer perfekt |
| Kildebruk er der men kan mangle presisjon |
Etterrettelig kildebruk (KM8) — alle henvisninger er korrekt oppsatt |
| Få språklige feil, men noen virrer |
Presis språkføring uten formelle feil. Variasjon i setningsbygning og ordvalg. |
⚠️ Vanlige feil å unngå:
- Bare navngi virkemidler («Eikemo bruker personifikasjon») uten å forklare funksjon
- Gjenfortelle teksten i stedet for å analysere/tolke den
- Ikke bruke vedlegg fra forberedelsesdelen aktivt — sensor sjekker dette
- Glemme korte sitat som belegg — analysen blir påståelig uten dokumentasjon
- Skrive over anbefalt ordmengde — sensor stopper ofte ved overskridelse
- Velge sjanger uten å beherske den — bedre å velge en sjanger du er trygg på
- Glemme litterær-historisk kontekst i tolkninger (KM1, KM2)
- Mangelfull kildebruk — kommer alltid med på sensors helhetsvurdering
- Skrive i feil målform — eksamen er på bokmål for hovedmål-eksamen
- Forveksle etos/patos/logos eller bruke begrepene løselig