Om løysingsforslaget: Dette er eit rettleiande løysingsforslag laga av eksamenssett.no. For kvar oppgåve gir vi ei rettleiing med tips til tilnærming, og for éi oppgåve viser vi eit fullstendig eksempelsvar. Hugs at det finst mange gode måtar å løyse oppgåvene på.
Løysingsforslag – Norsk sidemål VG3 påbygging Høst 2023
Eksamen: NOR1271 | Dato: Høst 2023 | Læreplan: LK20
Struktur: 1 kortsvarsoppgåve + vel 1 av 3 langsvarsoppgåver
Oppgåve 1 – Kortsvar (200–250 ord)
Oppgåve: Gjer greie for nokre særtrekk ved språket i dei vedlagde tekstane. Bruk relevant fagspråk og døme frå vedlegga. Skriv 200–250 ord.
Vedlegg:
— «Resteplassen», utdrag frå episode 2, sesong 1 av tv-serien VGS (NRK)
— «15 dagar igjen», utdrag frå episode 1, sesong 3 av tv-serien 19 (NRK)
Dei vedlagde tekstane er utdrag frå to tv-seriar for ungdom og har døme på talemålsvariasjon hos unge menneske i Noreg i dag.
Tips til tilnærming:
- Oppgåva ber deg gjere greie for språklege særtrekk – ikkje handling eller tema
- Bruk fagomgrep som idiolekt, sosiolekt, multietnolekt, kodeveksling, anglisismar
- Vis alltid til konkrete døme frå vedlegga – sitér ord og uttrykk
- Samanlikn gjerne språket i dei to utdraga – kva er likt, kva er ulikt?
- Hald deg strengt innanfor 200–250 ord
Sentrale punkt å ta med:
- VGS-utdraget: Karakterane Amalie og Cassy representerer ungdomsspråk med sterk engelskpåverknad. Cassy brukar heile setningar på engelsk, t.d. «For real, I'm not a scammer». Adjektivet «babe» er normalisert i norsk ungdomsspråk. Dette er døme på kodeveksling mellom norsk og engelsk.
- 19-utdraget: Ein gutegjeng frå Stovner i Oslo. Språket har trekk frå multietnolekt, også kalla «kebabnorsk». Ord som «walla», «dritlø», «gora» og «hoya» er typiske. Multietnolekten blandar norsk med ord frå arabisk og andre innvandrarspråk.
- V2-regelen: Brot på V2-regelen (verbet skal stå på andre plass i hovudsetningar) er typisk for personar med norsk som andrespråk. «Snart vi ser deg med midtskille» er eit eksempel på dette.
- Kontekst: Norsk er ikkje berre norsk – språket er prega av mangfald med urfolksspråk, nasjonale minoritetsspråk, nye innvandrarspråk og engelsk. Utdraga viser to ulike variantar av norsk som blir brukt blant ungdommen i dag.
Eksempelsvar (kortsvar, ca. 230 ord):
Dei to utdraga frå tv-seriane VGS og 19 viser ulik talemålsvariasjon blant unge menneske i Noreg. Begge utdraga handlar om unge frå ulike miljø, og språket speglar dette.
I utdraget frå VGS møter vi veninnene Amalie og Cassy. Språket deira er prega av engelsk påverknad. Cassy tek ikkje berre i bruk enkeltord, men heile setningar på engelsk, t.d. «For real, I'm not a scammer». Dette er eit døme på kodeveksling – å veksle mellom to språk i same samtale. Adjektivet «babe» har også blitt normalisert i norsk ungdomsspråk. Engelsk har ein unik posisjon som globalt språk og påverkar norsk ungdomsspråk kraftig.
Utdraget frå 19 viser eit anna språkleg særtrekk: multietnolekt, ofte kalla «kebabnorsk». Ord som «walla», «dritlø», «gora» og «hoya» er typiske for denne språkstilen. Multietnolekten blandar norsk med ord frå arabisk og andre innvandrarspråk. Vi ser også brot på V2-regelen, til dømes «Snart vi ser deg med midtskille», der verbet ikkje står på andre plass. Dette er typisk for personar med norsk som andrespråk.
Norsk som språk er prega av mangfald med urfolksspråk, minoritetsspråk, innvandrarspråk og engelsk. Utdraga er to døme på ulike variantar av norsk som blir brukt blant ungdommen i dag.
Vanleg feil: Mange skriv berre om innhaldet i tv-utdraga (kva som skjer) i staden for å analysere språket. Oppgåva ber deg gjere greie for språklege særtrekk -- ikkje handling. Bruk fagomgrep som kodeveksling, multietnolekt, sosiolekt og idiolekt. Ein annan vanleg feil er å ikkje bruke konkrete døme frå vedlegga. Sitér ord og uttrykk, og forklar kva dei viser om språkleg variasjon. Pass også på å skrive konsekvent nynorsk -- mange blandar inn bokmålsformer under press.
Oppgåve 2 – Langsvar (retorisk tolking)
Oppgåve: Tolk den vedlagde teksten. Bruk omgrep frå retorikken.
Vedlegg: Peter Øygard Oma: «Naturen forsvinner» (NRK Ytring, 22. januar 2023)
Peter Øygard Oma er friluftsfagleg rådgivar i Norsk friluftsliv.
Tips til tilnærming:
- Skildra den retoriske situasjonen: kven skriv, til kven, føremål, kairos
- Analyser appellformene etos, patos og logos med døme frå teksten
- Peik på konkrete verkemiddel og vis korleis dei fungerer
- «Tolk» betyr at du skal gå djupare – kva er det eigentlege bodskapen?
- NRK Ytring er ein debattplattform – teksten er meiningsbærande
Nøkkelpunkt til analysen:
- Retorisk situasjon: Peter Øygard Oma er friluftsfagleg rådgivar – dette gir han fagleg etos. Han publiserer på NRK Ytring, ein kjend debattplattform med brei lesarkrins. Kairos: naturkrisa og tap av biologisk mangfald er eit aktuelt tema.
- Etos: Oma har fagleg kompetanse som rådgivar i Norsk friluftsliv. Han byggjer truverdet sitt gjennom kunnskap og engasjement for natur.
- Patos: Tittelen «Naturen forsvinner» appellerer til kjensler – tap, uro, sorg over noko som forsvinn. Patosappellen er retta mot lesarar som bryr seg om natur og miljø.
- Logos: Oma underbyggjer argumenta sine med fakta og kunnskap om naturtap. Han brukar logiske resonnement for å vise samanhengen mellom menneskeleg aktivitet og naturtap.
- Verkemiddel: Tittelens direkte og alarmerande form. Kontrast mellom naturen «før» og «no». Moglege appellord og retoriske spørsmål.
- Tolking: Teksten argumenterer for at vi må ta naturkrisa på alvor. Bodskapen er at vi held på å miste noko uoppretteleg – og at vi kanskje ikkje eingong merkar det.
Vanleg feil i retorisk analyse: Mange skriv at «teksten brukar patos» utan å vise korleis. Vis konkret: tittelen «Naturen forsvinner» appellerer til tap og uro (patos), medan fakta om biologisk mangfald er logos. Ein annan feil er å gløyme kairos -- at teksten er publisert i ei tid med aukande klimamedvit, er ikkje tilfeldig og forsterkar bodskapen. Hugs også at NRK Ytring er ein debattplattform -- dette er ein del av den retoriske konteksten.
Oppgåve 3 – Langsvar (samanlikn og reflekter)
Oppgåve: Samanlikn form og innhald i tekstane og reflekter over dei i lys av den kulturhistoriske konteksten dei er skrivne i.
Vedlegg 1: «Karens jul» av Amalie Skram (1885)
Vedlegg 2: «Elena og Sofie» av Maria Lavik, frå Vi, dei fattige: åtte forteljingar om barnefattigdom (2021)
Dei vedlagde tekstane set fokus på fattigdomsproblematikk i to ulike tidsperiodar.
Tips til tilnærming:
- Samanlikn både form (sjanger, språk, forteljeteknikk) og innhald (tema, handling, karakterar)
- Reflekter over den kulturhistoriske konteksten – korleis var fattigdomen i 1885 vs. 2021?
- Skram (1885) tilhøyrer naturalismen – determinisme, sosial kritikk, rå skildring av røynda
- Lavik (2021) skriv i ein moderne tradisjon om barnefattigdom i eit velferdssamfunn
- Organiser svaret tematisk (punkt for punkt) framfor tekst for tekst
Nøkkelpunkt til samanlikninga:
- Amalie Skram (1885): «Karens jul» er ein naturalistisk novelle. Naturalismen skildrar mennesket som offer for arv og miljø. Karen er fattig og desperat – fattigdomen er konkret, fysisk og uunngåeleg. Skram skriv med sosial indignasjon og avslører eit samfunn som sviktar dei svakaste.
- Maria Lavik (2021): «Elena og Sofie» skildrar barnefattigdom i dagens Noreg. Fattigdomen er annleis enn på 1800-talet – det handlar ikkje om svolt, men om å ikkje ha råd til det same som andre. Skamma og usynlegheita er sentral. Velferdssamfunnet finst, men nett alle vert fanga opp.
- Form: Skram skriv i ein realistisk/naturalistisk tradisjon med dramatisk handling. Lavik skriv meir dokumentarisk/journalistisk, tettare på det kvardagslege.
- Innhald: Begge tekstane handlar om fattigdom, men i ulike tidsperiodar. Skram viser absolutt fattigdom (mangel på mat, varme, tryggleik), Lavik viser relativ fattigdom (mangel på deltaking, tilhøyrsle, normalitet).
- Kulturhistorisk kontekst: 1885: Industrialisering, urbanisering, ingen velferdsstat. 2021: Velferdssamfunn, men aukande ulikskap. Kva seier det om oss at fattigdom framleis finst?
- Refleksjon: Fattigdom endrar karakter, men forsvinn ikkje. Skram sin tekst var eit kamprop i si tid – er Lavik sin tekst det same i vår?
Vanleg feil i samanlikning: Mange skriv om Skram først, deretter Lavik, og avsluttar med «begge handlar om fattigdom». Ein god samanlikning er tematisk organisert: ta til dømes opp «verdighet og skam» og drøft begge tekstane under dette punktet. Hugs å plassere Skram i naturalismen -- der mennesket er offer for arv og miljø, og samfunnet vert avdekt utan forskjønning. Lavik skriv i ein dokumentarisk tradisjon med eit anna formål: å gjere det usynlege synleg i eit moderne velferdssamfunn.
Oppgåve 4 – Langsvar
Om oppgåva: Oppgåve 4 er den tredje langsvarsoppgåva i eksamenssettet. Vel den oppgåva der du har mest å seie og der vedlegga inspirerer deg.
Tips:
- Les alle tre langsvarsoppgåvene nøye før du vel
- Vel den oppgåva der du har mest å seie og der vedlegga inspirerer deg
- Uansett oppgåveval: bruk fagomgrep, referer til vedlegga, og vis sjølvstendige refleksjonar
Generelle tips til eksamen i norsk sidemål VG3 påbygging:
- Skriv konsekvent og korrekt nynorsk gjennom heile svaret.
- Bruk fagomgrep aktivt, men forklar dei gjerne kort.
- Strukturer svaret tydeleg med avsnitt og ein klar disposisjon.
- Vis sjølvstendig tenking og eigne refleksjonar – ikkje berre referer.
- For kortsvaret: Hald deg innanfor 200–250 ord og ver presis.
- For langsvaret: Bruk tid på planlegging før du skriv.
- Bruk vedlegga aktivt – vis at du har lese dei og kan bruke dei i svaret ditt.