Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For leseoppgavene gir vi svar med forklaring. For skriveoppgavene gir vi eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Oromo Nivå II Høst 2025
Eksamen: FSP6462 / PSP5990 | Semester: Høst 2025 | Varighet: 4 timer
Vekting: Lesing ca. 35 % | Skriving ca. 65 %
Lesing
Oppgave 3 – Tabell: Tikeewwan Sadan (De tre gjeterne)
Oppgave: Les teksten om de tre gjeterne Dibaabee, Garasuu og Daanbee, og kryss av for riktig person i tabellen.
Svar:
|
Hoolaa baraarte (reddet sauen) |
Hoolaa qabatte (fanget sauen) |
Beelladoota isaanii tiksaa waliin taphatu (leker mens de gjeter) |
Hoolaafi re'ee tiksiti (gjeter sauer og geiter) |
Gaala hedduu tiksa (gjeter mange kameler) |
Loon, fardeeniifi harroota tiksa (gjeter kyr, hester og esler) |
| Dibaabee |
|
|
X |
X |
|
|
| Garasuu |
|
|
X |
|
|
X |
| Daanbee |
|
|
X |
|
X |
|
| Saree (hunden) |
X |
|
|
|
|
|
| Jeedala (sjakalen) |
|
X |
|
|
|
|
| Tikeewwan (gjeterne) |
|
|
X |
|
|
|
Forklaring: Teksten forteller at Dibaabee gjeter sauer og geiter (hoolaafi re'ee tiksiti), Garasuu gjeter kyr, hester og esler (loon, fardeeniifi harroota tiksa), og Daanbee passer på mange kameler (gaala hedduu bobbaasuun eega). Alle tre gjeterne leker mens de gjeter (beelladoota isaanii tiksaa waliin taphatu). Mens de lekte, fanget sjakalen (jeedala) en sau til Dibaabee. Gjeterne ropte på hunden (saree), som jaget sjakalen og reddet sauen (hoolaa baraarte).
Oppgave 4 – Lukeoppgave: Amanamummaa (Tillit)
Oppgave: Les teksten om tillit og velg riktig ord i hver av rullegardinmenyene.
Svar:
- «Amanamummaan jireenya namaa keessatti iddoo guddaa qaba» – Tillit har en stor plass i menneskers liv.
- «sababaalee inni dhiyeessu hundumaa fudhachuun nama rakkisa» – det å akseptere alle grunnene han gir er vanskelig for folk.
- «Namni hin amanamne yoo liqii gaafate argachuu dhabuu danda'a» – en person som ikke er til å stole på kan miste/ikke få lån.
- «Meeshaa namarraa ergifachuunis isa rakkisa» – å låne ting fra andre er også vanskelig for ham.
- «rakkoo guddaan isa qunnamuu danda'a» – store problemer kan ramme ham.
- «ofiifillee keessasaatti nagaafi boqonnaa guddaa qaba» – har selv stor fred og ro i seg.
Forklaring: Teksten handler om viktigheten av tillit (amanamummaa). En person som ikke er til å stole på, vil ha problemer med å få lån, låne ting, og bli akseptert blant kolleger og venner. Barn bør lære tidlig at tillit er viktig. En pålitelig person oppnår ikke bare aksept fra andre, men har også indre fred og ro.
Skriving
Oppgave 5 – Melding om å redusere skjermtid (60–80 ord)
Oppgave: Du har bestemt deg for å redusere skjermtiden din. Skriv en melding til en venn der du forteller hvorfor du ønsker å gjøre det og hvordan, hva annet du vil bruke tiden din på og hvorfor, og inviterer vennen din til å være med.
Eksempelsvar på oromo:
Nagaa hiriyyaa koo!
Yeroo dhihoo kana yeroo ani bilbila koo irratti dabarsu hir'isuu barbaadeen murteesse. Sababni isaas ija koo miidha, hirriba koos ni jeequa. Guyyaatti sa'aatii lama qofa fayyadamuu barbaada.
Yeroo hafee argadhu sana kitaaba dubbisuufi ispoortii hojjechuuf fayyadamuu barbaada. Kunimmoo fayyaa koo fi barnootaaf hedduu gaariidha. Atis na waliin yeroo iskiriinii hir'isuu barbaaddaa? Waliin ispoortii hojjechuu fi alaa deemuu dandeenya. Na beeksisi!
Tips: Dekk alle tre punktene: motivasjon og metode, alternative aktiviteter, og invitasjon til vennen. Hold deg innenfor 60–80 ord.
Oppgave 6 – Klage-e-post til hotell (120–150 ord)
Oppgave: Du er på ferie med en vennegjeng og er misfornøyd med hotellet. Dere kom på mandag, og nå er det onsdag kveld. Skriv en e-post der du forklarer hva som har skjedd og hva som ikke fungerer, og hva hotellet må gjøre for at dere skal bli fornøyde.
Eksempelsvar på oromo:
Kabajamtoota bulchiinsa hoteelaa,
Ani fi hiriyyoonni koo guyyaa Wiixataa irraa kaasee hoteela keessanitti boqonnaa jirra. Garuu hanga ammaatti muuxannoon keenya hedduu gadi aanaa ta'eera. Rakkooleen hedduun nu mudataniiru.
Jalqabarratti, kutaan dhiqannaa keenya sirritti hinhojjetu — bishaan ho'aan hin jiru. Lammaffaa, sireen keenya hedduu dulloomaa fi miidhamaa dha, hirribni nu rakkisa. Sadaffaa, kutaa keenyatti ilbiisoonni jiru — kana arguu keenya hedduu nu aarsee jira. Itti dabalees, sagaleen kutaa ollaa irraa dhuftu halkan guutuu nu dammaqsa.
Nuti hanga Dilbataatti turuuf karoorfannee jirra. Kanaafuu akka rakkooleen kun furmaata argatan barbaanna: bishaan ho'aa suphuun, siree haaraa naaf jijjiiruun, fi kutaa qulqulluu naaf kennuun barbaachisaadha. Yoo kun ta'uu baate, deebi'ii qarshii keenya gaafachuuf dirqamna.
Deebii keessan dafqaan eegna.
Galatoomaa.
Tips: Vær tydelig om problemene og hva du forventer at hotellet gjør. E-posten bør være formell men bestemt. Hold deg innenfor 120–150 ord.
Oppgave 7 – Nærmiljøet ditt (170–200 ord)
Oppgave: Skriv en tekst om nærmiljøet ditt der du svarer på: Hvordan ser nærmiljøet ditt ut – by, land, eller midt imellom? Er det noe spesielt som gjør inntrykk på deg? Hvordan føler du deg når du går gjennom nærmiljøet? Hva ønsker du deg i nærmiljøet og hvorfor?
Eksempelsvar på oromo:
Ani naannoo magaalaa xiqqoo tokkotti jiraadha. Naannoon koo magaalaa guddaa fi baadiyyaa gidduu jira — bakka tasgabbii fi bareedaa ta'edha. Manneen jireenyaa muraasni jiru, dukkaanni xiqqaan tokko fi manni barumsaas jira. Naannoo keenyatti mukkeeniifi biqiltoonni hedduun jiru, kunis bakka sana hedduu bareedaa taasisa.
Wanti addaa natti mul'atu ganama ganama yeroo manaa bahuu allaattiin sirbaa isaanii dhageessisudha. Urjiin mukkeenii irraa dhufu hedduu na gammachiisa. Akkasumas, eessuma koo kan karaa irratti yeroo hunda arge — isheen yeroo hunda gammachuudhaan na simatti, kunis guyyaa koo jalqaba gaariitiin eegalsiisa.
Yeroo naannoo koo keessa deemu nagaa fi tasgabbiin natti dhagahama. Qilleensi qulqulluun jiru, konkolaataan baay'ee waan hinjirrreef sagaleen hindhagahamu. Bakki kun sammuu koo boqochiisa.
Garuu naannoo koo keessatti wantoota muraasa hawwa. Mana kitaabaa hawaasaa tokko yoon qabaanne hedduu na gammachiisa — bakka ani fi ollaan koo kitaaba itti dubbisnuufi waliin barannu. Akkasumas paarkii dargaggootaaf tajaajilu tokko barbaada, bakka ispoortii fi bashannanaa itti argatan. Kunniin jireenya naannoo keenyaa caalmaatti kan fooyyessan ta'u jedheen amana.
Tips: Bruk alle sansene (syn, lukt, hørsel) og vær beskrivende. Dekk alle fire punktene og hold deg innenfor 170–200 ord.