Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For leseoppgavene gir vi svar med forklaring. For skriveoppgavene gir vi eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Oromo Nivå III Vår 2025
Eksamen: PSP5992 | Semester: Vår 2025 | Varighet: 5 timer
Vekting: Lesing ca. 25 % | Skriving ca. 75 %
Lesing (ca. 25 %)
Oppgave 3 – Lukeoppgave: Plagiering i akademia
Oppgave: Les teksten om to norske statsråder som mistet stillingen sin på grunn av plagiering i masteroppgaven, og sett inn riktig ord i lukene.
Svar:
| Luke | Riktig ord | Forklaring |
|---|
| 1 | ministeera | «sadarkaa ministeera lama biyya Norway keessatti hojii irraa ari'aman» – to statsråder i Norge mistet jobben. Konteksten handler om ministere. |
| 2 | gabaasanii | «eega gaazexoonni dhimma kana gabaasanii booda» – etter at avisene rapporterte om saken. «Gabaasanii» betyr å rapportere/publisere. |
| 3 | siyaasaa | «paartii siyaasaa 'senterpartiet' jedhuun» – det politiske partiet Senterpartiet. «Siyaasaa» betyr politikk. |
| 4 | ministeera | «ministeera Fayyaa kan turan» – som var helseminister. Samme ord brukt om en annen minister. |
| 5 | qorannoo | «waraqaa qorannoo digirii lammeessodhaaf» – forskningsoppgave for mastergrad. «Qorannoo» betyr forskning/undersøkelse. |
| 6 | walfakkeenya | «barreeffama biraatin hedduu walfakkeenya waan qabuuf» – fordi det hadde mye likhet med andre tekster. «Walfakkeenya» betyr likhet. |
| 7 | garagalchan | «barreeffama biraa irraa garagalchan jedhaameeni» – fordi de ble sagt å ha kopiert fra andre tekster. «Garagalchan» betyr å kopiere/plagiere. |
| 8 | dhiyeessun | «kan ofii fakkeessanii dhiyeessun kuni» – det å presentere andres arbeid som sitt eget. «Dhiyeessun» betyr å presentere/levere. |
Skriving (ca. 75 %)
Oppgave 4 – E-post om juks på prøve (100–120 ord)
Oppgave: Du vet at en i klassen har jukset på en prøve. Skriv en e-post til læreren der du forklarer hvordan personen jukset, hvorfor du melder fra selv om det er ubehagelig, og foreslår hvordan juks kan unngås i framtiden.
Eksempelsvar på oromo (ca. 115 ord):
Kabajamoo barsiisaa/barsiiftuu,
E-meelii kana barreessuuf nan rakkadhe, garuu dhimma barbaachisaa tokko isiniif ibsuu barbaada. Qormaata torbee darbe goone keessatti barataan tokko gochaa hannaa raawwatuu isaa argee jira. Inni/isheen yeroo qormaataa bilbila mobaayilaa fayyadamee deebii ilaalee barreesse/barreessite. Kun qabxii isaa/ishee olkaase, qabxiin koo garuu carraaqii kootiif malu ture.
Dhimma kana gabaasuu koo rakkisaa ta'uu nan beeka, garuu haqni akka eegamu barbaachisaadha. Barattonni hunduu haala walqixaa keessatti qoramuu qabu. Callisuu filachuun sirna barnootaa miidha.
Fuulduraaf, bilbila walitti qabuun yookiin to'annoo cimsuun hannaa kana hir'isuu danda'a. Dabalataanis bakka taa'umsaa jijjiiruufi qormaata gosa adda addaa qopheessuun ni gargaara.
Deebii keessan nan eega.
Kabajaan, [Maqaa]
Oppgave 5 – Si ifra eller la det være? (120–150 ord)
Oppgave: Noen ganger er det viktig å si ifra når noe er galt, andre ganger bør man la være. I hvilke situasjoner er det riktig å si ifra, og i hvilke bør man la være? Gi to konkrete eksempler.
Eksempelsvar på oromo (ca. 140 ord):
Yeroo tokko tokko waan dogongora ta'e arguun nama biraaf ibsuun barbaachisaa ta'a, yeroo biraa ammoo callisanii bira darbuun irra caala. Haalli lameen kun garaagarummaa qabu.
Haala itti ibsuun sirrii ta'u: Fakkeenyaaf, mana barnootaa keessatti barataan tokko barataa biraa yeroo hunda ari'uufi miidhuu yoo argite, barsiisaaf ibsuun sirriidha. Kun sababni isaas nageenya barataa sanaa eeguun dirqama hundaa ti. Callisuu filachuun miidhaa caalaa guddaa fiduu danda'a.
Haala itti callisuun irra caalu: Fakkeenyaaf, hiriyyaan kee uffata ati hinjaalanne yoo uffate, yaada kee dirqamaan ibsuu hinbarbaachisu. Kun fedhii dhuunfaa namaati malee miidhaa tokkollee hinqabu. Waan xixiqqaa fi dhuunfaa ta'an irratti yaada hin gaafatamne kennuun walitti dhufeenyaa miidha.
Walumaagalatti, yeroo nageenya fi haqa eegun barbaachisu dubbachuun sirriidha. Garuu yeroo dhimmi sun dhuunfaa ta'ee miidhaa hinqabne, kabajaan callisuu filachuun ogummaa dha.
Oppgave 6 – Lukeoppgave: Falske nyheter
Oppgave: Les teksten om hvordan man kan identifisere falske nyheter, og velg riktig ord i nedtrekkslistene.
Svar:
| Luke | Riktig ord | Forklaring |
|---|
| 1 | horachuuf | «dhimma tokko irratti deggartoota hedduu horachuuf» – for å skaffe mange tilhengere for en sak. «Horachuuf» (å skaffe/vinne) passer kontekstuelt. |
| 2 | maddasaa | «sirriitti ilaallee maddasaa qorachuun barbaachisaadha» – undersøke kilden grundig. «Maddasaa» betyr kilden dens. |
| 3 | hirmaachuun | «guddina hawaasaafi demokrasii keessatti hirmaachuun nidanda'ama» – vi kan delta i samfunnets utvikling og demokrati. «Hirmaachuun» betyr å delta. |
| 4 | sobaa | «odeeffannoo sobaa akka adda baafnu» – slik at vi kan identifisere falsk informasjon. «Sobaa» betyr falsk/løgn. |
| 5 | shakkisiisu | «wanti nama shakkisiisu yoo jiraate» – hvis det er noe mistenkelig. «Shakkisiisu» betyr å gjøre mistenksom/skape tvil. |
| 6 | dogoggorsuu | «wanta nuti feenu waan nuuf kennu fakkaatee nu dogoggorsuu danda'a» – det kan villede oss ved å gi oss det vi ønsker å høre. «Dogoggorsuu» betyr å villede. |
| 7 | mirkaneeffachuun | «Toora interneetii sana sirriitti ilaaluun mirkaneeffachuun gaariidha» – det er bra å verifisere ved å sjekke nettadressen grundig. «Mirkaneeffachuun» betyr å verifisere. |
| 8 | qorachuun | «maddaasaa qorachuun barbaachisaadha» – det er nødvendig å undersøke kilden. «Qorachuun» betyr å undersøke/forske. |
| 9 | odeeffannoo | «bakka biraatti odeeffannoo kana arguu dhabne» – hvis vi ikke finner denne informasjonen andre steder. «Odeeffannoo» betyr informasjon. |
| 10 | vidiyoodhanis | «Odeeffannoon sobaa vidiyoodhanis mul'achuu danda'a» – falsk informasjon kan også vises gjennom video. «Vidiyoodhanis» betyr også gjennom video. |
Oppgave 7 – Ditt forhold til nyheter (250–280 ord)
Oppgave: Mange mener det er viktig å følge med på nyheter. Skriv om ditt forhold til nyheter, hva du mener er viktig å orientere seg om, hva vi får for mye informasjon om, hvor du finner nyheter, hvorfor du velger akkurat disse kildene, og hvorfor valg av nyhetskilder er viktig.
Eksempelsvar på oromo (ca. 270 ord):
Oduu hordofuun jireenya koo keessatti bakka guddaa qaba. Guyyaa guyyaan oduu biyya keessaa fi addunyaa adda addaa nan hordofa. Kun waa'ee addunyaa naannoo koo beekuu fi hubachuuf na gargaara.
Yaada kootiif, dhimmoonni akka jijjiirama qilleensaa, nageenyaa addunyaa fi mirga namoomaa sirriitti hubachuun barbaachisaadha. Dhimmoonni kunneen jireenya namaa hundaa irratti dhiibbaa guddaa qabu. Fakkeenyaaf jijjiirama qilleensaa hubachuun naannoo keenya eeguuf nu qopheessa. Waanti ani oduu keessatti baay'ataa jira jedhee yaadu garuu oduu taphaa ispoortii fi jireenya dhuunfaa namoota bebbeekamoo ti. Oduu gosa kanaa baay'inaan argamuu isaatiin dhimmoonni barbaachisoo ta'an dhokatu.
Ani oduu bakka adda addaa irraan nan argadha. Toora interneetii irratti NRK fi BBC nan dubbisa sababni isaas maddeen kunneen amanamoo fi qorannoo irratti hundaa'aniidha. Dabalataanis raadiyoo karaa app NRK dhaga'a, keessattuu ganama yeroo gara mana barnootaa deemu. Miidiyaa hawaasaa akka Twitter fi Instagram irraas oduu nan argadha, garuu odeeffannoo achii argamu hundumaa hinsirreessine waan ta'eef of eeggachuun barbaachisaadha.
Madda oduu filadhuun hedduu barbaachisaadha. Maddeen amanamoo hin taane odeeffannoo sobaa tamsaasuudhaan namoota dogoggorsu. Kun walitti bu'iinsa hawaasaa fi siyaasaa uumuu danda'a. Maddeen oduu gaarii ta'an ragaa qabatamaa fi madda adda addaa irraa odeeffannoo walitti fidanii dhiyeessu. Kanaafuu madda oduu keenya sirriitti filachuun dirqama lammiilee hundaa ti.
Walumaagalatti, oduu hordofuun gaariidha garuu madda amanamaa filachuun isa caalaa barbaachisaadha. Akka lammii gaariitti waa'ee addunyaa keenyaa beekuufi odeeffannoo sirrii irratti hundaa'uun yaada keenyaa ijaaruun barbaachisaadha.
Generelle eksamenstips – Oromo Nivå III:
- Bruk alle 5 timene. Skrivedelen teller 75 %.
- Vis avansert ordforråd og evne til refleksjon og argumentasjon.
- Overhold ordgrensene: 100–120 for e-post, 120–150 for refleksjon, og 250–280 for den lengre teksten.
- Bruk eksempler og begrunnelser for å styrke argumentene dine.
- Sjekk at du har svart på alle delpunkter i oppgaven.