Eksamen: FSP6312 / PSP5900 | Semester: Høst 2025 | Varighet: 4 timer
Vekting: Lesing ca. 35 % | Skriving ca. 65 %
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| چ شتێک بۆ ژیانی مرۆڤ گرنگە؟ (Hva er viktig for menneskets liv?) |
خواردن و خواردنەوە زۆر گرنگە. (Mat og drikke er veldig viktig.) |
| موسوڵمانان لە مانگی ڕەمەزاندا چی دەکەن؟ (Hva gjør muslimer i Ramadan?) |
بەڕۆژوو دەبن و نوێژ دەکەن. (De faster og ber.) |
| سوودی ئوتۆمبێلی کارەبایی چییە؟ (Hva er fordelen med elbil?) |
دووکەڵ فڕێنادات و ژینگە پیس ناکات. (Den slipper ikke ut røyk og forurenser ikke miljøet.) |
| حەز دەکەیت سەفەر بۆ فەرەنسا بکەیت؟ (Vil du reise til Frankrike?) |
بەڵێ، دەمەوێت شاری پاریس ببینم. (Ja, jeg vil se byen Paris.) |
| Påstand | Svar | Forklaring |
|---|---|---|
| Martin Cooper var den første som snakket i mobiltelefon. | Sant | Teksten sier at Martin Cooper var den første som snakket i mobiltelefon (مارتن کوپەر یەکەم کەسیش بووکە بە تەلەفۆنی مۆبایل قسەی کرد). |
| Telenor har gjennomført en studie om telefonbruk. | Usant | Det var selskapet Netcom (نێتکۆم) som gjennomførte studien, ikke Telenor. |
| Ifølge teksten bør ikke barn under fem år bruke mobiltelefon. | Usant | Teksten sier barn under TO år (خوار تەمەن دوو ساڵی), ikke fem år. |
| Folk bruker mobil og internett mest når de er på reise. | Sant | Teksten sier at folk bruker mobil og internett mest under reise (خەڵکی لە سەفەردا زۆرترین کات مۆبایل و ئینتەرنێت بەکاردەهێنن). |
| Indonesia har det høyeste antallet mobiltelefonbrukere. | Sant | Indonesia er nummer én med 5,5 timer daglig bruk (ئەندەنووسیا بە پلەی یەکم دێت). |
| Hver innbygger i Sør-Korea bruker mobiltelefon 6 timer om dagen. | Usant | Sør-Korea har 5 timer daglig (پێنج سەعات), ikke 6 timer. |
| Spørsmål | Riktig svar |
|---|---|
| Hvor mange barn hadde Haji Maki? | En datter (یەک کچی تاقانە = en eneste datter) |
| Hvorfor reiste Haji Maki til Tyrkia? | For å få medisinsk behandling av nyresvikt (گورچیلەکانی سست ببوون = nyrene hans ble svake) |
| Hvem var Mariwan Ibrahim? | Mariwan Ibrahim var en skuespiller og filmregissør. (ئەکتەر و دەرهێنەر) |
| Hvilke sjangre eller temaer var Haji Maki mest kjent for? | Komedier og sosiale problemer (کۆمیدی و کێشە کۆمەڵایەتییەکان) |
| I hvilken by ble Haji Maki født? | Amedi (لە شاری ئامێدی لەدایکبووە) |
| Hva var farens yrke da Haji Maki ble født? | Tollembetsmann (فەرمانبەری گومرگ = tollbetjent) |
| Hvor gammel var Haji Maki da han deltok i sitt første kunstneriske arbeid? | 14 år (لە تەمەنی ١٤ ساڵیدا) |
| Hva handler filmen «Nergiz, bruden fra Kurdistan» om? | Filmen handler om livet til de kurdiske landsbyboerne. (باسی ژیانی خەڵکی لادێکانی کوردستانی دەکرد) |
| Posisjon | Riktig ord | Forklaring |
|---|---|---|
| 1 | شارە (byer) | Koya er en av de kjente byene i Erbil-provinsen. |
| 2 | مەتر (meter) | 620 meter over havet. |
| 3 | دوو (to) | To tusen år før vår tidsregning. |
| 4 | کۆیە (Koya) | Flere arkeologiske rester finnes i Koya. |
| 5 | گوندێکە (en landsby) | Harmota er en landsby sør for Koya. |
| 6 | لەسەر (på) | På en høyde finnes det et gammelt fort. |
| 7 | مێژووی (historien) | Historien til dette fortet går tilbake til assyrerne. |
| 8 | بووە (har vært) | Koya har fra gammelt av vært et sted for opplysning og vitenskap. |
| 9 | ١٨٨٥ (1885) | I året 1885 ble den første skolen grunnlagt. |
| 10 | لە (fra/i) | Koya er på et høyt nivå innen utdanning. |
| 11 | کوردستان (Kurdistan) | Blant universitetene i Kurdistan. |
| 12 | هەیە (har/finnes) | Koya har mer enn 80 arkeologiske steder. |
| 13 | زۆری (stort) | Koya har hatt stor betydning for handel. |
| 14 | هەندێک (noen) | Noen ganger har handelen nådd Iran, Syria og Tyrkia. |
| 15 | ناوچەکانی (regionene) | Over 200 esellaster ble sendt til andre regioner daglig. |
سڵاو هاوڕێ،
بڕیارمداوە کاتی بەکارهێنانی مۆبایل و ئینتەرنێت کەم بکەمەوە، چونکە زۆر کاتم لەسەر بەفیڕۆ دەچێت و سەرم دەتاوێت. لە جێی ئەوە دەمەوێت کاتم بۆ خوێندنەوەی کتێب و وەرزش و چوون بۆ دەرەوە بەکاربهێنم. ئەم شتانە باشترن بۆ تەندروستیم.
تۆش دەتەوێت لەگەڵمدا ئەم بڕیارە بگریت؟ دەتوانین پێکەوە وەرزش بکەین و کاتێکی خۆش بەسەر ببەین!
بابەت: گلەیی لە هوتێل
بەڕێز بەڕێوەبەری هوتێل،
من لەگەڵ هاوڕێکانمدا ڕۆژی دووشەممە هاتینە هوتێلەکەتان و ئێستا ڕۆژی چوارشەممەیە. بەداخەوە زۆر ناڕازین لە خزمەتگوزارییەکانتان.
یەکەم، کاتێک چووینە ژوورەکەمان، ژوورەکە زۆر پیس و ناپاک بوو و شتەکان لە شوێنی خۆیاندا نەبوون. دووەم، مەلەوانگەکە هیچ ئاوی تێدا نەبوو و ناتوانین مەلە بکەین. سێیەم، نانی بەیانی زۆر خراپ بوو و تەنها نانێک و تۆزێک مرەبایان دانابوو، ئەمە بەهیچ شێوەیەک پەسەندانە نییە.
دەمانەوێت ژوورەکە پاکبکرێتەوە، مەلەوانگەکە ئاو بکرێت و نانی بەیانی باشتر بکەن. ئەگەر نا، پارەکەمان دەوێنەوە.
بە ڕێزەوە
من لە گەڕەکێکی ئارامدا دەژیم لە ناو شارێکی بچووکدا. گەڕەکەکەمان نە لەناو سەنتەری شارە و نە زۆر دوورە لێی، بەڵکوو لە نێوان شار و دەرەوەی شاردایە. خانووەکان لە یەکتریان دوور نین و دراوسێکانمان خەڵکی باشن.
هەر بەیانییەک دەنگی باڵندەکان گوێم لێ دەبێت و بۆنی سەوزەکان هەست پێ دەکەم. ئەم شتانە دڵم خۆش دەکەن. شتێکی تایبەت ئەوەیە کە پیاوێکی بەتەمەن هەیە کە هەموو بەیانییەک لە بەردەم ماڵەکەیدا دادەنیشێت و سڵاوی هەمووان دەکات. ئەو مرۆڤە گیانگەرمە هەمیشە پێکەنین لە ڕووخسارەکەیدایە و دەبێتە هۆی خۆشحاڵی گەڕەکەکەمان.
بەڵام هیوادارم پارکێکی گەورە لە گەڕەکەکەمان دروست بکرێت بۆ ئەوەی منداڵان شوێنی یاری هەبێت و خەڵکیش بتوانن لەوێ پیاسە بکەن و کاتی خۆش بەسەر ببەن. هەروەها کتێبخانەیەکی گشتیش زۆر باش دەبێت بۆ گەنجانی ناوچەکەمان.