Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no.
Det kan finnes alternative fremgangsmåter som også gir riktig svar.
Løsningsforslag – Matematikk S2 Høst 2023
Eksamen REA3062
Oppgave 1
Regn ut integralet \(\displaystyle \int_{-1}^{1} (x^3 + 2x)\, dx\). Hva forteller svaret deg?
Vi integrerer ledd for ledd:
\[
\int_{-1}^{1} (x^3 + 2x)\, dx = \left[\frac{x^4}{4} + x^2\right]_{-1}^{1}
\]
Vi setter inn grensene:
\[
= \left(\frac{1^4}{4} + 1^2\right) - \left(\frac{(-1)^4}{4} + (-1)^2\right)
= \left(\frac{1}{4} + 1\right) - \left(\frac{1}{4} + 1\right)
= \frac{5}{4} - \frac{5}{4} = 0
\]
\[
\int_{-1}^{1} (x^3 + 2x)\, dx = 0
\]
Svaret forteller oss at det totale arealet mellom grafen til \(f(x) = x^3 + 2x\) og \(x\)-aksen over intervallet \([-1, 1]\) er null.
Dette skyldes at \(f(x) = x^3 + 2x\) er en odde funksjon (det vil si \(f(-x) = -f(x)\)), og integralet over et symmetrisk intervall rundt origo for en odde funksjon er alltid null.
Arealet under kurven for \(x \in [0, 1]\) er like stort som arealet over kurven for \(x \in [-1, 0]\), men med motsatt fortegn.
Vanlig feil: Mange regner ut hele integralet uten å oppdage symmetrien. En odde funksjon integrert over et symmetrisk intervall \([-a, a]\) gir alltid null. Sjekk først om \(f(-x) = -f(x)\) – det sparer tid.
Oppgave 2
a)
En uendelig geometrisk rekke \(a_1 + a_2 + a_3 + \cdots\) konvergerer mot 8.
Bestem summen av de fire første leddene, når du får vite at \(a_1 = 4\).
Summen av en uendelig geometrisk rekke er gitt ved:
\[
S = \frac{a_1}{1 - k}
\]
Vi setter inn \(S = 8\) og \(a_1 = 4\):
\[
8 = \frac{4}{1 - k} \quad \Rightarrow \quad 1 - k = \frac{4}{8} = \frac{1}{2} \quad \Rightarrow \quad k = \frac{1}{2}
\]
Summen av de fire første leddene er:
\[
S_4 = a_1 \cdot \frac{1 - k^4}{1 - k} = 4 \cdot \frac{1 - \left(\frac{1}{2}\right)^4}{1 - \frac{1}{2}}
= 4 \cdot \frac{1 - \frac{1}{16}}{\frac{1}{2}}
= 4 \cdot \frac{\frac{15}{16}}{\frac{1}{2}}
= 4 \cdot \frac{15}{8}
= \frac{60}{8} = \frac{15}{2}
\]
Summen av de fire første leddene er \(\displaystyle S_4 = \frac{15}{2} = 7{,}5\).
Vanlig feil: Noen forveksler den uendelige sumformelen \(S = \frac{a_1}{1-k}\) med den endelige \(S_n = a_1 \cdot \frac{1-k^n}{1-k}\). Her er vi bedt om summen av de fire første leddene, som krever den endelige formelen.
b)
I en aritmetisk rekke er \(a_1 + a_4 + a_7 = 114\). Bestem \(a_4\).
I en aritmetisk rekke er det \(n\)-te leddet gitt ved:
\[
a_n = a_1 + (n - 1) \cdot d
\]
Vi skriver ut leddene:
\[
a_1 = a_1, \quad a_4 = a_1 + 3d, \quad a_7 = a_1 + 6d
\]
Vi setter inn i likningen:
\[
a_1 + (a_1 + 3d) + (a_1 + 6d) = 114
\]
\[
3a_1 + 9d = 114
\]
\[
3(a_1 + 3d) = 114
\]
\[
a_1 + 3d = 38
\]
Vi kjenner igjen at \(a_4 = a_1 + 3d\).
\[a_4 = 38\]
Vanlig feil: Mange setter opp tre ukjente og prøver å løse et ligningssystem. Men \(a_1, a_4, a_7\) er symmetrisk plassert rundt \(a_4\), så \(a_1 + a_4 + a_7 = 3a_4\). Dette gir umiddelbart \(a_4 = 114/3 = 38\).
Oppgave 3
Grafen til en kostnadsfunksjon \(K\) er vist sammen med tre rette linjer:
\(f(x) = 31x + 2030\), \(g(x) = 60x\) og \(h(x) = 81{,}75x\).
To av linjene tangerer grafen til \(K\). Tangeringspunktene kalles \(A\) og \(B\).
a)
Bestem enhetskostnaden ved produksjon av 40 enheter.
Enhetskostnaden er definert som \(\displaystyle E(x) = \frac{K(x)}{x}\).
Fra grafen ser vi at punkt \(A\) ligger ved \(x = 40\). Linjen \(h(x) = 81{,}75x\) går gjennom origo og gjennom punkt \(A\), altså tangerer \(h\) grafen til \(K\) i punkt \(A\). Det betyr at linjen gjennom origo og \((40, K(40))\) har stigningstall \(81{,}75\).
Vi sjekker: Linjen \(f(x) = 31x + 2030\) tangerer også \(K\) i punkt \(A\), for \(f(40) = 31 \cdot 40 + 2030 = 1240 + 2030 = 3270\).
Og \(h(40) = 81{,}75 \cdot 40 = 3270\).
Dermed er \(K(40) = 3270\).
\[
E(40) = \frac{K(40)}{40} = \frac{3270}{40} = 81{,}75
\]
Enhetskostnaden ved produksjon av 40 enheter er 81,75 kroner per enhet.
Vanlig feil: Mange forveksler enhetskostnad \(E(x) = \frac{K(x)}{x}\) med grensekostnad \(K'(x)\). Enhetskostnaden er gjennomsnittskostnaden per enhet, mens grensekostnaden forteller hva det koster å produsere én enhet til.
b)
Forklar at grensekostnaden ved produksjon av 40 enheter er 31 kroner.
Grensekostnaden ved produksjon av \(x\) enheter er den deriverte av kostnadsfunksjonen, altså \(K'(x)\).
Fra grafen ser vi at linjen \(f(x) = 31x + 2030\) tangerer grafen til \(K\) i punkt \(A\), der \(x = 40\).
Tangenten til \(K\) i et punkt har stigningstall lik \(K'(x)\) i det punktet. Siden \(f(x) = 31x + 2030\) er tangenten til \(K\) i punkt \(A\), er stigningstallet til tangenten lik 31.
Derfor er \(K'(40) = 31\), som betyr at grensekostnaden ved produksjon av 40 enheter er 31 kroner.
c)
Bestem den minste enhetskostnaden.
Vanlig feil: Mange glemmer at den minste enhetskostnaden oppstår der \(E'(x) = 0\), som er ekvivalent med at \(K'(x) = E(x)\) (grensekostnaden er lik enhetskostnaden). Dette er et viktig økonomisk prinsipp som ofte spørres om på eksamen.
Enhetskostnaden er \(\displaystyle E(x) = \frac{K(x)}{x}\). Geometrisk svarer enhetskostnaden til stigningstallet til linjen fra origo til punktet \((x, K(x))\) på grafen til \(K\).
Den minste enhetskostnaden oppnås når linjen gjennom origo tangerer grafen til \(K\). Fra grafen ser vi at \(g(x) = 60x\) er en linje gjennom origo som tangerer grafen til \(K\) i punkt \(B\).
Stigningstallet til \(g\) er 60, og dette er det minste stigningstallet en linje gjennom origo kan ha og fremdeles berøre grafen til \(K\).
Den minste enhetskostnaden er 60 kroner per enhet.
Oppgave 4
a)
Forklar hva eleven ønsker å regne ut med koden nedenfor:
N = 1000
start = -2
slutt = 2
dx = (slutt - start)/N
def f(x):
return x**2-1
S = 0
for i in range(N):
xi = start + i*dx
S = S + abs(f(xi))*dx
print(S)
Koden definerer funksjonen \(f(x) = x^2 - 1\) og beregner en tilnærming til integralet av \(|f(x)|\) over intervallet \([-2, 2]\).
Mer presist bruker koden en venstre Riemann-sum med \(N = 1000\) delintervaller for å tilnærme:
\[
\int_{-2}^{2} |x^2 - 1|\, dx
\]
Funksjonen abs() tar absoluttverdien av \(f(x)\), slik at arealet mellom grafen og \(x\)-aksen regnes som positivt uavhengig av om \(f(x)\) er positiv eller negativ.
Eleven ønsker å beregne arealet mellom grafen til \(f(x) = x^2 - 1\) og \(x\)-aksen på intervallet \([-2, 2]\).
b)
Finn ved regning den verdien eleven ønsker å bestemme.
Vi skal beregne \(\displaystyle \int_{-2}^{2} |x^2 - 1|\, dx\).
Først finner vi hvor \(x^2 - 1 = 0\), altså \(x = -1\) og \(x = 1\).
- For \(x \in [-2, -1]\): \(x^2 - 1 \geq 0\), så \(|x^2 - 1| = x^2 - 1\).
- For \(x \in [-1, 1]\): \(x^2 - 1 \leq 0\), så \(|x^2 - 1| = -(x^2 - 1) = 1 - x^2\).
- For \(x \in [1, 2]\): \(x^2 - 1 \geq 0\), så \(|x^2 - 1| = x^2 - 1\).
Vi beregner hvert integral:
Integral 1: \(\displaystyle \int_{-2}^{-1} (x^2 - 1)\, dx\)
\[
= \left[\frac{x^3}{3} - x\right]_{-2}^{-1}
= \left(\frac{(-1)^3}{3} - (-1)\right) - \left(\frac{(-2)^3}{3} - (-2)\right)
= \left(-\frac{1}{3} + 1\right) - \left(-\frac{8}{3} + 2\right)
\]
\[
= \frac{2}{3} - \left(-\frac{2}{3}\right) = \frac{2}{3} + \frac{2}{3} = \frac{4}{3}
\]
Integral 2: \(\displaystyle \int_{-1}^{1} (1 - x^2)\, dx\)
\[
= \left[x - \frac{x^3}{3}\right]_{-1}^{1}
= \left(1 - \frac{1}{3}\right) - \left(-1 + \frac{1}{3}\right)
= \frac{2}{3} - \left(-\frac{2}{3}\right) = \frac{4}{3}
\]
Integral 3: \(\displaystyle \int_{1}^{2} (x^2 - 1)\, dx\)
\[
= \left[\frac{x^3}{3} - x\right]_{1}^{2}
= \left(\frac{8}{3} - 2\right) - \left(\frac{1}{3} - 1\right)
= \frac{2}{3} - \left(-\frac{2}{3}\right) = \frac{4}{3}
\]
Totalt areal:
\[
\int_{-2}^{2} |x^2 - 1|\, dx = \frac{4}{3} + \frac{4}{3} + \frac{4}{3} = \frac{12}{3} = 4
\]
Arealet mellom grafen til \(f(x) = x^2 - 1\) og \(x\)-aksen på intervallet \([-2, 2]\) er 4.
Vanlig feil: Mange integrerer \(f(x)\) direkte uten å ta hensyn til absoluttverdien. Når funksjonen skifter fortegn, må du dele opp integralet ved nullpunktene. Arealet er summen av de absolutte verdiene av hvert delintegral.
Oppgave 5
I en kasse ligger det tre typer kuler som veier henholdsvis 4 kg, 5 kg og 10 kg.
Sannsynligheten for å trekke en kule som veier 4 kg er \(\frac{1}{4}\), og sannsynligheten for 5 kg er \(\frac{1}{2}\).
La \(X\) være vekten til en tilfeldig kule.
a)
Vis at \(E(X) = 6\) kg. Regn ut variansen til \(X\).
Vanlig feil: Når du beregner forventningsverdi og varians, må du huske at \(\text{Var}(X) = E(X^2) - [E(X)]^2\). Mange glemmer å beregne \(E(X^2)\) som et eget steg, eller forveksler \(E(X^2)\) med \([E(X)]^2\).
Sannsynligheten for å trekke en kule som veier 10 kg er:
\[
P(X = 10) = 1 - \frac{1}{4} - \frac{1}{2} = \frac{1}{4}
\]
Sannsynlighetsfordelingen til \(X\):
| \(x\) | 4 | 5 | 10 |
| \(P(X = x)\) | \(\frac{1}{4}\) | \(\frac{1}{2}\) | \(\frac{1}{4}\) |
Forventningsverdien:
\[
E(X) = 4 \cdot \frac{1}{4} + 5 \cdot \frac{1}{2} + 10 \cdot \frac{1}{4}
= 1 + \frac{5}{2} + \frac{10}{4}
= 1 + 2{,}5 + 2{,}5 = 6
\]
Vi har vist at \(E(X) = 6\) kg.
For variansen trenger vi \(E(X^2)\):
\[
E(X^2) = 4^2 \cdot \frac{1}{4} + 5^2 \cdot \frac{1}{2} + 10^2 \cdot \frac{1}{4}
= \frac{16}{4} + \frac{25}{2} + \frac{100}{4}
= 4 + 12{,}5 + 25 = 41{,}5
\]
\[
\text{Var}(X) = E(X^2) - [E(X)]^2 = 41{,}5 - 6^2 = 41{,}5 - 36 = 5{,}5
\]
\(E(X) = 6\) kg og \(\text{Var}(X) = 5{,}5\).
b)
Vi trekker tilfeldig en kule og legger den tilbake igjen. Dette gjør vi to ganger.
La \(X_1\) og \(X_2\) være vektene til kulene, og la \(Y = X_1 + X_2\).
Sett opp sannsynlighetsfordelingen til \(Y\).
\(Y\) kan ta verdiene \(4+4=8\), \(4+5=9\), \(4+10=14\), \(5+5=10\), \(5+10=15\) og \(10+10=20\).
Vi beregner sannsynlighetene (med tilbakelegging er trekkene uavhengige):
\[
P(Y=8) = P(X_1=4) \cdot P(X_2=4) = \frac{1}{4} \cdot \frac{1}{4} = \frac{1}{16}
\]
\[
P(Y=9) = P(4,5) + P(5,4) = \frac{1}{4} \cdot \frac{1}{2} + \frac{1}{2} \cdot \frac{1}{4} = \frac{1}{4}
\]
\[
P(Y=10) = P(5,5) = \frac{1}{2} \cdot \frac{1}{2} = \frac{1}{4}
\]
\[
P(Y=14) = P(4,10) + P(10,4) = \frac{1}{4} \cdot \frac{1}{4} + \frac{1}{4} \cdot \frac{1}{4} = \frac{1}{8}
\]
\[
P(Y=15) = P(5,10) + P(10,5) = \frac{1}{2} \cdot \frac{1}{4} + \frac{1}{4} \cdot \frac{1}{2} = \frac{1}{4}
\]
\[
P(Y=20) = P(10,10) = \frac{1}{4} \cdot \frac{1}{4} = \frac{1}{16}
\]
Sannsynlighetsfordelingen til \(Y\):
| \(y\) | 8 | 9 | 10 | 14 | 15 | 20 |
| \(P(Y=y)\) | \(\frac{1}{16}\) | \(\frac{4}{16}\) | \(\frac{4}{16}\) | \(\frac{2}{16}\) | \(\frac{4}{16}\) | \(\frac{1}{16}\) |
Kontroll: \(\frac{1+4+4+2+4+1}{16} = \frac{16}{16} = 1\). ✓
c)
Bestem \(P(Y > 10)\).
Vi summerer sannsynlighetene for \(Y = 14\), \(Y = 15\) og \(Y = 20\):
\[
P(Y > 10) = P(Y = 14) + P(Y = 15) + P(Y = 20)
= \frac{2}{16} + \frac{4}{16} + \frac{1}{16} = \frac{7}{16}
\]
\[\displaystyle P(Y > 10) = \frac{7}{16} = 0{,}4375\]
Oppgave 1
Tabellen viser den daglige etterspørselen etter en vare for ulike priser:
| Pris (kroner) | 10 | 20 | 30 | 40 | 50 |
| Etterspørsel | 237 | 111 | 49 | 22 | 12 |
a)
Lag en modell \(q\) som kan brukes til å beskrive sammenhengen mellom prisen \(p\) (i kroner) og den daglige etterspørselen. Vurder gyldighetsområdet til modellen.
Vi prøver en eksponentiell modell av typen \(q(p) = a \cdot e^{bp}\).
Tar vi den naturlige logaritmen av begge sider, får vi \(\ln q = \ln a + bp\), som er en lineær sammenheng mellom \(\ln q\) og \(p\).
Vi beregner \(\ln q\) for hvert datapunkt:
| \(p\) | 10 | 20 | 30 | 40 | 50 |
| \(\ln q\) | 5,47 | 4,71 | 3,89 | 3,09 | 2,48 |
Ved lineær regresjon på \(\ln q\) mot \(p\) (med CAS/regneark) finner vi:
\[
\ln q \approx 6{,}23 - 0{,}0758 \cdot p
\]
Dermed er \(a = e^{6{,}23} \approx 507\) og \(b \approx -0{,}0758\). Vi runder av og bruker CAS-tilpasning som gir:
\[
q(p) \approx 495 \cdot e^{-0{,}0758p}
\]
Gyldighetsområde: Modellen er gyldig for positive priser. For \(p = 0\) gir modellen \(q(0) = 495\), som er en teoretisk øvre grense. Modellen gir rimelige verdier for omtrent \(p \in [5, 60]\). For svært høye priser nærmer etterspørselen seg null, noe modellen gjenspeiler.
💻 Slik gjør du det i GeoGebra CAS:
- Definer etterspørselsmodellen:
q(p) := 495 * e^(-0.0758 * p)
- Verifiser ved pris 25,80 kr:
Numerisk(q(25.8)) → gir \(\approx 70\) enheter ✓
b)
Hva bør prisen for varen være dersom bedriften skal selge 70 enheter per dag?
Vi setter \(q(p) = 70\) og løser for \(p\):
\[
495 \cdot e^{-0{,}0758p} = 70
\]
\[
e^{-0{,}0758p} = \frac{70}{495}
\]
\[
-0{,}0758p = \ln\left(\frac{70}{495}\right)
\]
\[
p = \frac{-\ln\left(\frac{70}{495}\right)}{0{,}0758} \approx \frac{1{,}956}{0{,}0758} \approx 25{,}8
\]
Prisen bør være omtrent 25,80 kroner for at bedriften skal selge 70 enheter per dag.
c)
For en annen vare er \(p = 79 - 12{,}2 \ln x\), der \(x\) er den daglige etterspørselen.
Hva må prisen være dersom inntektene skal bli størst mulig?
Inntekten er \(I(x) = x \cdot p = x \cdot (79 - 12{,}2 \ln x)\).
Vi deriverer for å finne maksimum:
\[
I'(x) = 79 - 12{,}2 \ln x + x \cdot \left(-\frac{12{,}2}{x}\right) = 79 - 12{,}2 \ln x - 12{,}2 = 66{,}8 - 12{,}2 \ln x
\]
Vi setter \(I'(x) = 0\):
\[
66{,}8 - 12{,}2 \ln x = 0
\]
\[
\ln x = \frac{66{,}8}{12{,}2} \approx 5{,}475
\]
\[
x = e^{5{,}475} \approx 238{,}8
\]
Vi sjekker at dette gir maksimum: \(I''(x) = -\frac{12{,}2}{x} < 0\) for alle \(x > 0\), så dette er et toppunkt.
Prisen blir:
\[
p = 79 - 12{,}2 \ln x = 79 - 12{,}2 \cdot \frac{66{,}8}{12{,}2} = 79 - 66{,}8 = 12{,}2
\]
Prisen må være 12,20 kroner for at inntektene skal bli størst mulig.
d)
Kostnadene er gitt ved \(K(x) = 0{,}021x^2 + 10x + 910\).
Hvor mange enheter må produseres og selges per dag for at grenseinntektene skal bli lik grensekostnadene?
Gi en praktisk tolkning av svaret.
Grenseinntekten er \(I'(x) = 66{,}8 - 12{,}2 \ln x\).
Grensekostnaden er:
\[
K'(x) = 0{,}042x + 10
\]
Vi setter \(I'(x) = K'(x)\):
\[
66{,}8 - 12{,}2 \ln x = 0{,}042x + 10
\]
\[
56{,}8 = 12{,}2 \ln x + 0{,}042x
\]
Denne likningen kan ikke løses algebraisk. Vi bruker CAS/numerisk løsning og finner:
\[
x \approx 80
\]
Vi verifiserer: \(I'(80) = 66{,}8 - 12{,}2 \ln 80 \approx 66{,}8 - 53{,}44 = 13{,}36\) og \(K'(80) = 0{,}042 \cdot 80 + 10 = 13{,}36\). Stemmer.
Det må produseres og selges omtrent 80 enheter per dag for at grenseinntektene skal bli lik grensekostnadene.
Praktisk tolkning: Ved produksjon av 80 enheter per dag er overskuddet (fortjenesten) størst mulig. Produserer man flere enheter, koster det mer å lage den neste enheten enn man tjener på å selge den. Produserer man færre, tjener man mer på neste enhet enn den koster å lage.
Oppgave 2
Miriam setter inn 20 000 kr i begynnelsen av hvert år, med fast årlig rente 3,5 %.
Første innskudd i begynnelsen av 2024.
a)
Vis at Miriam vil ha 565 594 kroner på kontoen like etter at hun har satt inn innskudd nummer 20.
Miriam setter inn 20 000 kr i begynnelsen av hvert år. Like etter at innskudd nummer 20 er satt inn, har:
- Innskudd 1 stått på konto i 19 år: \(20\,000 \cdot 1{,}035^{19}\)
- Innskudd 2 stått på konto i 18 år: \(20\,000 \cdot 1{,}035^{18}\)
- \(\vdots\)
- Innskudd 19 stått på konto i 1 år: \(20\,000 \cdot 1{,}035^{1}\)
- Innskudd 20 er nettopp satt inn: \(20\,000 \cdot 1{,}035^{0} = 20\,000\)
Totalt beløp:
\[
S = 20\,000 \cdot (1{,}035^0 + 1{,}035^1 + 1{,}035^2 + \cdots + 1{,}035^{19})
\]
Dette er en geometrisk rekke med \(a_1 = 1\), \(k = 1{,}035\) og \(n = 20\) ledd:
\[
S = 20\,000 \cdot \frac{1{,}035^{20} - 1}{1{,}035 - 1}
= 20\,000 \cdot \frac{1{,}035^{20} - 1}{0{,}035}
\]
Vi beregner \(1{,}035^{20} \approx 1{,}9898\):
\[
S = 20\,000 \cdot \frac{1{,}9898 - 1}{0{,}035}
= 20\,000 \cdot \frac{0{,}9898}{0{,}035}
= 20\,000 \cdot 28{,}2797 \approx 565\,594
\]
Miriam vil ha 565 594 kroner på kontoen like etter innskudd nummer 20.
b)
Hermod setter inn et fast beløp hvert år under samme vilkår. Han vil ha 692 852 kroner etter innskudd nummer 20.
Bestem beløpet Hermod må sette inn hvert år.
La \(b\) være det faste årlige beløpet. Med samme resonnement som i oppgave a):
\[
b \cdot \frac{1{,}035^{20} - 1}{0{,}035} = 692\,852
\]
\[
b \cdot 28{,}2797 = 692\,852
\]
\[
b = \frac{692\,852}{28{,}2797} = 24\,500
\]
Hermod må sette inn 24 500 kroner hvert år.
c)
Miriam ønsker 1 000 000 kroner etter innskudd nummer 20. Første innskudd er 20 000 kr, og hun øker innskuddet med et fast beløp \(d\) hvert år. Hvor mye må hun øke innskuddet med hvert år?
Innskudd nummer \(k\) er \(20\,000 + (k-1) \cdot d\) for \(k = 1, 2, \ldots, 20\).
Like etter innskudd nummer 20 er totalbeløpet:
\[
S = \sum_{k=1}^{20} \big(20\,000 + (k-1) \cdot d\big) \cdot 1{,}035^{20-k}
\]
Vi deler opp i to summer:
\[
S = 20\,000 \cdot \underbrace{\sum_{k=1}^{20} 1{,}035^{20-k}}_{S_1} + d \cdot \underbrace{\sum_{k=1}^{20} (k-1) \cdot 1{,}035^{20-k}}_{S_2}
\]
Vi vet fra oppgave a) at \(S_1 = \frac{1{,}035^{20} - 1}{0{,}035} \approx 28{,}2797\).
For \(S_2\) bruker vi digitalt verktøy og beregner:
\[
S_2 = \sum_{k=1}^{20} (k-1) \cdot 1{,}035^{20-k} \approx 236{,}56
\]
Vi setter \(S = 1\,000\,000\) og løser for \(d\):
\[
20\,000 \cdot 28{,}2797 + d \cdot 236{,}56 = 1\,000\,000
\]
\[
565\,594 + 236{,}56 \cdot d = 1\,000\,000
\]
\[
d = \frac{1\,000\,000 - 565\,594}{236{,}56} = \frac{434\,406}{236{,}56} \approx 1836
\]
Miriam må øke innskuddet med omtrent 1 836 kroner hvert år.
Oppgave 3
Bremselengden \(X\) for en type vinterdekk er normalfordelt med \(\mu = 83\) m og \(\sigma = 3{,}0\) m.
Vanlig feil: Mange forveksler \(P(X \leq x)\) med \(P(X < x)\) for normalfordelingen. For en kontinuerlig fordeling er disse like, men for diskrete fordelinger (som binomisk) er det en viktig forskjell. Pass også på å standardisere korrekt: \(Z = \frac{X - \mu}{\sigma}\).
a)
Bestem sannsynligheten for at bremselengden ved en tilfeldig valgt måling er lengre enn 87 meter.
Vi standardiserer:
\[
z = \frac{87 - 83}{3{,}0} = \frac{4}{3} \approx 1{,}33
\]
\[
P(X > 87) = 1 - P(X \leq 87) = 1 - \Phi(1{,}33) \approx 1 - 0{,}9088 = 0{,}0912
\]
\(P(X > 87) \approx 0{,}091\), altså omtrent 9,1 %.
b)
Bestem \(k\) slik at \(P(X < k) = 0{,}9\). Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vi finner \(z\)-verdien som svarer til \(P(Z < z) = 0{,}9\):
\[
z_{0{,}9} \approx 1{,}282
\]
Vi regner tilbake til \(X\):
\[
k = \mu + z \cdot \sigma = 83 + 1{,}282 \cdot 3{,}0 = 83 + 3{,}845 \approx 86{,}8
\]
\(k \approx 86{,}8\) meter.
Praktisk tolkning: 90 % av alle bremselengdemålinger under disse forholdene vil være kortere enn omtrent 86,8 meter. Eller sagt på en annen måte: det er 90 % sannsynlighet for at bremselengden ved en tilfeldig måling er under 86,8 meter.
c)
Bestem sannsynligheten for at gjennomsnittet av 15 målinger er mindre enn 84 meter.
Gjennomsnittet \(\bar{X}\) av 15 uavhengige målinger er normalfordelt med:
\[
E(\bar{X}) = \mu = 83, \quad \text{SD}(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}} = \frac{3{,}0}{\sqrt{15}} \approx 0{,}7746
\]
Vi standardiserer:
\[
z = \frac{84 - 83}{0{,}7746} \approx 1{,}291
\]
\[
P(\bar{X} < 84) = \Phi(1{,}291) \approx 0{,}902
\]
\(P(\bar{X} < 84) \approx 0{,}90\), altså omtrent 90 %.
d)
Gjennomfør en hypotesetest med et signifikansnivå på 5 % for å avgjøre om bremselengden er lengre enn 83 meter.
Måleresultater (i meter):
| 86,4 | 85,5 | 82,9 | 81,9 | 84,0 |
| 86,4 | 82,3 | 85,9 | 77,7 | 83,0 |
| 86,9 | 88,3 | 86,2 | 80,5 | 84,8 |
Vanlig feil: Mange forveksler signifikansnivå med p-verdi. Signifikansnivået (\(\alpha\)) settes før testen, mens p-verdien beregnes fra dataene. Vi forkaster \(H_0\) når p-verdien er mindre enn \(\alpha\).
Hypoteser:
\[
H_0: \mu = 83 \quad \text{(bremselengden er 83 m)}
\]
\[
H_1: \mu > 83 \quad \text{(bremselengden er lengre enn 83 m)}
\]
Dette er en ensidig (høyre) test med signifikansnivå \(\alpha = 0{,}05\).
Beregning av gjennomsnitt:
\[
\bar{x} = \frac{86{,}4 + 85{,}5 + 82{,}9 + \cdots + 84{,}8}{15} = \frac{1262{,}7}{15} \approx 84{,}18
\]
Vi antar at \(\sigma = 3{,}0\) (kjent fra oppgaven). Standardavviket til gjennomsnittsverdien er:
\[
\text{SD}(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}} = \frac{3{,}0}{\sqrt{15}} \approx 0{,}7746
\]
Testobservator:
\[
z = \frac{\bar{x} - \mu_0}{\sigma / \sqrt{n}} = \frac{84{,}18 - 83}{0{,}7746} \approx 1{,}52
\]
Kritisk verdi: For en ensidig test med \(\alpha = 0{,}05\) er den kritiske verdien \(z_{0{,}05} = 1{,}645\).
P-verdi:
\[
P\text{-verdi} = P(Z > 1{,}52) = 1 - \Phi(1{,}52) \approx 0{,}064
\]
Konklusjon:
Siden testobservatoren \(z \approx 1{,}52 < 1{,}645\) (kritisk verdi), forkaster vi ikke \(H_0\).
Alternativt: P-verdien \(\approx 0{,}064 > 0{,}05 = \alpha\), så vi forkaster ikke \(H_0\).
Ved et signifikansnivå på 5 % er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at bremselengden er lengre enn 83 meter. Vi beholder \(H_0\).
Oppgave 4
Figurer av kuler plassert på pentagoner. De fem første figurtallene er 1, 6, 16, 31 og 51. La \(P_n\) være antall kuler i figur \(n\).
a)
Beskriv en rekursiv sammenheng mellom \(P_n\) og \(P_{n-1}\).
Vi ser på differansene mellom påfølgende figurtall:
| \(n\) | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
| \(P_n\) | 1 | 6 | 16 | 31 | 51 |
| \(P_n - P_{n-1}\) | - | 5 | 10 | 15 | 20 |
Differansene er \(5, 10, 15, 20, \ldots\), altså \(5(n-1)\) for figur \(n\).
Vi kan forklare dette geometrisk: Hvert pentagon har 5 sider. Fra figur \(n-1\) til figur \(n\) legger vi til \(n-1\) nye kuler på hver av de 5 sidene, men 5 av disse deles med nabosidene (hjørnene), slik at netto tillegg er \(5(n-1)\).
Rekursiv sammenheng:
\[
P_1 = 1, \quad P_n = P_{n-1} + 5(n - 1) \quad \text{for } n \geq 2
\]
b)
Lag et program som regner ut \(P_{100}\) ved å bruke den rekursive sammenhengen.
P = 1
for n in range(2, 101):
P = P + 5 * (n - 1)
print(P)
Programmet gir:
\(P_{100} = 24\,751\)
Oppgave 5
Høyden \(X\) til en tilfeldig jente på 24 måneder er tilnærmet normalfordelt med \(E(X) = 87\) cm og \(\text{SD}(X) = 3{,}3\) cm.
Høyden \(Y\) til en tilfeldig gutt på 24 måneder er tilnærmet normalfordelt med \(E(Y) = 88\) cm og \(\text{SD}(Y) = 3{,}1\) cm.
Lag et program som kan brukes til å anslå sannsynligheten for at høyden til et tilfeldig valgt barn på 24 måneder er mindre enn 84 cm. Like mange jenter og gutter i populasjonen.
Siden fordelingen til et tilfeldig barn er en blanding av to normalfordelinger (ikke selv en normalfordeling), bruker vi simulering.
import random
N = 100000 # antall simuleringer
antall_under_84 = 0
for i in range(N):
# Velg tilfeldig kjønn (50/50)
if random.random() < 0.5:
# Jente
høyde = random.gauss(87, 3.3)
else:
# Gutt
høyde = random.gauss(88, 3.1)
if høyde < 84:
antall_under_84 += 1
sannsynlighet = antall_under_84 / N
print(f"P(høyde < 84) ≈ {sannsynlighet:.4f}")
Vi kan også beregne svaret eksakt. Sannsynligheten for at et tilfeldig barn er under 84 cm er:
\[
P(H < 84) = 0{,}5 \cdot P(X < 84) + 0{,}5 \cdot P(Y < 84)
\]
For jenter:
\[
z_X = \frac{84 - 87}{3{,}3} = \frac{-3}{3{,}3} \approx -0{,}909 \quad \Rightarrow \quad P(X < 84) \approx 0{,}182
\]
For gutter:
\[
z_Y = \frac{84 - 88}{3{,}1} = \frac{-4}{3{,}1} \approx -1{,}290 \quad \Rightarrow \quad P(Y < 84) \approx 0{,}099
\]
\[
P(H < 84) = 0{,}5 \cdot 0{,}182 + 0{,}5 \cdot 0{,}099 = 0{,}091 + 0{,}049 = 0{,}140
\]
Sannsynligheten for at høyden til et tilfeldig valgt barn på 24 måneder er mindre enn 84 cm er omtrent 0,14, altså ca. 14 %.