Om løysingsforslaget: Dette er eit rettleiande løysingsforslag laga av eksamenssett.no. For kvar oppgåve gir vi rettleiing med tips til tilnærming og sentrale punkt du bør ha med. Hugs at det finst mange gode måtar å løyse oppgåvene på.
Løysingsforslag – Norsk sidemål VG3 Vår 2024
Eksamen: NOR1268 | Dato: Vår 2024 | Læreplan: LK20
Struktur: Alle svarer på oppgåve 1 (kortsvar) + éi av oppgåvene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgåve 1 – kortsvar (250–300 ord)
Oppgåve: Gjer kort greie for hovudsynet til Helene Uri i tekstvedlegget og forklar korleis ho bruker verkemiddel for å få fram synet sitt. Bruk relevant fagspråk og eksempel frå vedlegget.
Vedlegg: Innleiinga til Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk av Helene Uri (2018).
Tips:
- Hovudsynet: språket er som ein by – gamalt og nytt side om side. Wittgenstein-bilete er ramma.
- Tema: kjønn og språk – korleis kvinner og menn brukar språk ulikt.
- Verkemiddel: metafor (byen), konkretisering, forskarstemme, direkte henvending.
Sentrale punkt:
- Hovudsynet: Uri argumenterer for at språket er levande og samansett – ein by-metafor for noko organisk som både har historie og samtid. Underliggjande tese: kvinner og menn brukar språk ulikt, og det kan observerast empirisk.
- Wittgenstein-metaforen: «Språket som gammel by» – gjer det abstrakte konkret. Trange gater = gamle former, rette veiar = nye uttrykk. Viser at språk alltid har vore i endring.
- Fagleg etos: Uri er språkforskar – ho etablerer truverde gjennom referansar og presisjon.
- Stil: Essayistisk og personleg – ho framtrer som leseren sin guide.
- Verkemiddel: Metafor, konkretisering, direkte henvending, eksempel frå daglegspråk, fagleg presisjon.
Vanleg feil: Å oversjå at metaforen er eit verkemiddel i seg sjølv. Byen-biletet strukturerer heile innleiinga.
Oppgåve 2 – langsvar (samanlikning, kulturhistorisk)
Oppgåve: Samanlikn form og innhald i dei to tekstane og plasser dei i ein kulturhistorisk kontekst. Bruk relevant fagspråk og konkrete eksempel frå tekstvedlegga.
Vedlegg 1: Andreas Munch: «Vannfall i skogen», frå Eftersommer (1867). Romantisk dikt.
Vedlegg 2: Brit Bildøen: Gult farevarsel (2023). Romanutdrag.
Tips:
- Strukturér samanlikninga tematisk.
- Munch = norsk romantikk – naturen som sublim og guddommeleg.
- Bildøen = samtidslitteratur som tematiserer klimakrisa.
- Kulturhistorisk: 1867 = nasjonalromantikk, 2023 = klimalitteratur.
Sentrale punkt:
- Form – Munch: Klassisk lyrisk form, bokmål i dansk-norsk språkdrakt, metrikk og rim. Høg stil.
- Form – Bildøen: Romanprosa på nynorsk, samtidstone, realistisk men med meta-nivå.
- Innhald – Munch: Vannfall som sublim naturopplevelse. Mennesket står andektig framfor naturkreftene.
- Innhald – Bildøen: Trussel og angst. Naturen er ikkje lenger berre opphøgd – det er ei fare. «Gult farevarsel» = varselsystem for uvèr.
- Kulturhistorie: Munch skriv under norsk romantikk (1840–1870), nasjonsbygging og naturdyrking. Bildøen skriv midt i klimakrisa.
- Samanlikning: Hos Munch er naturen stor og opphøgd; hos Bildøen er ho truande. Skiftet speilar korleis menneskets forhold til naturen har endra seg frå dyrking til bekymring.
Vanleg feil: Å gløyme den kulturhistoriske plasseringa. 1867 og 2023 er vidt ulike litterære tradisjonar.
Oppgåve 3 – langsvar (essay)
Oppgåve: Dei vedlagde tekstane viser på ulike måtar korleis menneske samanliknar seg med andre. Skriv eit essay der du utforskar og reflekterer over innhaldet i tekstane.
Vedlegg 1: Utdrag frå sakprosaboka Blokka på Bjerke: 13 år i tredje etasje av Bjørn Hatterud (2023).
Vedlegg 2: Utdrag frå romanen Gjestene av Agnes Ravatn (2022).
Tips:
- Essay = utforskande, ikkje argumenterande.
- Tema: korleis vi samanliknar oss med andre – sosiale medium, klasse, naboar, venskap.
- Veksel mellom kunnskap, idear og eigne erfaringar.
Sentrale punkt:
- Hatterud – Blokka på Bjerke: Sakprosa om å bu i ei drabantby-blokk. Nærsyn på det kvardagslege, mellom-naboar-samanlikningar. Tema: klassemarkørar og blokka som samfunnsspegel.
- Ravatn – Gjestene: Roman om eit par som får besøk – statusforskjeller og samanlikning i daglegdagse situasjonar. Satirisk og skarp.
- Fellesnemnar: Begge handlar om korleis vi definerer oss sjølve i forhold til andre.
- Refleksjon: Kvifor samanliknar vi oss? Evolusjonært nyttig eller skadeleg i ei tid med sosiale medium?
- Essay-grep: Start med eit konkret bilete. Veksle mellom tekstane og eigne observasjonar. Open slutt.
Vanleg feil: Å skrive drøftingsartikkel. Essay er undersøkjande – ikkje for/mot.
Oppgåve 4 – langsvar (novelletolking)
Oppgåve: Tolk novella.
Vedlegg: «Du behøver ikke svare meg» av Thomas Korsgaard. Dansk forfattar (f. 1995).
Tips:
- Tolking = finne tema, motiv og underliggande tyding.
- Tittelen «Du behøver ikke svare meg» er ei svært spesifikk oppmoding – nøkkel til tolkinga.
Sentrale punkt:
- Tittelens funksjon: Setninga rommar både invitasjon og avstand. Avsendaren ønskjer å seie noko, men frigir mottakaren frå plikta til å svare.
- Kommunikasjon som tema: Novella kretsar truleg om noko usagt i eit forhold.
- Forteljarstemme: Sannsynleg jeg-forteljar med direkte henvending. Intim tone.
- Kontrast: Det som blir sagt vs. det som ikkje kan seiast.
- Tolking: Novella granskar språket sine grenser – kva vi kan seie, og kva vi seier når vi seier «du behøver ikke svare meg».
Vanleg feil: Å gjenfortelje utan å tolke. Tolking krev at du peiker på underliggande tyding.
Generelle tips til eksamen i norsk sidemål VG3:
- Skriv heile svaret på nynorsk.
- Bruk fagomgrep presist.
- Hald deg innanfor 250–300 ord på kortsvaret.
- Vel langsvarsoppgåva du har mest å seie om.
- Oppgi kjelder.