Om løysingsforslaget: Dette er eit rettleiande løysingsforslag laga av eksamenssett.no. For kvar oppgåve gir vi rettleiing med tips til tilnærming og sentrale punkt du bør ha med. Hugs at det finst mange gode måtar å løyse oppgåvene på, og at heile svaret skal skrivast på nynorsk.
Løysingsforslag – Norsk sidemål VG3 Vår 2026
Eksamen: NOR1268 / NOR1271 | Dato: Vår 2026 | Læreplan: LK20
Struktur: Alle svarer på oppgåve 1 (kortsvar) + éi av oppgåvene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgåve 1 – kortsvar (250–300 ord)
Oppgåve: Gjer kort greie for språksynet som kjem fram i det vedlagde utdraget, og reflekter over kor relevant dette synet er for språksituasjonen i Noreg i dag.
Vedlegg: «Om vårt skriftspråk» av Ivar Aasen (1836). Utdrag frå artikkel.
Tips:
- Hugs kontekst: 1836 – dansk var einaste skriftspråk, Noreg vart sjølvstendig i 1814.
- Identifiser hovudsynet til Aasen: språk = nasjonens viktigaste kjenneteikn.
- Refleksjonen skal dra trådar til notida – nynorsk, dialektar, engelske lånord, mangfald.
- Bruk fagomgrep: nasjonalromantikk, språknasjonalisme, purisme, språkpolitikk.
Sentrale punkt:
- Aasens språksyn: Eit fritt og sjølvstendig land treng eit sjølvstendig nasjonalt språk. Språket er nasjonens viktigaste kjenneteikn – tett kopling mellom språk og identitet (språknasjonalisme).
- Purisme: Aasen meiner ein bør leite i eigne dialektar og bygdemål før ein lånar utanlandske ord. Metaforen om «den frie mannen som ikkje skal trygle» understrekar verdigheit og sjølvstende.
- Historisk kontekst: Skrive i 1836, før Aasen reiste landet rundt for å samle dialektmateriale (1842–46). Tekstens program vart grunnlaget for landsmålet/nynorsk.
- Relevans i dag – språkpolitikk: Språklova frå 2022 vernar nynorsk, bokmål og samiske språk. Nynorsk har framleis status som offisielt sidemål.
- Relevans i dag – engelsk press: Domenetap til engelsk innan teknologi, forsking og næringsliv kan jamførast med dansk-presset Aasen reagerte på.
- Relevans i dag – dialektar: Dialektmangfaldet står sterkt i Noreg (sjeldsynt i Europa). Aasens grunnidé om verdien av bygdemålet lever vidare.
- Kritisk refleksjon: Den sterke koplinga mellom språk og nasjon kan òg vere problematisk – fleirspråklege og fleirkulturelle Noreg utfordrar eit reint språknasjonalistisk syn.
Vanleg feil: Berre å gjenfortelje teksten utan å reflektere – eller berre å snakke om nynorsk i dag utan å forankre det i Aasens språksyn. Du må gjere begge delar.
Oppgåve 2 – langsvar (tolking og samanlikning av lyrikk)
Oppgåve: Tolk og samanlikn tekstane.
Vedlegg 1: «Det er den draumen» av Olav H. Hauge (1966). Frå Dropar i austavind.
Vedlegg 2: «Alma» av Oddny (2025). Songtekst frå albumet Eg trur eg er åt å komme meg / Nye sko.
Tips:
- Begge tekstane er på nynorsk – peik gjerne på dette som eit samanliknande trekk.
- Hauge: modernistisk, kortform, anafor, billedspråk om opning og von.
- Oddny: songtekst frå 2025 – kontemporær popkultur i nynorsk språkdrakt.
- Bruk verkemiddel-omgrep: anafor, metafor, symbol, gjentaking, rytme, sjanger.
Sentrale punkt – Hauge «Det er den draumen»:
- Tema: Vona om at noko vedunderleg skal skje – ein eksistensiell von som menneske ber på.
- Form: Modernistisk fritt vers, kort dikt, ingen fast rim eller versemål. Talespråkleg tone.
- Verkemiddel: Anafor («at... at... at...») gir rytme og bygger opp mot opninga. Metaforane om dører, berg og kjelder som opnar seg, symboliserer gjennombrot.
- Avslutninga: Båt-metaforen «glida inn på ein våg me ikkje har visst um» – det uventa, det nådegitte. Draumen handlar ikkje om noko vi kan tvinge fram, men om noko som blir gitt oss.
- «Me»-perspektiv: Inkluderande, allmennmenneskeleg – ikkje eit privat «eg».
Sentrale punkt – Oddny «Alma»:
- Sjanger: Songtekst frå 2025 – populærkultur, dialektnynorsk. Skil seg frå Hauges klassiske dikt ved at han er meint å syngast og lyttast til.
- Tematikk (typisk for Oddnys repertoar): Identitet, von, samtidserfaring, kjensler – sjå nøye etter konkret tema i din eigen tekstversjon.
- Form: Strofer/refreng-struktur (typisk for songtekst), rim og rytme tilpassa melodien.
- Verkemiddel: Gjentaking i refreng, bilete, kanskje direkte tiltale. Sjekk om det er adressert til ein person (jamfør tittelen «Alma»).
- Språkleg medvit: Bruk av nynorsk i populærmusikk er eit politisk og kulturelt val – knyter til Aasens prosjekt frå oppgåve 1.
Samanlikning:
- Likskapar: Begge er på nynorsk; begge brukar gjentaking som verkemiddel; begge handlar om kjensler/von/lengt (om temaet er det same).
- Skilnader: Sjanger (dikt vs. songtekst), tid (1966 vs. 2025), tone (kontemplativ vs. populærkulturell), formell utforming.
- Refleksjon: Avstanden i tid viser at nynorsk lyrikk har vore levande gjennom heile etterkrigstida og inn i samtida.
Vanleg feil: Å analysere tekstane parallelt utan å samanlikne. Du må binde dei saman aktivt med ord som «medan», «til skilnad frå», «på same måten som».
Oppgåve 3 – langsvar (fagartikkel om religiøse tankar)
Oppgåve: Skriv ein fagartikkel der du gjer greie for korleis religiøse tankar kjem til uttrykk i tekstvedlegga og drøftar kor relevante tekstane er i vår tid.
Vedlegg 1: «Aftensalme» av Dorothe Engelbretsdatter (1678). Utdrag frå salme.
Vedlegg 2: «Det er ingen hverdag mer» av Gunvor Hofmo (1946). Frå Jeg vil hjem til menneskene.
Vedlegg 3: «usynlege hender leier oss» av Jon Fosse (2003). Frå Auge i vind.
Tips:
- Fagartikkel = sakleg sjanger med innleiing, hovuddel, avslutning og kjeldebruk.
- Tre tekstar over 325 år – tydeleg historisk linje frå barokk til samtidsmystikk.
- Drøftinga skal vurdere relevansen i vår tid – ikkje berre konstatere.
- Bruk litteraturhistoriske omgrep: barokk, modernisme, samtidslyrikk.
Sentrale punkt – Engelbretsdatter «Aftensalme» (1678):
- Litteraturhistorie: Barokken. Engelbretsdatter er den fyrste norske kvinnelege forfattaren som vart utgitt.
- Religiøst innhald: Tradisjonell luthersk kristen von – døden er ikkje slutten, men overgangen til evig liv. Memento mori (hugs at du må døy) møter spes resurrectionis (von om oppstode).
- Verkemiddel: Allegori (dagen som forsvinn = livet som tek slutt), kontrast (mørk natt vs. evig fryd), klassisk salmemetrum med rim og fast strofeform.
- Bilete: Timeglaset, den lange natta, basunens lyd – sterke kristne symbol.
Sentrale punkt – Hofmo «Det er ingen hverdag mer» (1946):
- Litteraturhistorie: Tidleg etterkrigsmodernisme. Hofmo skreiv i kjølvatnet av andre verdskrigen og tapet av venninne i Holocaust.
- Religiøst innhald: Krisa i trua. Etter krigen er gudsbiletet rystet – «ingen hverdag mer» kan tolkast som ein kvardag utan Gud, eller ein kvardag der det religiøse er blitt umogleg.
- Verkemiddel: Modernistisk fri form, alvorleg tone, eksistensiell tematikk.
- Kontrast til Engelbretsdatter: Der barokken finn trøyst i evigheita, finn modernismen ofte berre stillheit.
Sentrale punkt – Fosse «usynlege hender leier oss» (2003):
- Litteraturhistorie: Samtidslyrikk frå nobelprisvinnaren Jon Fosse. Skrive før den katolske konverteringa hans (2013), men prega av mystisk tendens.
- Religiøst innhald: Mystikk – tanken om at usynlege/transcendente krefter leier oss gjennom livet. Mindre dogmatisk enn Engelbretsdatter, men ikkje agnostisk som Hofmo.
- Verkemiddel: Fosses karakteristiske enkle, repetitive nynorske språk. Få ord ber stor vekt.
- Tendens: Religiøsiteten har «kome attende» i samtida, men i ei mindre kyrkjeleg, meir individuell og mystisk form.
Drøfting – relevans i vår tid:
- Engelbretsdatter: Direkte relevans for dei som framleis står i ei luthersk tru, men språkleg framand for mange unge i dag.
- Hofmo: Svært relevant – mange unge identifiserer seg med ein tilstand av tap, sorg og religiøs krise etter pandemi, krig og klimaangst.
- Fosse: Mest relevant for moderne mystikk-trend (mindfulness, nyåndelegheit, retning mot meining utan organisert religion).
- Samla: Tekstane viser at det religiøse spørsmålet ikkje forsvinn – det endrar form.
Vanleg feil: Å gjere fagartikkelen til ein personleg essay om eiga tru. Hald sakleg tone og bruk tekstane som materiale.
Oppgåve 4 – langsvar (retorisk tolking)
Oppgåve: Tolk teksten. Bruk omgrep frå retorikken.
Vedlegg: «Når verda er vanskeleg er heimen kjærast» av Dordi Boksasp Lerum (2025). Kronikk i spalten «Unge meninger» i VG.
Tips:
- Identifiser den retoriske situasjonen: avsendar, mottakar, kontekst (før stortingsvalet 2025), formål.
- Analyser appellformene: etos, patos, logos.
- Sjå etter retoriske verkemiddel: argumentasjon, eksempel, metaforar, gjentaking.
- Avsendaren er ung Sp-politikar – relevant for etos-analysen.
Sentrale punkt – retorisk situasjon:
- Avsendar: Dordi Boksasp Lerum, ung politikar i Senterpartiet, frå Kanestraum på Nordmøre.
- Mottakar: Lesarar av VG si spalte «Unge meninger» – breitt allment publikum, ofte unge.
- Kontekst: Publisert 24. august 2025, før stortingsvalet hausten 2025. Distriktspolitikk er ein viktig sak for Sp.
- Formål: Argumentere for distriktspolitikk gjennom kulturelle og emosjonelle argument. Mobilisere yngre veljarar.
- Sjanger: Argumenterande kronikk med personleg innslag.
Sentrale punkt – appellformer:
- Etos: Avsendaren byggjer truverde ved å vise eigen bakgrunn («heime på Kanestraum på Nordmøre»). Ho viser kjennskap til kulturlivet (Synne Vo, Astrid S, Sondre Justad, Ella Marie Hætta Isaksen). Sp-tilhøyret er ikkje skjult, men brukar dialekt-trenden som inngang.
- Patos: Sterk emosjonell appell – kjensla av å lengte heim, tryggleik, kjærleik til heimstaden. Bilete av Tustnastabban og Halsafjorden gir lesaren ei kjensle av tilhøyrsle.
- Logos: Empiriske argument – UngData og Ung i Noreg-undersøkingar viser at ungdom er meir heimekjære. Eksempel på dialektartistar som lukkast.
Sentrale punkt – verkemiddel:
- Eksempel og namn: Synne Vo, Tobias Sten, Astrid S, Sondre Justad, Ella Marie Hætta Isaksen – konkrete referansar gjer argumentet handfast.
- Gjentaking: «Heim», «heimekjær», «heimstad» går igjen som leiemotiv.
- Klimaks/oppbygging: Frå konkret musikk-eksempel → kulturelt fenomen → politisk argument («levande bygder kjem av politiske val»).
- Antitese: Trygt heime vs. uroleg verd – polarisering, uføreseielegheit.
- Bilete: «Tustnastabban stikk opp av havskodda» – nynorsk natur-lyrikk i kronikkforma.
- Argumentasjonsstruktur: Frå kulturanalyse (musikk på dialekt) til normativ politisk slutning (treng levande bygder).
Tolking:
- Lerum bruker eit kulturelt fenomen (dialektmusikk på topplistene) som ein inngang til distriktspolitisk argumentasjon. Tilsynelatande handlar teksten om musikk; reelt handlar han om politiske val for distrikts-Noreg.
- Retorisk er det effektivt – ho byggjer fyrst patos og etos før det politiske kjem mot slutten.
- Tekstens styrke ligg i koplinga mellom det konkrete (artistar, dialektar) og det abstrakte (val, politikk, fellesskap).
- Mogleg svakheit: argumentet «musikk på dialekt = treng distriktspolitikk» er ikkje logisk tvingande – det er emosjonell heller enn rasjonell argumentasjon.
Vanleg feil: Berre å nemne etos/patos/logos utan å vise korleis dei verkar i akkurat denne teksten. Vis med sitat og eksempel.
Generelle tips til eksamen i norsk sidemål VG3:
- Skriv heile svaret på nynorsk – også der du siterer bokmålstekstar.
- Hugs nynorsk-grammatikk: a-verb (kasta, kasta, kasta), e-verb (kjøpte, har kjøpt), inkjekjønnsform i bestemt form fleirtal (husa, ikkje husene).
- Ord å bruke i staden for bokmål-typiske: «sjølv» (selv), «berre» (bare), «føre» (foran), «hjå» (hos), «kvifor» (hvorfor), «omgrep» (begrep), «døme/eksempel».
- Bruk fagomgrep presist: anafor, metafor, etos/patos/logos, sjanger, modernisme, barokk, språknasjonalisme.
- Hald kortsvaret innanfor 250–300 ord; langsvaret innanfor 800–1300 ord.
- Sitat skal markerast tydeleg (anførselsteikn eller blokksitat) og knytast til poeng.
- Oppgi kjelder – også for vedlegga du brukar i svaret.
- Set av tid til korrekturlesing – nynorsk-feil trekkjer ned på formelle ferdigheiter.