Maskingenerert språk – ikke kvalitetssikret (gratis)
Innholdet i dette språket er laget med KI og ikke kontrollert av en morsmålsbruker eller lærer. Det kan inneholde feil i grammatikk, stavemåte, bøyning og ordvalg. Innholdet tilbys derfor gratis — bruk det med forbehold, og sjekk alltid mot ordbok eller en som kan språket før du stoler på det. Slik lages og kvalitetssikres innholdet
Eksamen: FSP6459 / PSP5988 | Semester: Vår 2026 | Varighet: 4 timer
Vekting: Lesing ca. 33 % | Skriving ca. 67 %
| Oromo-ord | Norsk oversettelse | Definisjon som passer |
|---|---|---|
| hirriiba | søvn / hvile | «Yeroo dadhabnu siree kessatti boqonnaa fudhannu» – «Når vi er slitne, hviler vi i sengen». Dette beskriver hva man gjør for å sove/hvile. |
| hirbaata | måltid | «Biddeen nyaachuu» – «Å spise brød/mat». Et måltid er nettopp det å spise. |
| laga | elv | «Bakka bishaan yaa'u» – «Stedet der vannet renner». Dette er den klassiske definisjonen på en elv. |
| farda | hest | «Gosa lubbu qabeeyyii yaabbatanii gulufu» – «Et dyr man rir på og som galopperer». Passer med hest, som man rir på. |
| Adurree | katt | «Hantuuta adamsitee nyaatti» – «Jakter og spiser mus». En katt jakter på mus. |
| mana | hus | «Keessa jiraatu» – «Man bor inni». Et hus er stedet man bor. |
| sa'a | ku | «aannan dhugu» – knyttes til melk/å drikke melk. Kua er dyret vi forbinder med melk. |
Svar:
| Påstand | Svar | Begrunnelse |
|---|---|---|
| 1. Vennen min elsker håndball. | Feil | Teksten sier han spiller «kubbaa miilaa» (fotball), ikke håndball. |
| 2. Vennen min elsker basketball. | Feil | Samme grunn – det er fotball, ikke basketball, som nevnes i teksten. |
| 3. Vennen min ble plutselig en berømt fotballspiller. | Feil | «Waggaa muraasa booda kubbaa miilatiin beekamaa ta'e» betyr «etter noen år ble han kjent for fotball». Det skjedde gradvis, over flere år med trening – ikke plutselig. |
| Luke | Riktig ord | Forklaring |
|---|---|---|
| 1 | irraa | «ji'a Sadaasa irraa jalqabeeti» – «starter fra november måned». «Irraa» (fra) er det som gir grammatisk mening her, ikke «yoom» (når) eller «asii» (herfra). |
| 2 | karaa | «akkasuma karaa kaabaa hamma Eblaa» – «på samme måte i nord/langs nord til april». «Karaa» betyr retning/vei og brukes slik tidligere i teksten også («karaa Kaabaa»). |
| 3 | bu'u | «Yeroo Cabbiin bu'u kana waqtii qorraati» – «tiden snøen faller/kommer ned er vintertiden». «Bu'u» (å falle/komme ned) brukes om snø som faller, i tråd med «cabbiin bu'u» tidligere i teksten. |
| 4 | miilaatis | «Kopheen miilaatis... oo'u ta'uu qaba» – «skoene for føttene også må være varme». Teksten snakker om kulde og klær, og «miilaatis» (også for føttene) passer med at skoene («kopheen») nevnes rett før. |
| 5 | mucucaachuu | «cabbiirra mucucaachuu... waan baratamedha» – «det er vanlig å ake/gå på ski i snøen». «Mucucaachuu» (å skli/ake) passer med at teksten rett etter forklarer at utstyret man bruker til dette («ski») heter «ski» på norsk. |
| 6 | baratamedha (usikker – se merknad under) | «cabbiirra mucuccaachun aadaa baratamedha» – «det er tradisjon/vanlig å ake i snøen». Kildeuttrekket har trolig en gjentakelsesfeil her, se forklaring i boksen under tabellen. |
Boontu og Simboo var elever («barattoota») i samme klasse. En dag satt Boontu i klasserommet og gråt («boohaa»). Simboo så henne og spurte hva som hadde skjedd. Boontu fortalte at moren hennes hadde dødd («duute») en uke tidligere. På grunn av dette hadde hun kommet inn i tung sorg, og hun fortalte at hun også hadde begynt å mislike («jibbite») skolearbeidet sitt.
Simboo ble lei seg på Boontus vegne, trøstet henne og oppmuntret henne til å holde ut. Simboo fortalte også læreren i klassen deres om dette, slik at Boontu skulle få råd («gorsa»). Til slutt tok Boontu imot rådet hun fikk fra vennen og læreren sin, og fortsatte å følge skolegangen målbevisst.
Etter dette ble («ta'anii») Boontu og Simboo gode venner, og de tilbrakte mange vanskelige og gode stunder sammen. De vokste opp, fikk jobb i en by og stiftet familie. De fortsatte å være der for hverandre også senere i livet, og ble på en måte lærere/veiledere («barsiisan») for hverandre. Hver gang de møttes, styrket de vennskapet sitt – som ordtaket sier, mennesker er hverandres medisin. Etter at de ble voksne, oppdro de også barna sine sammen og lot barna leke og lære sammen, slik at historien om vennskap kunne fortelle noe om hvordan mennesker blir som søsken («obbolaa») for hverandre.
Akkam jirta?
Qubeelaa kee bakka park keessatti, cinaacha teessumaa bishaan bira argadhe. Qubeelaan sivarrii diimaa qaba, kanaafan siif ta'uu isaa beeke. Kanaaf sitti deebisuu barbaada.
Boru, Sanbata, sa'aatii 15tti balbala parkii bira wal argu dandeenya. Uffata cuquliisa nan uffadha, boorsaa magaalaa magariisas nan qaba, akka na beektuuf. Yoo sa'aatiin kun siif hin taane, naaf himi, deebi'nee wal haa argine.
Yoo siif tolu na barreessi. Ani akka ati gammaddu nan abdadha.
Nagaatti,
Caalaa
Oversettelse: «Hei, hvordan har du det? Jeg fant ringen din i parken, ved en benk ved vannet. Ringen har en rød stein, det var slik jeg forsto at den var din. Jeg vil derfor gi den tilbake til deg. I morgen, lørdag, kl. 15 kan vi møtes ved inngangen til parken. Jeg har på meg en blå jakke og bærer en grønn ryggsekk, slik at du kjenner meg igjen. Hvis dette tidspunktet ikke passer for deg, si ifra, så finner vi et annet møtetidspunkt. Skriv til meg om det passer. Jeg håper du blir glad. Ha det, Caalaa.»
Akkam,
Ergaa keessaniif galatoomaa. Ani fi Maariyaam waggaa tokkoof kafeteeriyaa tokko keessatti walii wajjin hojjenne, waan Maariyaam waa'ee ishii isinitti himuu danda'u baay'eetu jira. Waggaa sana keessatti walitti dhufeenya gaarii qabna ture, waan kanaafis waa'ee ishii sirriitti beeka.
Maariyaam kaasaa bira hojjetti, bunaa tolchiti, keessumaafis kutaa qulqulleessiti turte. Yeroo hunda sa'atii isheetti dhuftee, maamiltoota waliin gaariitti wal qunnamti turte. Yeroo namoonni baay'ataniyyuu, gammachuudhaan hojjettee hiriyoota kaanis gargaarti. Akkasumas rakkoo maamiltootaa obsaan furti, hojjettoota haaraas leenjisuutti gargaara turte.
Ani Maariyaam hojii kanaaf baay'ee mijjooftu jedheen amana, sababiin isaas waan haaraa dafitee baratti, namoota waliinis gaariitti wal qunnamti. Amanamtuudhas. Kanaafuu, hojii kana keessatti milkaa'uu ishii hin shakku.
Yoo gaaffii dabalataa qabaattan gammachuudhaan isinif deebisa. Maariyaamiif carraa kana kennuu keessan baay'een jaalladha.
Kabajaan,
Caalaa
Oversettelse (kort): «Hei, takk for meldingen. Maria og jeg jobbet sammen på en kafé i ett år, så det er mye jeg kan fortelle om henne. Det året hadde vi et godt forhold, så jeg kjenner henne godt. Maria jobbet i kassen, laget kaffe og ryddet lokalet. Hun kom alltid presis og hadde god kontakt med kundene. Selv når det var mange folk, jobbet hun rolig og hjalp de andre kollegene. Hun løste også kundeproblemer tålmodig, og hjalp til med å lære opp nye ansatte. Jeg mener Maria passer svært godt til denne jobben, fordi hun lærer nye ting raskt og har god kontakt med mennesker. Hun er også pålitelig. Jeg tviler derfor ikke på at hun vil lykkes i denne jobben. Ta gjerne kontakt om dere har flere spørsmål. Jeg setter stor pris på om dere gir Maria denne muligheten.»
Akkam Caaltuu,
Beektaa, Dilbata guyyaa 23 Caamsaa, sa'aatii 9 hanga 15tti gabaa meeshaa itti fayyadamaniiti kan geggeeffamu jira. Bakki gabaa sun mana keenyaa dhihoo waan ta'eef, deemuun nutti salphata. Bakka gabaachuudhaaf kaardii 100 kaffaluu qabna, yeroo dhufnu qarshiidhaan kaffaluu qabna. Galmee guyyaa 18 Caamsaatti dura imeelii irratti gochuu qabna. Teessumaafi minjaala mataa keenyaa qabachuu qabna.
Ati na waliin dhufuu barbaaddaa? Uffata moofaa, kitaabota, fi taphoota hin fayyadamne gurguruu dandeenya. Gemmoota qaba, kunis gurguruu dandeenya. Kana malees, uffata harka keenyaan hojjenne muraasa fidnee gurguruu dandeenya, sababiin isaas namoonni waan haaraa jaallatu. Maallaqa argannu walakkaa walakkaan wal qooduu dandeenya.
Yaada kee naaf barreessi! Ani baay'ee gammadeera, waan kanaaf dafii naaf deebisi.
Caalaa
Oversettelse (kort): «Hei Caaltuu, vet du at det er bruktmarked søndag 23. mai kl. 9–15? Markedsplassen er nær huset vårt, så det blir lett for oss å komme oss dit. Vi må betale 100 kr for en stand, kontant når vi kommer. Påmelding på e-post innen 18. mai. Vi må ta med egne stoler og bord. Vil du bli med? Vi kan selge gamle klær, bøker og leker vi ikke bruker lenger. Jeg har også noen smykker vi kan selge. I tillegg kan vi ta med noen ting vi har laget selv, siden folk liker nye ting. Vi kan dele pengene vi tjener likt mellom oss. Skriv hva du synes! Jeg gleder meg veldig, så svar meg fort.»
Om oppgaveteksten: Oppgaveteksten i dette løsningsforslaget er gjengitt fra Utdanningsdirektoratets (UDIR) eksamen i Oromo Nivå I (våren 2026). Vi gjengir oppgaveteksten bevisst, slik at du kan følge løsningen uten å veksle mellom dokumenter. Eksamensoppgaver fra offentlige myndigheter er uten opphavsrettsvern etter åndsverkloven § 14 og kan gjengis fritt. Selve løsningsforslaget, forklaringene og figurene er utarbeidet av Eksamenssett.no. Opphavsrettsbeskyttede bilder og illustrasjoner fra originaleksamen er fjernet.