Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. Serbisk er et lavressursspråk hos oss, og løsningen er derfor ikke kvalitetssikret av en morsmålsbruker – bruk den som støtte til egen læring, ikke som fasit hugget i stein. Løsningen dekker den latinske skrift-varianten av eksamenen (PSP6048-LAT). Den kyrilliske varianten (-KYR) har nøyaktig samme oppgaver og samme innhold, bare skrevet med kyrillisk alfabet. Leseoppgavene har fasitsvar med begrunnelse og sitat fra teksten (med norsk oversettelse). Skriveoppgavene viser eksempelsvar på serbisk med sensorpunkter – det finnes mange gode måter å besvare skriveoppgavene på.
Løsningsforslag – Serbisk Nivå III Vår 2026
Eksamen: PSP6048-LAT | Semester: Vår 2026 | Varighet: 5 timer
Vekting: Lesing ca. 25 % | Skriving ca. 75 %
Lesing (ca. 25 %)
Oppgave 1 – Zaljubljeni tinejdžeri (Forelskede tenåringer)
Oppgavetype: Les teksten om hvordan forelskede tenåringer oppfører seg, fyll inn de riktige ordene i lukene, og svar på tre spørsmål om innholdet.
Fasit – ordvalg med begrunnelse:
| Sitat med riktig ord | Norsk oversettelse |
|---|
| „Više vremena i pažnje posvećuju svom izgledu.“ | «De bruker mer tid og oppmerksomhet på utseendet sitt.» |
| „Ostaju budni do kasno.“ | «De er våkne til sent.» |
| „Izraženije promene raspoloženja kao i slabiji apetit.“ | «Tydeligere humørsvingninger så vel som svekket appetitt.» |
| „Često spominju ime određene osobe.“ | «De nevner ofte navnet på en bestemt person.» |
| „Raskid ili neuzvraćena ljubav...“ | «Brudd eller ubesvart kjærlighet...» |
| „...još uvek nemaju iskustvo ni razvijene mehanizme.“ | «...har ennå ikke erfaringen eller de utviklede mestringsmekanismene.» |
| „...povlače u sebe...“ | «...trekker seg inn i seg selv...» |
| „...prednosti za mentalno zdravlje.“ | «...fordeler for den mentale helsen.» |
| „...možda po prvi put...“ | «...kanskje for første gang...» |
| „Ne podrazumeva srećan kraj, već da iskustvo ne ostavi duboke rane.“ | «Betyr ikke en lykkelig slutt, men heller at opplevelsen ikke etterlater dype sår.» |
| „Treba znati da prava ljubav nije uvek savršena.“ | «Man må vite at ekte kjærlighet ikke alltid er perfekt.» |
| „...prihvatite drugu osobu onakvom kakva jeste.“ | «...aksepterer den andre personen slik han/hun er.» |
Fasit – spørsmål:
| Spørsmål | Svar | Begrunnelse |
|---|
| Hva handler teksten om? | Tenåringskjærlighet. | Hele teksten omhandler «zaljubljeni tinejdžeri» (forelskede tenåringer) og deres atferd og følelser. |
| Hvilken påstand stemmer? | Når tenåringer er forelsket, har de en tendens til å være mer i sin egen verden og mindre opptatt av hva som skjer hjemme. | „...provode više vremena na telefonu, najčešće ‚dalje od očiju' članova porodice“ (bruker mer tid på telefonen, oftest «unna familiens blikk»). |
| Hva er ekte kjærlighet ifølge teksten? | At du føler deg trygg nok til å være ekte og ærlig, både med deg selv og partneren din. | „Prava ljubav znači da se osećate slobodnim da budete ono što jeste... i da prihvatite drugu osobu onakvom kakva jeste“ (ekte kjærlighet betyr å føle seg fri til å være den du er, og akseptere den andre som den de er). |
Oppgave 3 – Zašto je obrazovanje važno? (Hvorfor er utdanning viktig?)
Oppgavetype: Les tre tekstavsnitt om betydningen av utdanning og sett inn riktig ord fra ordbanken i hvert avsnitt. To ord er til overs i hvert avsnitt.
Fasit del 1 (ordbank: poverenja, karaktera, jača, jednakim, različitim, svoje, odnos, zastoj, razvoj):
| Sitat med riktig ord | Norsk oversettelse |
|---|
| „Svaki čovek ima svoje ideje...“ | «Hvert menneske har sine egne idéer...» |
| „...od presudnog značaja za razvoj istinskog intelekta.“ | «...avgjørende for utviklingen av ekte intellekt.» |
| „Dete jača samopouzdanje.“ | «Barnet styrker selvtilliten.» |
| „...stiče sve više poverenja u sebe.“ | «...får stadig mer tillit til seg selv.» |
| „Kroz učenje o različitim kulturama...“ | «Gjennom å lære om ulike kulturer...» |
| „...doprinosi izgradnji karaktera deteta.“ | «...bidrar til å bygge barnets karakter.» |
| „...razvije odnos prema drugoj deci.“ | «...utvikle en relasjon til andre barn.» |
Ord til overs: «zastoj» (stagnasjon – motsatsen til «razvoj») og «jednakim» (like – distraktor for «različitim»).
Fasit del 2 (ordbank: uspe, precenjene, cenjene, životnog, život, precrtani, zacrtani, ljudskim):
| Sitat med riktig ord | Norsk oversettelse |
|---|
| „...ponosno kada uspe da ostvari zacrtani cilj.“ | «...stolt når det lykkes med å nå det oppsatte målet.» |
| „...ključnu ulogu u postizanju životnog uspeha.“ | «...en nøkkelrolle i å oppnå suksess i livet.» |
| „...privatan život ili posao.“ | «...privatliv eller jobb.» |
| „...o moralu i ljudskim vrednostima.“ | «...om moral og menneskelige verdier.» |
| „...moralne vrednosti koje su cenjene kod drugih naroda.“ | «...moralske verdier som er verdsatt hos andre folkeslag.» |
Ord til overs: «precenjene» (overvurderte – distraktor for «cenjene») og «precrtani» (overstrøket – distraktor for «zacrtani»).
Fasit del 3 (ordbank: sopstveni, nedovoljan, dovoljan, stručno, stiče, stari, mladi, sebi, vašu):
| Sitat med riktig ord | Norsk oversettelse |
|---|
| „...obezbedi sebi i svojoj porodici normalan život.“ | «...sikre seg selv og familien et normalt liv.» |
| „Čovek stalno stiče nova znanja.“ | «Mennesket tilegner seg stadig ny kunnskap.» |
| „Nije važno koliko ste mladi ili stari.“ | «Det spiller ingen rolle hvor unge eller gamle dere er.» |
| „...posedujete stručno znanje...“ | «...besitter faglig/spesialisert kunnskap...» |
| „...uticaj na vašu uspešnu karijeru.“ | «...innflytelse på din vellykkede karriere.» |
| „Ako ste stekli dovoljan nivo obrazovanja...“ | «Hvis dere har oppnådd et tilstrekkelig utdanningsnivå...» |
| „...da poboljšate sopstveni život.“ | «...for å forbedre deres eget liv.» |
Ord til overs: «nedovoljan» (utilstrekkelig – distraktor for «dovoljan») og «stari» (gamle – allerede brukt som kontrast i teksten, distraktor for «mladi»).
Oppgave 6 – Mladi i umetnost u digitalnom dobu (Unge og kunst i den digitale tidsalderen)
Oppgavetype: Les fire avsnitt om unges innflytelse på kultur og kunst gjennom digitale medier, og velg utsagnet som best oppsummerer hvert avsnitt, samt hva teksten som helhet handler om.
Fasit med begrunnelse:
| Spørsmål | Svar | Begrunnelse |
|---|
| Avsnitt 1 | Ungdom har alltid startet kulturelle endringer og nye ideer. | „Mladi su oduvek bili nosioci promena u kulturi, donoseći nove ideje...“ |
| Avsnitt 2 | Ungdommer påvirker kunsten gjennom det de lager, men må balansere kreativitet og ansvar. | „...suočavaju s potrebom za balansiranjem između kreativnosti i odgovornosti.“ |
| Avsnitt 3 | Unge kunstnere i Serbia får en stadig viktigere rolle i kunst og kultur. | „...mladi kreatori sve više zauzimaju centralno mesto na kulturnoj i umetničkoj sceni.“ |
| Avsnitt 4 | Ungdommer er viktige i kulturlivet, og det de lager, kan inspirere og samle folk over hele verden. | „...medijski sadržaj koji kreiraju ima moć da inspiriše, edukuje i poveže ljude“ og «predstavljanju na svetskoj sceni» (verdensscenen). |
| Hva handler teksten om (helhet)? | Teksten sier at ungdommer påvirker kunst, samfunnsverdier og kultur globalt gjennom det de lager. | Sammenfatter avsnitt 1–4: fra kulturell endring, via ansvar, til lokal og global påvirkning. |
Skriving (ca. 75 %)
Oppgave 2 – «Kjærlighet gjør blind» (100–120 ord)
Oppgaven: Forklar hva ordspråket «kjærlighet gjør blind» betyr, og gi eksempler på hvordan kjærlighet kan gjøre blind.
Eksempelsvar (na srpskom, latinica):
Izraz „ljubav je slepa“ znači da kada smo zaljubljeni, često ne vidimo mane osobe koju volimo, čak i kada su te mane očigledne drugima. Ljubav nas može navesti da idealizujemo partnera i zanemarimo znakove upozorenja.
Na primer, neko može ostati u vezi u kojoj partner nije pošten ili ga ne poštuje, jednostavno zato što je zaslepljen osećanjima. Prijatelji često primete probleme mnogo pre nego što ih zaljubljena osoba prizna sebi.
Drugi primer je kada roditelji „slepo“ vole svoju decu i ne vide njihove greške, čak i kada ih drugi jasno primećuju. Mislim da je ovo prirodan deo ljudske prirode, ali važno je pokušati zadržati bar malo objektivnosti.
Sensorpunkter (innhold): ✓ tydelig forklaring av hva ordspråket betyr · ✓ minst ett konkret eksempel på at kjærlighet gjør blind.
Språk: forklarende/resonnerende tekst, korrekt bruk av kausale bindeord (jer, zato što, na primer), presis bruk av refleksive verb.
Oppgave 4 – Valg av studier (120–150 ord)
Oppgaven: Skriv et innlegg til skolens nettsider om valg av studieretning og fag, rettet mot Vg1-elever. Fortell hvilke fag du valgte og hvorfor, reflekter over valgene dine, og gi råd til Vg1-elevene.
Eksempelsvar (na srpskom, latinica):
Kada sam bio/bila na vašem mestu, birao/birala sam između prirodnih nauka i društvenih predmeta. Na kraju sam odabrao/odabrala kombinaciju biologije, hemije i matematike jer sam oduvek želeo/želela da studiram medicinu.
Gledajući unazad, veoma sam zadovoljan/zadovoljna svojim izborom. Predmeti su bili zahtevni, ali su mi dali čvrstu osnovu za dalje studiranje. Ipak, da mogu da biram ponovo, možda bih dodao/dodala i jedan predmet iz umetnosti, jer mi je kreativnost nedostajala tokom poslednje dve godine.
Mojim savetom učenicima prve godine bio bi: birajte predmete prema svojim interesovanjima, a ne samo prema tome šta drugi biraju. Razmislite o tome šta zaista volite da radite, i ne bojte se da tražite savet od starijih učenika ili nastavnika. Izbor fakulteta može se promeniti, ali dobra osnova znanja je uvek korisna.
Sensorpunkter (innhold): ✓ hvilke fag du valgte og hvorfor · ✓ refleksjon over valgene (ville du valgt likt igjen?) · ✓ konkrete råd til Vg1-elever.
Språk: reflekterende innleggsform tilpasset et ungt publikum, imperativ for råd («birajte», «razmislite»), sammenhengende avsnittsstruktur.
Oppgave 5 – Skoledebatt om karakterer (100–120 ord)
Oppgaven: Skriv et innlegg til en skoledebatt om bruk av karakterer i skolen, der du presenterer ditt syn.
Eksempelsvar (na srpskom, latinica):
Smatram da ocene imaju svoju svrhu, ali da im se pridaje previše značaja u našem obrazovnom sistemu. S jedne strane, ocene pomažu učenicima da prate svoj napredak i motivišu ih da uče.
S druge strane, prevelik fokus na ocene stvara stres i takmičarsku atmosferu koja može štetiti mentalnom zdravlju učenika. Mnogi učenici uče samo da bi dobili dobru ocenu, a ne zato što ih tema zaista zanima.
Verujem da bi škole trebalo da kombinuju ocene sa opisnim povratnim informacijama, kako bi učenici bolje razumeli svoje jake i slabe strane, a ne samo dobili broj ili slovo. Umesto toga, škola bi trebalo da podstiče radoznalost i ljubav prema učenju, a ne samo takmičenje za najbolje ocene.
Sensorpunkter (innhold): ✓ tydelig eget standpunkt til bruk av karakterer · ✓ minst to argumenter (for og/eller mot) med begrunnelse.
Språk: debattinnlegg med saklig og overbevisende tone, bruk av kontrastive bindeord (s jedne strane, s druge strane), presis fagterminologi om skole/vurdering.
Oppgave 7 – Jonsokbål (220–250 ord)
Oppgaven: Se på maleriet «Jonsokbål» av Nikolai Astrup, og skriv en tekst der du forestiller deg at du er personen som står midt i bildet. Beskriv hva du ser, hører og føler, reflekter over hvorfor du står alene, og fortell om et minne eller en tanke som dukker opp mens du ser inn i flammene.
Merk: Selve maleriet er ikke tilgjengelig i tekstgrunnlaget vi har hentet fra Udir – vi har kun kildeinformasjonen (Nikolai Astrup, «Jonsokbål», 1912, Nasjonalmuseet). Astrups «Jonsokbål»-malerier viser typisk et stort bål om natten med mennesker rundt, ofte med en enslig skikkelse i forgrunnen mot det flammende lyset og et mørkeblått landskap i bakgrunnen. Eksempelsvaret under bygger på denne kjente motivtypen, men du bør selv se nøye på det faktiske maleriet på eksamen og justere detaljene (farger, hvor mange mennesker, landskapet) etter det du ser.
Eksempelsvar (na srpskom, latinica):
Stojim sama pored velike vatre koja puca i baca iskre visoko u tamno letnje nebo. Čujem pucketanje drveta, smeh i muziku ljudi iza mene, ali osećam se čudno odvojeno od svega toga, kao da posmatram scenu izdaleka iako sam usred nje. Plamen greje moje lice, dok mi je leđa hladan noćni vazduh. Oko mene, ljudi pevaju stare pesme i smeju se glasno, deca trče između odraslih sa iskrama u očima, a miris pečenog mesa i sveže pokošene trave meša se sa dimom vatre. Sve to čini noć posebnom, gotovo magičnom, iako se ja u tom trenutku osećam pomalo izdvojeno od gužve.
Stojim sama jer sam odlučila da se malo udaljim od gužve. Ponekad mi je potrebno nekoliko trenutaka tišine, čak i usred proslave, da bih sredila svoje misli. Nije to slučajnost – radije posmatram nego što učestvujem, bar u početku.
Dok gledam u plamen, seća me se leta kada sam bila mala i kada je čitava porodica sedela oko sličnog ognja. Deda je pričao stare priče, a ja sam ležala na travi i gledala u zvezde, misleći da taj trenutak neće nikada proći. Sada, godinama kasnije, shvatam koliko su ti trenuci bili dragoceni.
Vatra me podseća da je vreme prolazno, baš kao i plamen koji se gasi. Ali dok stojim ovde, odlučujem da uživam u ovom trenutku, sa svim njegovim zvucima, mirisima i toplinom, i da zapamtim kako se osećam baš sada, pod letnjim nebom punim zvezda.
Sensorpunkter (innhold): ✓ sanselig beskrivelse (syn, hørsel, følelse) · ✓ refleksjon over hvorfor personen står alene · ✓ et minne eller en tanke knyttet til flammene.
Språk: kreativ, beskrivende tekst i jeg-form, variert bruk av sanseverb, god flyt mellom nåtid (beskrivelse) og fortid (minne).