Om løsningsforslaget: Dette er veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på, spesielt skriveoppgavene.
Løsningsforslag – Somali Nivå III Vår 2025
Eksamen: PSP5920 | Semester: Vår 2025 | Varighet: 5 timer
Vekting: Lesing ca. 25 % | Skriving ca. 75 %
Lesing
Oppgave 1 – Lukeoppgave og sant/usant: Overturisme i Norge
Oppgave: Les teksten «Dalxiiska soo burqanaya: Mala joogaa wakhti dalxiisayaasha la joojin lahaa?» om overturisme i Norge, basert på en artikkel av professor Tor W. Andreassen (NHH). Velg riktig ord fra rullegardinmenyene (8 luker) og avgjør om 4 påstander er sanne (Sax) eller usanne (Qalad).
Lukeoppgave – svar:
- lacagta – «qiimaha lacagta noorwiijiga ah ee jaban» (den lave verdien på norske kroner) som tiltrekker turister.
- sheegtay – «sida ay sheegtay Financial Times» (slik Financial Times rapporterte).
- delxiisnimada – «Miyaaney ahayn in la xidho ama la joojiyo delxiisnimada» (bør man ikke stoppe turismen i fremtiden?).
- diyaaradaha – «garoonada diyaaradaha» (flyplasser) som bygges for turister.
- maraakiibta – «dekedaha maraakiibta» (skipshavner) bygget for turister.
- xeerar – «waxay ku soo rogeen xeerar adag» (de innførte strenge restriksjoner) – Venezia og Barcelona har innført strenge regler for cruiseskip og Airbnb.
- mustaqbalka – «taas oo mustaqbalka dheer sababi karta» (som i fremtiden kan forårsake at andre turister holder seg unna).
- dalxiisayaasha – «aynu dalxiisayaasha joojin lahayn» (vi kanskje ikke stopper turistene).
Sant/usant – svar:
| Påstand | Svar | Forklaring |
|---|
| Den største bekymringen er miljøskadene fra turismens fotavtrykk. | Sax | Teksten sier «Werwarka ugu weyn ee delxiisayaashu keenaan waa dhibaataynta degaanka» (den største bekymringen er skaden på miljøet). |
| Europeiske byer har innført strenge lover om turisme. | Sax | Venezia og Barcelona har innført strenge restriksjoner (xeerar adag) mot cruiseskip og Airbnb. |
| Turismen i Norge fungerer godt, så det er ikke behov for endringer som i de store europeiske byene. | Qalad | Teksten argumenterer for at Norge også har overturismeproblemer, spesielt i Geiranger, Flåm og Lofoten. |
| For mange turister skader miljøet og gjør at stedets skjønnhet går tapt. | Sax | Teksten sier at overturisme får steder til å «lumiyaan soo jiidashadoodii gaarka ahayd iyo asalnimadoodii» (miste sin unike tiltrekningskraft og autentisitet). |
Skriving
Oppgave 2 – Innlegg om ansvarlig turisme (120–150 ord)
Oppgave: Les to sitater om reisevaner – Hans (55, reiser ansvarlig og grønt) og Sofie (23, vil ha komfort og billig ferie). Skriv et innlegg der du diskuterer om du er enig med Hans, om du forstår Sofie, og hva du forventer av turister som besøker Norge.
Tips: Vis at du kan se begge perspektiver. Bruk eksempler fra dagliglivet og knytt det til Norge og bærekraft.
Eksempelsvar:
Waxaan aad ugu raacsanahay Hans. Markaan safro, waxaan isku dayaa inaan ixtiraamo dhaqanka dadka aan booqanayo. Waxaan jeclahy inaan barto ereyyo ka mid ah luuqadooda oo aan la xiriiro dadka deegaanka. Sidoo kale, waxaan dooranayaa gaadiid aan deegaanka waxyeello u geysan sida tareenka iyo baaskiilada. Tani waa mas'uuliyad qof walba oo safra leeyahay.
Haddana, waan fahmayaa Sofie. Dhalinyarada badanaa lacag badani kuma jirto oo waxay doonayaan inay fasaxooda ka faa'iideystaan si buuxda. Marka, in ay doonaan qiimo jaban iyo adeeg wanaagsan waa wax caadi ah. Laakiin tani micnaheedu ma aha in la dayaco deegaanka ama dhaqanka meelaha la booqdo.
Dalxiisayaasha Norway imanaya waxaan ka raadinayaa inay ixtiraamaan dabiicadda quruxda badan ee aynu leenahay. Waxaan jeclaan lahaa inay raacaan habka «friluftsliv» – inay ku raaxaystaan dabiicadda iyaga oo ilaalinaya. Waa inay sidoo kale tixgeliyaan dadka deegaanka ee ku nool meelaha yar sida Geiranger iyo Lofoten, oo aanay u badin tirada buuxa.
Oppgave 3A – Leseforståelse: Juks i utdanningen (4 spørsmål)
Oppgave: Les teksten «Goobaha waxbarashada iyo qishka» om juks/plagiat i skoler og universiteter, og svar på 4 flervalgsspørsmål.
Svar:
- Hva er blant konsekvensene av juks? → Luminta kalsoonida ardayda ka dhaxaysa (tap av tillit mellom elevene) – teksten sier «ardayda kale iyo barayaashuba kala noqdaan kalsoonida» (elever og lærere mister tilliten).
- Hvordan kan mye juks påvirke skolen? → Dugsiga ayaa sumcad xumaan kara (skolen kan få dårlig omdømme) – teksten sier «sawirka dugsiga xumaynaysa» (ødelegger skolens bilde).
- Skjer juks bare i utdanningsinstitusjoner? → Qalad (feil) – teksten sier «Waxay ka dhici kartaa ciyaaraha, dugsiyada ama goobaha shaqada» (det kan skje i sport, skoler eller arbeidsplasser).
- En elev tatt for juks kan bli utvist fra skolen. → Sax (riktig) – teksten sier «xataa keeni karta in laga eryo dugsiga» (kan til og med føre til utvisning).
Oppgave 3B – Sett inn ord: Samarbeid mellom skole og foreldre
Oppgave: Les teksten om samarbeid mellom skole og foreldre i Norge, og sett inn 7 av 8 ord på riktig plass.
Svar:
- 18 – «Marka uu ardeygu ka yar yahay 18 sano» (når eleven er under 18 år) sender skolen varsler til foreldrene.
- dugsiyada – «Dhammaan dugsiyada waddanka Norway» (alle skolene i Norge bruker denne loven).
- Haddii – «Haddii ardeygu ka weyn yahay siddeed iyo tobon sano» (hvis eleven er over 18 år) sendes varslet bare til eleven.
- qof – «sidii qof weyn ayaa loo la dhaqmayaa» (behandles som en voksen person).
- sugayaa – «Ardeyga waxa laga sugayaa in uu markasta ilaaliyo» (eleven forventes å alltid opprettholde sine plikter).
- ka – «Haddii uu ka maqnaado dugsiga» (hvis han er fraværende fra skolen).
- waa – «waa in uu cadeymo ku saabsan meesha uu ku maqnaa keenaa» (han må bringe dokumentasjon om hvor han var).
Ordet som blir til overs: Markaan
Oppgave 4 – E-post om juks til læreren (100–120 ord)
Oppgave: Du vet at en i klassen har jukset på en prøve og fått et mye bedre resultat enn deg. Skriv en e-post til læreren der du forklarer hva som skjedde, hvorfor du melder ifra, og foreslår hvordan slik juks kan unngås.
Tips: Bruk formell e-poststil. Vær saklig og ikke nevn navn direkte. Fokuser på rettferdighet.
Eksempelsvar:
Macallin Cabdi,
Waxaan kuula soo qorayaa arrin ku saabsan imtixaankii ugu dambeeyey ee aan qaadnay. Waxaan ogaaday in arday ka mid ah fasalkeena uu khiyaamo sameeyey. Wuxuu isticmaalay telefoonkiisa si uu jawaabaha uga eego internetka inta imtixaanku socday. Tani waxay siisay natiijo aad uga fiican tii uu mudan lahaa.
Waxaan go'aansaday inaan kuu sheego inkasta oo ay xaalad adag tahay, maxaa yeelay cadaaladdu waa muhiim. Haddii la iska indho tiro qishka, waxay u muuqan kartaa in laga aqbalayo taas oo ardayda kale u dhiganta cadaalad darro.
Waxaan soo jeedinayaa in imtixaamooyinka mustaqbalka telefoonnada la iska dhigo meel fog, oo macalimiinta fadhiga ay si fiican ula socdaan ardayda. Waxaa kale oo wanaagsan in imtixaan kasta si gaar ah loogu sameeyo arday walba si aan laga soo xigi karin.
Mahadsanid,
Ardaygaaga
Oppgave 5 – Varsling: Når bør man si ifra? (120–150 ord)
Oppgave: Noen ganger er det viktig å si ifra når noe er galt, andre ganger bør man la være. I hvilke situasjoner mener du det er riktig å si ifra, og i hvilke bør man la være? Gi to konkrete eksempler.
Tips: Balansér mellom situasjoner der varsling er nødvendig og der det kan gjøre mer skade enn nytte. Bruk konkrete eksempler.
Eksempelsvar:
Xaaladaha qaarkood waa waajib in la soo sheego wixii qaldan. Xaalado kale, waxa fiican in la iska daayo. Waxaan halkan ku sharxi doonaa labada xaalad.
Marka hore, waa muhiim in la soo sheego marka qof khatarta ku jiro ama wax yeello la gaystay. Tusaale ahaan, haddii aad aragto arday lagu cadaadinayo ama lagu dhaqayo si xun iskuulka, waa inaad ka wargelisaa macalin ama qof weyn. Aamusnaanta waxay sababi kartaa in dhibaatadu sii xumaato oo qofka la dhibaateeyey uu dhibaato dheeraad ah u kulmo. Varsling halkaan waxay badbaadin kartaa nolosha qofka.
Laakiin, waxa jira xaalado aan waajib ahayn in laga warsado. Tusaale ahaan, haddii saaxiibkaag uu cashar yar ka maqnaado iskuulka sababtoo ah wax shaqsi ah oo uu la kulmo, ma aha wanaag in aad macalinka u sheegto. Tani waa arrin gaarka ah oo aanu khatar ku ahayn cidna. Haddii aad ku wargeliso, waxaad jabinaysaa kalsoonidii uu kugu qabay saaxiibkaag.
Marka la soo koobo, waa in la eego haddii xaaladdu ay khatar ku tahay ama ay tahay arrin yar oo gaara. Haddii ay tahay arrin cid waxyeello u geysanaysa, waa la soo sheegaa. Haddii ay tahay arrin shaqsi ah oo aanay cidna wax u dhimin, waxa fiican in la iska daayo.
Oppgave 6A – Sett inn ord: Nyheter og kommunikasjon i gamle Somalia
Oppgave: Les teksten «War iyo dabba, dabayshaa qaada» (Nyheter og rykter, vinden bærer dem) om hvordan somaliere historisk formidlet nyheter, og sett inn 8 av 9 ord på riktig plass.
Svar:
- jireen – «waxay badiba raadin jireen wararka» (de pleide å søke nyheter). «jireen» = pleide (fortid).
- Xidhiidhkii – «Xidhiidhkii ay la sameeyeen dadyowgii jaarka la ahaa» (kontakten de hadde med nabofolkene).
- wararka – «oo ay raadiso wararka aduunka» (og søke verdens nyheter).
- Nin – «Nin Faarax Nuur la odhan jiray» (en mann kalt Faarax Nuur) som diktet om dette.
- akhriyi – «oo wax akhriyi karta» (som kunne lese). Få somaliere kunne lese for 70 år siden.
- uun – «ee waa lagu hadli jiray uun» (det ble kun snakket). Somalisk hadde ikke skriftspråk.
- Telifishan – «Telifishan iyo internet iyo gawaadhida» (TV og internett og hurtige kjøretøy) fantes ikke.
- gabay – «farriin gabay oo qof la faro» (et dikterisk budskap sendt med en person). I somalisk tradisjon ble budskap sendt som muntlig poesi.
Ordet som blir til overs: qalin (penn – logisk, ettersom somalisk ikke hadde skriftspråk)
Oppgave 6B – Leseforståelse: Nyheter og falske nyheter (3 spørsmål)
Oppgave: Les teksten om hvordan nyhetsformidling har endret seg i Somalia, og om utfordringen med falske nyheter. Svar på 3 flervalgsspørsmål.
Svar:
- Hva betyr «hobsiimo hal baa la siistaa»? → In uu qofku u fiirsado warkasta (at man bør være forsiktig med alle nyheter). Ordtaket betyr at man må være kritisk – «aqoon iyo maskax uu ku kala saari karo warka runta ah iyo warka beenta ah» (kunnskap og vett til å skille sanne og falske nyheter).
- Hva betyr det å få daglige nyheter? → In lala socdo waxa caalamka ka dhaca (å følge med på hva som skjer i verden).
- Sanne nyheter spres bedre enn falske nyheter. → Qalad (feil) – teksten sier «kuwa beenabuurka ah ee dan gaar ah laga leeyahay ayaa si dhakhsa ah u faafa» (falske nyheter med spesielle interesser spres raskt).
Oppgave 7 – Ditt forhold til nyheter (250–280 ord)
Oppgave: Mange mener det er viktig å følge med på nyhetene. Skriv en tekst der du svarer på: Hva er ditt forhold til nyheter? Hva er viktig å orientere seg om, og hva får vi for mye informasjon om? Hvor finner du nyheter og hvorfor? Hvorfor er valg av nyhetskilder viktig?
Tips: Vis refleksjon og kritisk tenkning. Bruk konkrete eksempler på nyhetskilder og vær ærlig om egne vaner. Knytt an til det du lærte i oppgave 6 om falske nyheter.
Eksempelsvar:
Warku waa qayb muhiim ah oo nolosheena ah. Aniga ahaan, maalin walba waan la socdaa wararka aduunka si aan u ogaado waxa dhacaya. Waxaan u arkaaya inay tahay mas'uuliyad in qof walba uu wax ka ogaado xaaladda dalka uu ku noolyahay iyo caalamkaba.
Waxaan u maleynayaa in waxa ugu muhiimsan ee la raadiyaa ay yihiin wararka ku saabsan siyaasadda, caafimaadka, iyo deegaanka. Tusaale ahaan, xaaladda cimilada isbeddelka ah waa mawduuc muhiim ah oo saameyn ku leh nolosha dadka oo dhan. Sidoo kale, wararka waxbarashada iyo dhaqaalaha way wanaagsan yihiin in la ogaado.
Si kastaba ha ahaatee, waxaan u arkaaya in macluumaad badan oo ku saabsan wararka ciyaarooyinka iyo xiddigaha caanka ah oo xad dhaaf ah la baahiyaa. Kuwaani waa mawduucyo xasaasi yar leh oo wakhtiga badan ka qaada wararka muhiimka ah.
Aniga waxaan wararka ka helaa NRK, BBC Somali iyo baraha bulshada sida Twitter. NRK waxaan dooranayaa maxaa yeelay waa war baahiye la isku haleyn karo oo aan dan gaar ah lahayn. BBC Somali waxaan jeclahy maxaa yeelay waxay wararka ku soo bandhigaan af Soomaali taas oo iga fududaysa fahamka. Baraha bulshada waxaan u adeegsadaa si aan u ogaado waxa dadku ka hadlayaan, laakiin si taxadar ah ayaan ula dhaqmaa maxaa yeelay beenabuurayn badani way ku jirtaa.
Doorashada ilo wareedka waa arrin aad u muhiim ah. Sida aan oppgave 6 ka barannay, «hobsiimo hal baa la siistaa» – waa in la hubiyo in warka la akhriyo uu yahay mid la isku halayn karo. Warbaahiyaha been abuurta waxay saamayn xun ku yeeshaan bulshada, sidaa darteed waa in la doorto ilo la aqoonsaday oo caan ku ah xaqiiqooyinka. Maskaxda naqdiga ah ayaa maanta ugu baahida badan.