Maskingenerert språk – ikke kvalitetssikret (gratis)
Innholdet i dette språket er laget med KI og ikke kontrollert av en morsmålsbruker eller lærer. Det kan inneholde feil i grammatikk, stavemåte, bøyning og ordvalg. Innholdet tilbys derfor gratis — bruk det med forbehold, og sjekk alltid mot ordbok eller en som kan språket før du stoler på det. Slik lages og kvalitetssikres innholdet
Eksamen: PSP5902 | Semester: Vår 2026 | Varighet: 5 timer
Vekting: Lesing ca. 25 % | Skriving ca. 75 %
| Spørsmål | Svar | Forklaring / sitat |
|---|---|---|
| 1. Hva skjer når man ser personen man er glad i? | Hjertet slår raskere og man blir nervøs. | لێدانەکانی دڵی خێرا دەبێت و دەشڵەژێت |
| 2. Etter hvor mange minutter kan man vite at man er forelsket? | etter fire minutter | دوای چوار خولەكی سەرەتای بینین |
| 3. Hva het Robert Sternbergs teori? | Den triangulære kjærlighetsteorien | تیۆریی سێگۆشەی خۆشەویستی |
| 4. Hvor mange typer kjærlighet oppstår av samspillet mellom vennskap, lidenskap og engasjement? | sju typer | حەوت جۆری خۆشەویستی |
| 5. Hvilket hormon skilles ut når kjæresten din klemmer deg? | oksytocin | هۆرمۆنی ئۆكسیتۆسین |
| 6. Hvilken positiv effekt har forelskelse på hjernen? | Den skaper nye ideer og vakre forestillinger. | بیرۆکەی نوێ و خەیاڵی جوان و تایبەت بە مێشکیدا دێت |
| 7. Hva skjer med adrenalinet når man er sammen med den man elsker? | Man føler at hjertet flyr av glede. | هەست دەکەیت دڵت لە خۆشیدا دەفڕێت – på grunn av økt utskillelse av adrenalin. |
| # | Påstand | Svar | Forklaring / sitat |
|---|---|---|---|
| 1 | Kocher Birkar ble født i 1978 i byen Sulaimani. | Usann | Teksten sier han er født i landsbyen Ne i byen Marivan, i Iransk Kurdistan: لە گوندی (نێ)ی شاری مەریوان لە ڕۆژھەڵاتی کوردستان لەدایکبووە. |
| 2 | Kocher Birkar mottok Fields-medaljen i 2018. | Sann | بەهۆی بەشدارییەکانی لە بواری ئەندازەیی جەبرییدا مەدالیای فیڵدزی بەدەست هێناوە (2018). |
| 3 | Foreldrene hans var maskiningeniører. | Usann | Teksten sier familien drev med jordbruk: خەریکی جووتیاری و کشتوکاڵ بوون. |
| 4 | Landsbyen Ne ligger i Sulaimani-provinsen. | Usann | Landsbyen Ne ligger i byen Marivan i Iransk (Rojhelat) Kurdistan, ikke i Sulaimani-provinsen i Irak. |
| 5 | Professor Kocher tok en bachelorgrad fra Universitetet i Teheran. | Sann | لە زانکۆی تاران بڕوانامەی بەکالۆریۆسی بەدەست ھێناوە |
| 6 | Kocher Birkar kom til Storbritannia som flyktning. | Sann | وەک پەنابەر ڕووی کردۆتە وڵاتی بەریتانیا |
| 7 | Denne kurdiske vitenskapsmannen har mottatt mange priser for sine bidrag innen matematikk. | Sann | Teksten lister flere priser: Paris matematikkbase-prisen, Leverhulme-prisen, Whitehead-prisen og Fields-medaljen. |
| 8 | Fields-medaljen deles ut hvert annet år. | Usann | Teksten sier prisen deles ut hvert fjerde år, på den internasjonale matematikkongressen: لە کۆنگرێسی نێونەتەوەییدا چوار ساڵ جارێک پێشکەش دەکرێت. |
| 9 | Kocher Birkar fikk æresdoktorgrad fra Salahaddin-universitetet i Erbil i 2024. | Usann | Teksten sier dette skjedde i 2019, ikke 2024: لە ساڵی ٢٠١٩ لەلایەن زانکۆی سەڵاحەدین لە ھەولێر دکتۆرای شانازی پێبەخشرا. |
| Luke | Riktig ord | Forklaring |
|---|---|---|
| 1 | ساڵ | «teaterkunsten går tilbake til 2500 år før Kristus». |
| 2 | گەورەیان | «skuespillerne måtte ha en høy/kraftig stemme» slik at alle tilskuere hørte tydelig. |
| 3 | دێت | «tragedien ender med sorg og katastrofe» – uttrykket «کۆتاییان دێت» betyr «ender». |
| 4 | کەس | «denne kunsten gjøres ikke av bare én person». |
| 5 | ئەکتەر | «rollen og oppgaven til skuespilleren, regissøren og publikum». |
| 6 | دەنگ | «formidler forfatterens følelser og tanker til publikum gjennom stemme og kropp». |
| 7 | لەسەر | «hvordan de kan vise rollen på scenen». |
| 8 | نەبوو | «men vi hadde ikke noe publikum» – teaterproduktet blir da ufullstendig. |
| 9 | چەند | «teaterkunsten er en blanding av flere andre kunstarter». |
| 10 | قسەی | «må være talen til dem forfatteren skriver om». |
| 11 | بۆ | «for eksempel» – uttrykket «بۆ نموونە». |
| 12 | ڕوو بدات | «må først noe ubehagelig skje» før konflikten oppstår. |
| 13 | ئەو | «dialogen mellom de personene som deltar i stykket». |
| 14 | کران | «disse tingene som er blitt nevnt/diskutert» – «باس کران» betyr «ble diskutert». |
پەندی "خۆشەویستی مرۆڤ کوێر دەکات" ئەوە دەگەیەنێت کە کاتێک مرۆڤ زۆر حەزی لە کەسێک دەبێت، لاوازی و هەڵەکانی ئەو کەسە نابینێت یان گرنگی پێی نادات. بۆ نموونە، کچێک لەوانەیە هەموو کێشەکانی هاوڕێیەکەی چاوپۆشی لێبکات، تەنانەت ئەگەر دەرەقی ناباش لەگەڵی بکات. یان دایک و باوک زۆرجار کوێرن بەرامبەر بە هەڵەکانی منداڵەکانیان و باوەڕیان بەوە نییە کە منداڵەکەیان هەڵە دەکات. ئەم جۆرە کوێرییە دەتوانێت زۆر مەترسیدار بێت، چونکە مرۆڤ لەوانەیە پەلە بکات بۆ بڕیاردان یان ڕێگا بدات بە کەسانی خراپ کاریگەری لەسەری هەبێت، تەنها لەبەر ئەوەی زۆر حەزی لێیانە.
سڵاو قوتابیانی ڤ.گ١، من ساڵی ڕابردوو بڕیارمدا بەشی زانستە سروشتییەکان هەڵبژێرم، لەوانە بیرکاری و کیمیا، چونکە ئارەزووم لە زانست و پزیشکی هەیە. ئێستا وا دەزانم بڕیارێکی باشم دا، چونکە دەرگای زۆر لە زانکۆکاندا بۆم دەکاتەوە، هەرچەندە کاتژمێرانی خوێندنی زۆر زۆرن. ئەگەر جارێکی تر بژمێرمەوە، ئەوا هەر ئەم بەشە هەڵدەبژێرمەوە. ئامۆژگاریم بۆ قوتابیانی ڤ.گ١ ئەوەیە: پێش هەڵبژاردنی بەش، بیر لە ئارەزووی خۆتان بکەنەوە، نەک تەنها لە نمرە یان کاری هاوڕێکانتان. لەگەڵ ڕاوێژکاری قوتابخانە قسە بکەن و پرسیار بکەن، چونکە هەڵبژاردنێکی باش کاریگەری زۆری هەیە لەسەر داهاتووتان. هەروەها پێشنیارم وایە قسە لەگەڵ قوتابیانی پۆلی باڵاتر بکەن کە هەمان بەشیان خوێندووە، چونکە ئەوان بەئەزموونی خۆیانەوە دەتوانن یارمەتیتان بدەن.
بە بۆچوونی من، نمرەکان بەسوودن، بەڵام نابێت تاکە هۆکاری هەڵسەنگاندنی قوتابیان بن. نمرەکان یارمەتیمان دەدەن بزانین لە چ خاڵێکداین و چی پێویستە باشتری بکەین. بەڵام زۆرجار نمرەکان دەبنە هۆی فشار و دڵەڕاوکێی زۆر بۆ قوتابیان، بەتایبەتی بۆ ئەوانەی هەستیان بە شکستخواردن دەکەن. من پێموایە دەبێت لەگەڵ نمرەکاندا، مامۆستایان تێبینی نووسراویش بدەن، بۆ ئەوەی قوتابیان بزانن چۆن باشتر بن، نەک تەنها ژمارەیەک ببینن. بەم شێوەیە، هەڵسەنگاندن دادپەروەرانەتر و یارمەتیدەرتر دەبێت. هەروەها باشە ئەگەر قوتابیان دەرفەتی هەبێت هەڵسەنگاندنی خۆیان لەسەر پرۆژە و کارە گروپییەکان پیشان بدەن، نەک تەنها تاقیکردنەوەی نووسراو.
لەبەردەم ئاگرەکەدا وەستاوم، گڕی سووری ئاگرەکە بەرزدەبێتەوە بۆ ئاسمان و بریسکەی ئاگرەکە لەسەر ڕووخساری خەڵک دەبینم. دەنگی مۆسیقا و پێکەنین لە دوورەوە دێت، بەڵام لای من هەموو شتێک هێمنە، تەنها دەنگی سووتانی داری ئاگرەکە دەبیستم. هەستێکی تێکەڵ لە خۆشی و تەنیایی هەیە لام. لەوانەیە خۆم هەڵبژاردبێت لەم دەمەدا کەمێک لە خەڵک دووربکەومەوە، بۆ ئەوەی سەرنجێکی زیاتر بدەم بە خۆم و بیرکردنەوەکانم، نەک ئەوەی کەس نەمانەوێت لەگەڵی بم. کاتێک تەماشای گڕەکان دەکەم، بیرم دێتەوە بۆ منداڵییم و ئاگرداناتی ئاهەنگی نەورۆز لەگەڵ باوک و برام، کاتێک هەموومان پێکەوە دەستمان بەیەکدا دەگرت و گۆرانیمان دەگوت. ئەو بیرەوەرییە هەستێکی گەرمی پێدەدەم، تەنانەت لەم تەنیاییەدا. لەوانەیە هەموو ژیان وەکو ئاگرێک بێت، جارێک بەرز دەبێتەوە و جارێکیش خاو دەبێتەوە، بەڵام هەمیشە گەرمی و ڕووناکی دەبەخشێت بەوانەی دەوروبەری. لە دوورەوە دەنگی مۆسیقای گۆرانی نەورۆزیش دێتە بیرم، کاتێک هەموو کۆمەڵگاکەمان کۆببووەوە و بە یەکەوە دەرگای بەهار کردەوە. لێرەش وا هەست دەکەم، هەرچەندە بە تەنیا وەستاوم، بەڵام بەشێکم لە کۆمەڵگایەکی گەورەترم کە دیارە دەوروبەرم بەبێ ئەوەی خۆم بزانم. لەوانەیە ئەم تەنیاییە هەر بۆ ماوەیەکی کورت بێت و دواتر بگەڕێمەوە بۆ ناو خەڵکەکە. بۆچوونم دەگۆڕێت هەر جارێک تەماشای ئاگرەکە دەکەم، وەک ژیان خۆی هەمیشە لە گۆڕاندایە.
Om oppgaveteksten: Oppgaveteksten i dette løsningsforslaget er gjengitt fra Utdanningsdirektoratets (UDIR) eksamen i Kurdisk (sorani) Nivå III (våren 2026). Vi gjengir oppgaveteksten bevisst, slik at du kan følge løsningen uten å veksle mellom dokumenter. Eksamensoppgaver fra offentlige myndigheter er uten opphavsrettsvern etter åndsverkloven § 14 og kan gjengis fritt. Selve løsningsforslaget, forklaringene og figurene er utarbeidet av Eksamenssett.no. Opphavsrettsbeskyttede bilder og illustrasjoner fra originaleksamen er fjernet.