Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming, og for én oppgave viser vi et fullstendig eksempelsvar. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 påbygging Vår 2023
Eksamen: NOR1270 | Dato: Vår 2023 | Læreplan: LK20
Eksamensoppbygning: Du skal besvare oppgave 1 (kortsvar) og én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgave 1 – kortsvar (250–300 ord)
Oppgave: Gjør rede for hvordan Lionel Messi blir framstilt i det vedlagte diktet. Bruk relevant fagspråk og konkrete eksempler fra tekstvedlegget.
Vedlegg: «Gracias, Lionel» av Frode Grytten (2022) – hyllestdikt til fotballspilleren Lionel Messi etter VM-finalen i Qatar.
Tips til tilnærming:
- «Gjør rede for» betyr å gi en faglig begrunnet forklaring – du skal ikke drøfte, men forklare hvordan Messi framstilles.
- Kortsvaret er bare 250–300 ord, så velg ut noen sentrale trekk og belegg dem godt.
- Bruk fagspråk: besjeling, metafor, gjentakelse, kontrast, anafor, nynorsk-form, fritt vers osv.
- Underbygg med direkte sitater fra diktet.
Sentrale punkter:
- Dobbelt framstilling – geni og menneske: Diktet framstiller Messi både som et geni («skapte himmel med føtene», Grytten 2023) og som et vanlig «menneske av kjøt og blod». Kontrasten mellom det opphøyde og det hverdagslige er bærende.
- Metaforer og besjeling: «Bein av regn, armar av vind» – Messi beskrives med naturbilder som gjør ham lett og elementær. Religiøst skaperbilledspråk løfter ham til noe nesten guddommelig.
- Ydmykhetsmotiv – naboguten: Bildet av «naboguten som kom ruslande / inn i lyset» – som om han fortsatt er på løkka – framstiller stjernen som folkelig og hverdagslig.
- Anafor og gjentakelse: Anaforen «dette heiter ikkje farvel / dette heiter ikkje punktum / dette heiter takk» og rekken med «vere født …, vere ein enkel mann …» gir teksten en rytmisk, nesten salmeaktig kvalitet.
- Flerspråklig takk-klimaks: Avslutningen «merci … thank you … takk … gracias, Lionel» understreker at Messi er et globalt fenomen som forener mennesker på tvers av språk.
- Nynorsk og fritt vers: Diktet er på nynorsk uten fast rim/rytme, noe som gir en muntlig, personlig og oppriktig tone – det forsterker hyllestens ektefølthet.
- Form og innhold henger sammen: Den enkle formen speiler framstillingen av Messi som en enkel mann – storheten ligger i det nære, ikke i det pompøse.
Vanlig feil: Å gjenfortelle dikthandlingen uten å analysere framstillingen. Spørsmålet er hvordan Messi framstilles – du må peke på virkemidler (metafor, kontrast, anafor) og forklare hva de bidrar til. Unngå også å gjøre dette til en retorisk analyse av appellformer; det er en tekstanalyse av en litterær hyllest.
Oppgave 2 – langsvar (fagartikkel)
Oppgave: Skriv en fagartikkel der du gjør rede for modernistiske trekk i de vedlagte diktene og drøfter hvordan tekstene er samfunnskritiske. Bruk konkrete eksempler fra tekstvedleggene.
Vedlegg 1: «Rulle rundt –» av Rolf Jacobsen (1975).
Vedlegg 2: «Det framande landet» av Carl Frode Tiller (2022), utdrag fra langdikt.
Tips til tilnærming:
- Oppgaven har to deler: (1) gjør rede for modernistiske trekk, (2) drøft samfunnskritikken. Begge må besvares.
- Fagartikkel: saklig, tredelt struktur (innledning, hoveddel med underoverskrifter, konklusjon), fagspråk, bruk kilder.
- Modernistiske trekk: fritt vers, brudd med form, fremmedgjøring, kritikk av det moderne samfunn, språklig eksperimentering, fragmentarisk stil.
- Tekstene er skrevet med 47 års mellomrom – dra sammenligningen mellom industri/forbrukerkritikk (Jacobsen) og digital/individualismekritikk (Tiller).
Modernistiske trekk – Jacobsen, «Rulle rundt –»:
- Fritt vers uten fast rim, men med rytmisk gjentakelse.
- Fremmedgjøring: Byen framstilles mekanisk – mennesker «ruller rundt på hjul», blir reduserte til forbrukere. Jacobsen er Norges fremste sivilisasjonskritiske modernist.
- Anafor og repetisjon: «Så de kan bli glade fort» gjentas – rytmen imiterer hjulene som ruller, samtidig som ordet «glade» uthules av gjentakelsen.
- Pessimistisk livssyn: Barn må «passe på seg selv», gamle «må legge seg og dø» – et typisk modernistisk bilde av menneskelig isolasjon.
- Åpen slutt: «Osv., osv. – –» bryter med den avsluttede diktformen og antyder at sirkelen fortsetter uendelig.
Modernistiske trekk – Tiller, «Det framande landet»:
- Langdikt i fritt vers, med uregelmessig strofelengde og innrykk.
- Språklig eksperimentering og flerspråklighet: Engelsk sitat «THERE IS NO SUCH THING AS SOCIETY» (Thatcher) klippes inn – en intertekstuell og politisk montasje.
- Fragmentarisk stil: Versaler, innrykk, parentes-liknende brudd og referanser til varemerker (Amazon, Elkjøp, Wizz Air, Facebook, Snap, Instagram) – typisk postmodernistisk-modernistisk collage.
- Direkte henvendelse: «Pappa, din gamle postmodernist» (Tiller 2022) – dobbel stemme (far og datter) som framhever generasjonskonflikten.
- Metaforer om forfall: Bilder av et «digitalt dødsrike» og kroppslig forråtnelse («dykkar eiga liklukt») skaper kraftige, nesten dystopiske bilder av samtiden.
Drøfting av samfunnskritikken:
- Jacobsens kritikk: Rettet mot 1970-tallets forbruks- og industrisamfunn. Mennesket reduseres til en del av maskineriet. Kritikken er kollektiv: det er et anonymisert «de» som ruller rundt.
- Tillers kritikk: Retter seg mot individualisme, sosiale medier og politisk nyliberalisme. Kjernen er at «det finst berre EG / det finst ikkje noko vi» (Tiller 2022). Kritikken treffer både makthavere (Thatcher-figuren, fagforeningsknusere) og hver enkelt (far og datter).
- Likheter: Begge kritiserer oppløsningen av fellesskap. Begge bruker rytmisk gjentakelse som forsterkende virkemiddel. Begge stiller mennesket opp mot en umenneskelig struktur.
- Forskjeller: Jacobsen er distansert og observerende, Tiller er konfronterende og direkte. Jacobsen kritiserer forbrukssamfunnet ovenfra, Tiller lar generasjonene (far/datter) representere to holdninger – og legger handlingsansvaret hos datteren og hennes generasjon.
- Konklusjon om relevans: Tekstene viser at den modernistiske samfunnskritikken har flyttet seg fra industri til digitalisering, men grunnproblemet – tapet av fellesskap – er det samme. Tiller viderefører Jacobsens linje og radikaliserer den.
Vanlig feil: Å glemme å drøfte. Mange gjør bare rede for trekkene i begge diktene uten å veie dem mot hverandre eller diskutere hvor samfunnskritikken står sterkest/svakest. En fagartikkel trenger også en tydelig innledning med problemstilling og en oppsummerende konklusjon – ikke bare punkter.
Oppgave 3 – langsvar (retorisk analyse)
Oppgave: Gjør kort rede for den retoriske situasjonen og analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken og eksempler fra tekstvedlegget.
Vedlegg: «Er det mulig å tro på framtiden samtidig som man tror på Troll?» – annonse fra Equinor, høsten 2022. Del av kampanje for 50-årsjubileet.
Tips til tilnærming:
- Retorisk situasjon: avsender (Equinor), mottaker (allmennheten/norske borgere), kairos (klimakrise, energikrise etter Russlands invasjon av Ukraina, 50-årsjubileum), formål (bygge omdømme, forsvare olje/gass-virksomhet i grønt skifte).
- Etos er kjernen: Equinor må overbevise om at de er en troverdig aktør i det grønne skiftet selv om de fortsatt lever av olje og gass.
- Analyser også ordspillet med «Troll» – navnet på feltet og navnet på trolltroen.
- Vurder hvordan bildebruk, historiefortelling og språk fungerer sammen.
Nøkkelpunkter til analysen:
- Retorisk situasjon: Equinor (statseid, 67 % statlig eierskap) henvender seg til norske borgere i en tid med klimadebatt og gasskrise i Europa. Jubileumskampanjen skal posisjonere selskapet som troverdig i klimaomstillingen.
- Etos: Bygges gjennom historiefortelling om Troll-feltet – «tur/retur-billett til månen», 656.000 tonn betong, «det høyeste byggverket som noen gang er flyttet» (Equinor 2022). Tekniske, konkrete tall gir kompetanseetos. Jubileumsperspektivet (50 år) gir institusjonell tyngde.
- Logos: Faktainformasjon (havdyp, byggeår, tonnasje), og argumentasjon for gassens rolle i energisikkerheten. En «tre ganger ja»-struktur presenterer tre konkrete bidrag: gassleveranser, hydrogen/ammoniakk-framtid, CO₂-fangst og -lagring.
- Patos: Stolthet over norsk ingeniørkunst. Slagordet «Vi kan klare det utrolige, bare vi jobber sammen» (Equinor 2022) vekker nasjonalfølelse. Bildet av at Troll A ble plassert på 17. mai er symboltungt.
- Ordspill og metafor: Tittelens dobbeltbetydning (tro på gassfeltet vs. tro på eventyrvesen) skaper ironisk distanse og sjarm, samtidig som den normaliserer tilliten. Navnet «Troll» gir selskapet en folkelig, nesten uskyldig klang.
- Retoriske spørsmål: «Men hva nå?» og «Er Troll fremdeles noe vi kan tro på?» – teksten stiller selv spørsmål og leverer svaret selv gjennom «tre ganger ja».
- Narrativ struktur: Teksten er bygd som en fortelling: oppdagelse → bygging → nåtid → framtid. Fortellingen gir Equinor en heroisk rolle og glir sømløst over i det grønne skiftet.
- Tolkning: Annonsen er en forsvarsretorisk tekst som skal rettferdiggjøre fortsatt gassvirksomhet ved å knytte den til både fortid (suksesshistorie) og framtid (hydrogen, CO₂-fangst). Den forsøker å oppløse motsetningen mellom olje/gass og klimaomstilling.
- Kritisk vurdering: En god analyse kan peke på at teksten glatter over motsetninger – den nevner produksjonsutslippene, men ikke utslippene fra selve forbrenningen av gassen. Dette er en retorisk strategi: selektiv informasjon.
Eksempelsvar (utdrag fra innledning og analysens kjerne):
Equinors jubileumsannonse om Troll-feltet er en sjangerblanding av reklame, bedriftsfortelling og politisk innlegg. Teksten ble publisert høsten 2022 – et tidspunkt preget av gasskrise i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina, og samtidig av voksende klimapress mot fossilindustrien. Avsender er Equinor, selv om selskapet er statseid med 67 % statlig eierandel, og mottakerne er norske borgere som både forbruker energi og eier selskapet gjennom staten. Kairos er altså presserende: Equinor må forsvare at de fortsatt driver med olje og gass, samtidig som de vil framstå troverdige i det grønne skiftet.
Tittelen setter tonen gjennom et dobbelttydig ordspill. Troll er både navnet på gassfeltet og på norske eventyrvesen. Å tro på trollet blir dermed både konkret (tro på feltets betydning) og humoristisk (barnlig eventyrtro). Ordspillet har en avvæpnende funksjon: leseren smiler, og mister litt av den kritiske distansen før argumentene kommer.
Analytisk hviler teksten på etos. Equinor bygger kompetanseetos gjennom konkrete, imponerende tall: havdyp på over 300 meter, enorm betongkonstruksjon, lang taueoperasjon, plassert 17. mai 1995. Disse detaljene fungerer som bevis på at selskapet kan utrette noe usedvanlig. Et sitat fra Shells tekniske direktør (med en romfartssammenligning) låner også ut-etos fra en internasjonal ekspertstemme. Når selskapet senere forplikter seg til netto null-utslipp innen 2050, får den forpliktelsen tyngde fordi etosen allerede er etablert gjennom den historiske fortellingen.
Logos er tett flettet inn i etosen. «Tre ganger ja»-strukturen leverer tre konkrete argumenter: (1) trygg gasslevering til Europa med lave produksjonsutslipp, (2) gass som råstoff for hydrogen/ammoniakk, (3) CO₂-fangst og -lagring. Strukturen er retorisk effektiv fordi den utnytter tregrepet – et klassisk mønster som gir inntrykk av fullstendighet.
Patos brukes mer underspilt, men effektivt. Det nasjonale elementet – 17. mai, norsk ingeniørkunst og de historiske beslutningene rundt utbyggingen – vekker stolthet. Avslutningens fellesskapsappell trekker leseren inn i et «vi» som inkluderer både selskapet, staten og borgerne.
Samtidig bør en kritisk analyse peke på at teksten opererer med strategisk utelatelse. Når annonsen omtaler produksjonsutslipp, gjelder det selve utvinningsprosessen, ikke forbrenningen av gassen hos sluttbruker – der kommer de store klimagassutslippene. At dette ikke nevnes, er retorisk bevisst: teksten argumenterer for gassens plass i klimaomstillingen uten å behøve å ta ansvar for hele kjeden. Denne strategien kan man kalle selektiv framing, og den er typisk for bedriftsretorikk i klimadebatten.
Samlet er annonsen et velkomponert stykke bedriftsretorikk. Den bygger etos gjennom historie, leverer logos gjennom konkrete tiltak og vekker patos gjennom fellesskapsappell. Samtidig er dens styrke – den glatte sammenhengen mellom fortid og grønn framtid – også dens svakhet sett fra et kritisk ståsted.
Vanlig feil i retorisk analyse: Å liste opp etos, patos og logos som separate skuffer uten å vise hvordan de virker sammen. Det andre typiske feiltrinnet er å glemme den kritiske vurderingen – sensor vil se at du kan vurdere tekstens styrker og svakheter, ikke bare beskrive virkemidlene.
Oppgave 4 – langsvar (essay)
Oppgave: Skriv et essay der du utforsker og reflekterer over innholdet i tekstvedleggene.
Vedlegg 1: «Skilsmisseboken – en overlevelsesguide» av Sanna Sarromaa (2019), utdrag om skilsmissens historie i Norge.
Vedlegg 2: «Egne barn» av Trude Marstein (2022), romanutdrag der jeg-fortelleren Anja snakker med eksmannens samboer Solveig.
Tips til tilnærming:
- Essay er en utforskende sjanger – du skal tenke deg fram, ikke argumentere mot noen.
- Essayet skal veksle mellom kunnskap (sakprosaen), ideer (refleksjon) og erfaring (eget liv, litteratur, kultur).
- Bruk vedleggene som springbrett, ikke fasit. Du kan gjerne trekke inn Ibsens Et dukkehjem (som Sarromaa nevner), andre litterære skilsmisseskildringer, eller aktuelle samfunnsspørsmål.
- Essayet tåler en personlig stemme, men må være mer enn bare egne meninger – reflekter.
Sentrale tråder du kan utforske:
- Skilsmisse før og nå: Sarromaa viser at skilsmisse var et marginalt fenomen før 1900-tallet (syv ektepar årlig på 1870-tallet). I dag er det normalt. Hva har endret seg – kvinners økonomi, sekularisering, synet på selvrealisering, familiens funksjon?
- Noras arv: Ibsens Nora forlater mann og barn for å bli «et menneske». Sarromaa knytter sin egen tid til Nora. Er vi fortsatt Noras døtre? Er selvrealiseringen både en frihet og en byrde?
- Stemor-bonusmor: Marstein viser to generasjoner: Solveigs onde stemor (arketypen fra eventyr) og Solveig selv som bevisst bonusmor. Hva sier det om hvordan vi forholder oss til stefamilie i dag? Har språket («bonusmor» vs. «stemor») endret virkeligheten?
- Ekteskap og vold: Sarromaas poeng om at vold ikke var skilsmissegrunn før – og at det måtte «kamufleres» som utroskap – åpner for en refleksjon om hvordan juss og moral henger sammen.
- Fragmenterte familier: Marstein-scenen – Anja, Ivar, Pål, Solveig og barna på hytta sammen – viser den moderne sammensatte familien. Er dette framskritt eller en ny vanskelighet?
- Litteratur som speil: Fra Et dukkehjem til Egne barn – hvordan har skilsmisse blitt framstilt i litteraturen, og hva sier det om samfunnsutviklingen?
- Essayisten selv: Har du selv kjent på noe av dette – foreldres skilsmisse, bonusforeldre, egne valg? Personlig erfaring kan være et godt springbrett, men bør løftes til det allmenne.
Mulige strukturelle grep:
- Start med et bilde, sitat eller spørsmål – for eksempel Noras avskjedsreplikk: «Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske» (Ibsen 1879).
- Veksle mellom «før» og «nå» gjennom hele essayet – la historien og samtiden snakke sammen.
- Bruk gjerne en gjennomgangsfigur (Nora, Solveig, stemor-arketypen) som vender tilbake flere ganger.
- Avslutt åpent – essayet trenger ikke konkludere skarpt. En reflekterende, undrende slutt passer sjangeren.
Essay-virkemidler du bør vise: personlig stemme («jeg»), assosiasjoner, digresjoner som vender tilbake, bilder og metaforer, spørsmål du lar stå åpne, referanser til litteratur/kultur, vekslinger mellom det konkrete og det allmenne. Unngå å skrive en drøftingsartikkel med for/mot-struktur – det er feil sjanger.
Vanlig feil i essay: (1) Å gjenfortelle vedleggene i stedet for å bruke dem. (2) Å bli ren meningsytring uten utforsking. (3) Å glemme det personlige grepet – essayet trenger en stemme. (4) Å skrive for «politisk» eller «argumenterende» – essay er utforskende, ikke overbevisende.
Generelle tips til eksamen i norsk hovedmål VG3 påbygging:
- Les oppgavene og vedleggene nøye før du velger langsvarsoppgave – velg den du kan si mest interessant om, ikke den som virker enklest.
- Bruk fagbegreper aktivt, men forklar dem kort der det trengs.
- Strukturer svaret tydelig – sensor skal lett kunne se oppbygningen.
- For kortsvaret (Oppgave 1): hold deg strengt til 250–300 ord og vær presis – dette er en øvelse i å være kort og konkret.
- Vis selvstendig tenkning – sensor vil se at du kan mer enn å reprodusere pensum.
- Bruk vedleggene aktivt med sitater. Oppgi kilder korrekt.
- Sett av tid til å lese gjennom og rette før du leverer.