Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 påbygging Høst 2025

Eksamen: NOR1270 | Dato: Høst 2025 | Læreplan: LK20

Struktur: Alle svarer på oppgave 1 (kortsvar) + én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).

Oppgave 1 – kortsvar (250–300 ord)

Sentrale punkter:

• Formål – Rema 1000: Samle inn penger til Frelsesarmeens julehjelp. Samtidig profilerer Rema seg som samfunnsansvarlig aktør – kombinert veldedighet og omdømmebygging.
• Formål – Byporten: Drive kunder til butikkene – konkret salg og opplevelse av eksklusivitet.
• Patos – Rema: Vekker medfølelse med «de som har det trangt fra før». Julen-som-felles-høytid-motiv appellerer til samvittighet og ansvar for de svakere. «1000 takk for at du bidrar» (Rema 2024) – takknemligheten mot leseren som bidragsyter fungerer som en positiv patos.
• Patos – Byporten: Vekker begjær, spenning og statusfølelse. «Eksklusiv juleshopping» tilbyr opplevelsen av å være utvalgt. Visuell patos dominerer i kjøpesenterreklamer – glans, luksus, nærhet til varene.
• Fellestrekk: Begge bruker julen som sentralt patos-grep, men utnytter ulike sider av høytiden – den sosiale omsorgen (Rema) vs. den private festen (Byporten).
• Forskjeller og retorisk effekt: Rema bygger en «vi-følelse» rundt solidaritet; Byporten bygger en «meg-følelse» rundt skjemming. Kontrasten viser hvordan samme høytid kan utnyttes patosmessig på motsatte måter.
• Tolkning: Når annonsene står ved siden av hverandre i samme magasin, blir de også kommentarer til hverandre. Leseren tvinges til å merke at solidariteten og luksusforbruket sameksisterer.

Oppgave 2 – langsvar (sammenligning)

Form og innhold:

• Hagerup – form: Seks regelmessige strofer à 6 verselinjer, enderim med mønsteret AABCCB. Klassisk lyrisk form. Bokmål, høytidelig men hverdagsnær tone.
• Hagerup – innhold: Diktet er en 17. mai-feiring i eksil. Skildrer emigrantenes hverdagslige overlevelse – «spiser og drikker bra» (Hagerup 1945) – før lengselen bryter fram. Norge ligger «voldtatt, bittert, nakent, hardt» i midtdelen. Diktet lukker med flagget foldet ut «der hvor den hører hjemme».
• Shire – form: Frie vers, oversatt til nynorsk. Sannsynligvis bruk av anaforer og kataloger (typisk Shires stil). Direkte og rå tone.
• Shire – innhold: Diktet er en ikonisk flyktning-tekst. Hovedpoenget er at ingen forlater hjemmet med mindre hjemmet selv har blitt livsfarlig – flukten er ikke valgt, men tvunget. Hjemmet er både det tapte og det som nå dreper.

Sammenligning:

• Felles motiv: Flukt, tap, lengsel etter hjem. Begge dikt forholder seg til et hjemland som er vanskelig tilgjengelig, enten pga. okkupasjon eller pga. krig/forfølgelse.
• Forskjell i ståsted: Hagerup sørger over et okkupert Norge hun regner med å kunne vende tilbake til. Shire skildrer flyktninger som kanskje aldri kan dra tilbake. Den ene er en midlertidig eksiltilstand, den andre er et permanent mulig brudd.
• Form og holdning: Hagerups regelmessige form bærer en håpsfull undertone – det er en orden i verset som peker mot mulig gjenreisning. Shire bruker åpen form fordi fluktens erfaring ikke tillater seg å lukkes.
• Språk og målgruppe: Hagerup skriver til norske lesere i eksil som identifiserer seg med henne. Shire skriver for og om en global flyktningerfaring som treffer bredt.

Kulturhistorisk kontekst:

• Hagerup 1944–45: Okkupasjonsdiktning, motstandsdikting, eksillitteratur. Del av den norske «kulturkamp» som fortsatte fra London og Stockholm.
• Shire 2020-tallet: Postkolonial og diasporisk lyrikk. Flyktningerfaringer får stemme i en globalisert litteratur. Shire har skrevet for Beyoncés Lemonade – hennes dikt når ut i popkulturen.
• Linjen: Fra nasjonal eksillitteratur til global flyktninglitteratur. Begge svarer på katastrofe, men fra ulike historiske og geografiske posisjoner.

Oppgave 3 – langsvar (fagartikkel)

Kort om vedleggene:

• Skåden – «Láŋtdievvá. Planterhaug»: Personlig beretning om å velge samisk som voksen etter å ha vokst opp uten språket i dagligtalen. Samisk blir noe han «velger» mens norsk er noe han «har». Språkvalget er både identitetsarbeid og «hevn» mot fornorskingspolitikken.
• NAFO-sitater: Flere stemmer som beskriver hva morsmålet betyr – kjærlighet, minner, tilhørighet, evnen til å uttrykke det dypeste.
• Brede Aase: Radioprofil som bruker nynorsk-dialekt i offentligheten. «Eg kjem aldri til å bli språkleg korrekt» – en holdning der det å snakke som du er blir viktigere enn å snakke som normen krever.

Hva sier vedleggene om språk, kultur og identitet:

• Språk som valg vs. arv: Skåden viser at språk kan være noe man aktivt velger, ikke bare noe man arver. Dette er radikalt – særlig for minoritetsspråk som er blitt undertrykt.
• Språk som kulturbærer: NAFO-stemmene peker på morsmålet som bærer av minner, følelser og kultur. Språket er ikke bare et redskap, men en del av hvem man er.
• Språk som motstand: Skåden beskriver språkvalget som «hevn» mot fornorskingen. Her blir språk politisk – å snakke samisk er å nekte å la seg utslette.
• Språk som autentisitet: Brede Aase representerer synet om at den «ukorrekte» dialekten er ekte – det viktigste er å høres ut som seg selv.

Drøfting – språk og din identitet:

• Noen mulige vinklinger (velg det som passer deg):
• Dialekt og identitet: har du beholdt dialekten, eller har du flatet den ut? Hvorfor?
• Flerspråklighet: om du har et annet morsmål enn norsk, hvordan veksler du mellom språkene?
• Muntlig vs. skriftlig: føler du at du uttrykker deg «ekte» på begge arenaer?
• Nynorsk/bokmål: hvilken målform er din – og hvorfor?
• Slang, multietnolekt, gamer-språk: moderne språkformer som signaliserer hvem du er.
• Konklusjon: de fleste vil oppdage at språket vårt er tettere knyttet til identitet enn vi tenker over til daglig – det er med i alt vi sier og hvordan vi sier det.

Oppgave 4 – langsvar (tolkning av novelle)

Nøkkelpunkter til tolkningen:

• Handling: Jeg-fortelleren er en jente født i en familie med tvillingbrødre som arver gården og skogen. Hun er usynlig for faren og familien, «tåler ikke» å bli sett – men blir det først når hun skal bort (antakelig til psykiatrisk institusjon).
• Motiv – usynligheten: «Det er jeg som er borte, men det ser de ikke» (Larsen 2020). Faren, mora og brødrene ser gjennom henne. Hun er den som ikke passer inn.
• Motiv – gråten: «Det første jeg husker, er lyden av gråt» (Larsen 2020). Gråten vender tilbake gjennom novellen og forblir uløst – kanskje jentas egen, kanskje morens fortrengte sorg over at datteren ikke er som forventet.
• Arv og kjønn: Brødrene skal arve gård og skog. Onkelen sier at jenter også kan arve, men faren svarer: «Ja, loven. Men ikke menneskene.» Tydelig kjønnsbasert kritikk – odelsloven ble endret i 1974, men holdningen består.
• Fars blikk: Det blå i øynene blir sterkere når faren blir sint. Jenta lengter etter farens kjærlighet. Når han til slutt kommer med lys i øynene, er det for sent.
• Symboler: Kniven – jenta finner den og bruker den til å skjære i sand, bord og sykkeldekk. Et våpen for oppmerksomhet. Hennes verdier blir avfeid som verdiløse av de andre.
• Tittelsetningens dobbelhet: Først når hun skal fraktes bort (antakelig for psykisk nedbrudd), ser de henne. Paradoksalt: hun blir endelig synlig idet hun tas bort.
• Tema: Usynlighet, det å ikke passe inn, patriarkalsk familiestruktur, generasjonsarv, psykisk uhelse som konsekvens av å ikke bli sett.
• Tolkning: Novellen er en anklage mot familiestrukturen – ikke mot enkeltmennesker, men mot normene som gjør at noen barn blir usynlige. Loven ble endret i 1974, men «menneskene» – kulturens dypstrukturer – henger igjen.