Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming og sentrale punkter du bør ha med. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 påbygging Vår 2024
Eksamen: NOR1270 | Dato: Vår 2024 | Læreplan: LK20
Struktur: Alle svarer på oppgave 1 (kortsvar) + én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgave 1 – kortsvar (250–300 ord)
Oppgave: Sammenlign noen sider ved form og innhold i de vedlagte diktene. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.
Vedlegg 1: «Håvamål», strofe 23 (norrønt dikt, Odins råd).
Vedlegg 2: «Godnatta til alle som angrer» av Gro Dahle.
Tips til tilnærming:
- Kortsvaret krever prioritering – velg ut 2–3 likheter/forskjeller og belegg dem grundig.
- Utnytt at diktene er fra to svært ulike tider: norrøn diktning vs. samtidslyrikk.
- Strukturer sammenligningen tematisk (form, språk, innhold), ikke tekst for tekst.
- Bruk fagbegreper: strofe, verseform, gjentakelse, bokmål vs. norrønt, sentrallyrikk osv.
Sentrale punkter:
- Form – Håvamål: Norrønt dikt i ljodahått-strofer med fast rytme og innrim. Språket er arkaisk, tett og formelaktig. Strofe 23 handler om den «vitlaus mann» som ligger våken av tunge tanker.
- Form – Dahle: Moderne lyrikk på bokmål, frie vers uten fast rim. Ofte direkte henvendelse og muntlig-poetisk tonefall.
- Innhold – Håvamål: Visdomsdiktning – råd om hvordan man skal leve. Den uklokes grubling gjør ingenting bedre: «vanskane er slik dei var». Kollektiv leveregel.
- Innhold – Dahle: Henvender seg til «de som angrer» – omsorg og trøst i natten. Individuell, nær, psykologisk.
- Likhet: Begge kretser rundt nattlige tanker og menneskelig bekymring – et tidløst tema.
- Forskjell: Håvamål gir streng belæring, Dahle gir mild trøst. Ulike holdninger til mennesket: den norrøne teksten dømmer, samtidsdiktet favner.
Vanlig feil: Å gjenfortelle diktene etter tur i stedet for å sammenligne tematisk. Husk at «sammenlign» krever at du peker på både likheter og forskjeller, og trekker linjer mellom tekstene. Vis også at du kjenner kulturhistorien – at norrøn diktning har en helt annen funksjon enn moderne lyrikk.
Oppgave 2 – langsvar (fagartikkel)
Oppgave: Skriv en fagartikkel der du gjør rede for den modernistiske tradisjonen og drøfter om modernistisk litteratur kan gi unge mennesker større forståelse for hvordan det er å være menneske. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.
Vedlegg 1: Knut Hamsun: «Fra det ubevisste sjeleliv», Samtiden (1890), utdrag.
Vedlegg 2: Tarjei Vesaas: «Innbying» (1953), fra diktsamlingen Løynde eldars land.
Vedlegg 3: Jon Fosse: Kvitleik – forteljing (2023), romanutdrag.
Tips til tilnærming:
- To-delt oppgave: (1) gjør rede for modernismen, (2) drøft relevansen for unge mennesker. Begge må besvares.
- Hamsuns artikkel er et programskrift – tenk på den som et fundament for modernismen i Norge.
- Vesaas og Fosse viser hvordan Hamsuns ideer slår inn i lyrikken og prosaen.
- Fagartikkel = saklig sjanger med innledning, hoveddel (gjerne med underoverskrifter), konklusjon og kildebruk.
Modernistiske trekk å trekke fram:
- Hamsun (1890): Programmatisk kritikk av realismens ytre psykologi. Krever en litteratur som utforsker «det ubevisste sjeleliv» – «blodets hvisken» og «tankens og følelsens vandringer i det blå» (Hamsun 1890). Legger grunnlaget for indre monolog og fragmentert psykologi.
- Vesaas («Innbying», 1953): Etterkrigsmodernisme. Fritt vers, symbolmettet språk, eksistensielle temaer. Typisk modernistisk: det uutsigelige, det åpne, det eksistensielle.
- Fosse (2023): Samtidsmodernisme. Repetitiv setningsbygging, minimalistisk språk, sansning i fokus. Nobelprisvinner som viderefører den nordiske modernistiske arven.
- Fellestrekk: Sjelens indre landskap, brudd med realistisk psykologi, eksperimentering med form, det åpne framfor det entydige.
Drøfting – unge lesere og modernisme:
- Argumenter for: Modernismen tematiserer ensomhet, identitet, tvil og indre kaos – følelser unge i dag kjenner fra sosiale medier og prestasjonspress. Fosses minimalisme kan føles lettere enn tett 1800-tallsprosa.
- Argumenter mot: Modernismen kan virke utilgjengelig – manglende handling, tett språk, uklare referanser. Krever tolkningstrening elevene kanskje ikke har.
- Balansert konklusjon: Modernismens fokus på indre liv og det uutsigelige gir nettopp språk til erfaringer unge sliter med å sette ord på. Men lesingen må læres – litteraturen åpner seg ikke av seg selv.
Vanlig feil: Å beskrive modernismen altfor generelt uten å forankre i de konkrete vedleggene. Sensor vil se at du kobler Hamsuns programmatiske ideer til hvordan de utspiller seg hos Vesaas og Fosse. Husk også å drøfte – ikke bare beskrive. Drøfting krever at du veier argumenter for og imot.
Oppgave 3 – langsvar (retorisk analyse)
Oppgave: Tolk og sammenlign de sammensatte tekstene. Bruk begreper fra retorikken.
Vedlegg 1: H&M: «Let's clean up», nettside om bærekraft.
Vedlegg 2: Northern Playground: «Utslipp», nettside.
Tips til tilnærming:
- Sammensatt tekst = tekst + bilde + layout. Kommenter samspillet.
- Begge er bedriftsretorikk om bærekraft – stor internasjonal aktør (H&M) vs. norsk nisjebedrift (Northern Playground).
- Vurder kritisk: hvem har mest troverdighet, og hvorfor? (greenwashing-risiko)
- Sammenlign retorisk situasjon, appellformer og virkemidler parallelt.
Nøkkelpunkter til analysen:
- Retorisk situasjon – H&M: Stor aktør i fast fashion som må forsvare virksomheten sin mot miljøkritikk. Mottaker: globale forbrukere. Kairos: bærekraft som salgsargument.
- Retorisk situasjon – Northern Playground: Liten norsk aktør som vil vise at transparens går foran vekst. Mottaker: miljøbevisste forbrukere. Kairos: skepsis mot greenwashing.
- Etos – H&M: Bygger kompetanseetos gjennom tall (halvere utslipp 2030, nullutslipp 2040), samarbeid med WWF. Svak moralsk etos pga. fast fashion-forretningsmodellen.
- Etos – Northern Playground: Sterk moralsk etos gjennom åpenhet om egne utslipp og valg av naturmaterialer. Mindre ressurser, men større troverdighet.
- Logos: H&M: konkrete mål og tall (f.eks. vannforbruk per plagg). Northern Playground: utslippstall fra egen produksjon.
- Patos: H&M: globalt ansvar (rent vann, mat). Northern Playground: nærhet, ærlighet, ansvarlighet.
- Virkemidler: H&M bruker innsmigrende retorikk om å rydde opp, Northern Playground bruker rå transparens. Layout: H&M profesjonell og polert; Northern Playground enklere, autentisk.
- Sammenligning/tolkning: Begge bruker bærekraft som retorisk ressurs, men med ulik troverdighet. H&M må overbevise mot sin egen forretningsmodell; Northern Playground kan la produktet snakke. Greenwashing-perspektiv er helt sentralt.
Eksempelsvar (utdrag):
H&M og Northern Playground retter seg begge mot miljøbevisste forbrukere, men den retoriske utfordringen er svært ulik. H&M er en av verdens største klesprodusenter og lever av hyppig nyhetsflyt – selve grunnlaget for fast fashion er det motsatte av bærekraft. Når H&Ms bærekraftskampanje lanseres, er etosen allerede utfordret. Teksten forsøker å bygge troverdighet gjennom to grep: tallfestede utslippsmål og partnerskap med etablerte organisasjoner som WWF. Dette er klassisk kompetanseetos – vi vet hva vi gjør, vi har tall, vi har partnere.
Logos er også dominerende: konkrete tall for vannforbruk per plagg, omregnet til menneskelig drikkevannsforsyning over lang tid. Tallet er slående og gjør det abstrakte konkret. Men samtidig har logos en skjult patos-funksjon: leseren skal reagere følelsesmessig på at så mye vann brukes. Retorikken er glatt nettopp fordi utfordringen er så stor.
Northern Playground opererer fra motsatt ende. Som liten norsk bedrift med naturmaterialer har de allerede et etosfortrinn. Utslippsteksten legger fram egne tall åpent – det blir et retorisk grep i seg selv: signalet er at ingenting skjules. Denne transparensen er både logos (tall) og etos (ærlighet) i samme bevegelse.
Sammenligningen avdekker en paradoksal lovmessighet: den store aktøren trenger mer retorikk for å bygge troverdighet, den lille trenger mindre. H&M må argumentere; Northern Playground kan vise. For leseren blir spørsmålet ikke bare om budskapet er overbevisende, men om det er ærlig. Der ligger grensen mot greenwashing – og det er en grense H&M kommer farligere nær enn Northern Playground.
Vanlig feil: Å behandle tekstene som atskilte analyser satt ved siden av hverandre. En god sammenlignende retorisk analyse flytter seg parallelt mellom tekstene og viser hvordan retoriske valg henger sammen med avsenderens situasjon. Pass også på å kommentere det visuelle – sammensatt tekst krever at du ser tekst og bilde i sammenheng.
Oppgave 4 – langsvar (sammenligning)
Oppgave: Sammenlign noen sider ved form og innhold i de vedlagte diktene og reflekter over verdiene som kommer fram i dem. Bruk eksempler fra vedleggene og relevant fagspråk.
Vedlegg 1: Hans Børli: «Det vanskeligste», publisert i avisa Glåmdalen (1973).
Vedlegg 2: Guro Sibeko: «Vår hær», framført i forestilling for Den kulturelle skolesekken (2023).
Tips til tilnærming:
- Strukturer sammenligningen tematisk – for eksempel: form, billedspråk, verdier, tidskontekst.
- Børli er kjent som skogsarbeider og folkelig lyriker – det preger tonen.
- Sibeko kommer fra scenekunsten (DKS) – teksten er muntlig og ofte direkte adresserende.
- Refleksjon over verdier = ikke bare hva tekstene sier, men hva du selv tenker om verdiene.
Nøkkelpunkter til sammenligningen:
- Form – Børli: Kortlinjet lyrikk, nær muntlig talemåte, bruk av kroppslig metaforikk om sjelens slitasje (f.eks. det sure-strømper-bildet av sjelen, Børli 1973). Bokmål med folkelig tone.
- Form – Sibeko: Scenisk tekst, kollektivt «vi», rytmisk muntlighet, oftere anaforer og direkte adressering av publikum.
- Innhold – Børli: Oppfordring til selvaksept og mildhet. «Mye av hatet og kulden i verden / kommer av menneskets / tærende selvhat» (Børli 1973). Individuell etisk lærdom.
- Innhold – Sibeko: Kollektiv handlekraft – «vi» som agenter for endring. Verdier: solidaritet, mot, fellesskap, engasjement.
- Verdier i Børli: Indre ro, vennlighet mot seg selv, ansvar for egen psyke. Humanistisk tradisjon.
- Verdier i Sibeko: Kollektivt ansvar, aktivisme, ungdomsengasjement. Politisk-sosial tradisjon.
- Refleksjon: To sider av samme mynt: indre og ytre endring. Uten selvaksept blir aktivismen sinne; uten handling blir selvaksepten passivitet. Begge tekstene peker mot helhet.
Vanlig feil: Å henvise til «verdier» som en sjekkliste uten å drøfte dem. En god refleksjon viser at du kan sette verdiene opp mot hverandre – er Børlis indre fokus for passivt i dagens verden? Er Sibekos kollektive «vi» for lite individuelt? Sett også teksten i kontekst: 1973 var preget av nyradikalisme og humanisme, 2023 er preget av klimakrise og ungdomsaktivisme.
Generelle tips til eksamen i norsk hovedmål VG3 påbygging:
- Les oppgavene og vedleggene nøye før du velger langsvarsoppgave – velg den du har mest å si om.
- Bruk fagbegreper aktivt og presist.
- Hold deg strengt innenfor 250–300 ord på kortsvaret – dette er en disiplinøvelse.
- Vis selvstendig tenkning og egne refleksjoner.
- Bruk vedleggene aktivt med sitater. Oppgi kilder korrekt.
- Sett av tid til å lese gjennom og rette før du leverer.