Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi en veiledning med tips til tilnærming og sentrale punkter du bør ha med. Husk at det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 påbygging Vår 2025
Eksamen: NOR1270 | Dato: Vår 2025 | Læreplan: LK20
Struktur: Alle svarer på oppgave 1 (kortsvar) + én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgave 1 – kortsvar (250–300 ord)
Oppgave: Utdraget framstiller hvordan mennesker kan bli rammet av naturkrefter. Gjør rede for noen virkemidler og hvilken funksjon de har i teksten.
Vedlegg: Vi er brødrene Eikemo av Marit Eikemo (2024). Utdrag fra åpningen av romanen. Flommen som skildres er den virkelige flommen som rammet Odda høsten 2014.
Tips til tilnærming:
- Velg ut 3–4 virkemidler og belegg dem med korte sitater.
- Prosatekstens virkemidler: besjeling, metafor, kontrast, sansebilder, tempo og setningsrytme, perspektivskifte.
- Kommenter hvordan virkemidlene iscenesetter naturens makt og menneskenes avmakt.
- Bruk fagbegreper presist – ikke skriv «skildring» der det heter «sansebilde».
Sentrale punkter:
- Besjeling av naturen: «Elva er rasande», vatnet «glefsa jord og stein» (Eikemo 2024), og huset kommer «seglande i mørket». Besjelingen gjør naturkreftene til aktive, nesten personlige motstandere.
- Sanseinntrykk: Lyd dominerer – «dundrande vassmengder», «skrallande drønn», «det knaka og knakk». Visuelt – det ustoppelige regnet, huset i fri drift. Sansene gjør katastrofen nærværende.
- Kontrast: Det vanlige (Lars på ettermiddagsskift, Bunnpris, stolene og sengene inni huset) vs. det ekstreme (elva som sluker alt). Kontrasten forsterker rystelsen når hverdagens ting flyter forbi i elva.
- Metaforikk: «Det kjendest som å stå i heisen med ein framand» – flommen sammenlignes med et jordskjelv. «Opne sår i landskapet» om krater der husene stod – landskapet som en såret kropp.
- Tempo og rytme: Korte setninger i de mest intense øyeblikkene («Er det folk i huset?»). Gjentakelse markerer sjokk («Er det folk i huset!»). Lange, malerisk utbroderte setninger for detaljbeskrivelser.
- Perspektivskifte: Teksten veksler mellom allmenn beskrivelse av elva og Lars' personlige erfaring. Nedslaget til det personlige gjør katastrofen menneskelig.
- Funksjon: Virkemidlene bygger en dobbelt opplevelse – naturens ubønnhørlige kraft og menneskenes rystede, nesten paralyserte vitnehet. Vi forstår hvorfor Lars ti år senere fortsatt ikke greier å fatte det som skjedde.
Vanlig feil: Å nevne virkemidler uten å knytte dem til tekstens tematikk om mennesket og naturkreftene. Sensor vil se at du forstår hvorfor nettopp disse virkemidlene brukes. Pass på å holde ordgrensen – plukk de sterkeste virkemidlene og belegg dem, ikke nevne alle overfladisk.
Oppgave 2 – langsvar (retorisk tolkning)
Oppgave: Tolk talen. Bruk begreper fra retorikken.
Vedlegg: «Velkommen hjem!» av Marte Mjøs Persen (3. september 2023). Tale holdt i Håkonshallen i Bergen under statsborgerseremoni. Mjøs Persen var da arbeids- og inkluderingsminister (Ap).
Tips til tilnærming:
- «Tolk» = ikke bare analysér virkemidler, men løft fram dypere mening og budskap.
- Retorisk situasjon er svært spesifikk: statsborgerseremoni i historisk hall. Utnytt dette.
- Talens «vi»-bruk er sentralt – hvem inkluderes, og hvordan?
- Legg merke til de gjennomgående værbildene – de er ikke småprat, men strukturelt grep.
Nøkkelpunkter til analysen:
- Retorisk situasjon: Seremoni for nye statsborgere. Mottakere: nyinnvandrede som frivillig markerer tilhørighet. Avsender: minister med både statsmyndighet og personlig tilstedeværelse. Kairos: migrasjonsdebatt, men her feires det positive.
- Etos: Ministerrollen gir institusjonell autoritet. Personlig etos bygges gjennom vestlandsk tilknytning – regn, paraplyer og lokal stedstilhørighet. Mjøs Persen er selv bergenser.
- Patos: Varme og inkluderende. «Nå hører dere hjemme her!» (Mjøs Persen 2023) settes som anafor. Værpraten gjør det nasjonale hverdagslig. Bryllupsmetaforen er emosjonelt ladet.
- Logos: Historiske fakta – Håkonshallen fra middelalderen, innvandring fra senmiddelalderen, etterkrigstidens ungarere, arbeidsinnvandring fra Pakistan på 60–70-tallet, flyktninger fra Vietnam osv. Gir budskapet kulturhistorisk forankring.
- Virkemidler: Anaforen «Dere hører hjemme her ...», trikolon («trosfrihet … ytringsfrihet … rett til å være den du er»), kontrast (lys sommer vs. mørk vinter), bryllupsmetafor (statsborgerskap som ektepakt), humor (paraplyer i regnvær).
- Værpraten som grep: Viser til Goffman – samtaler om været holder samfunnet sammen. Taleren gir nye innbyggere en praktisk inngang til småprat og sosial tilhørighet.
- Tolkning – hjem-motivet: Hjem er det sentrale ordet. Talen åpner og lukker med en hjem-formulering. Budskapet er dobbelt: de nye borgerne har fått et nytt hjem, men deres opprinnelige hjem gjør dem ikke mindre norske – tvert imot beriker det Norge.
- Dypere budskap: Statsborgerskap er ikke assimilasjon, men en tilleggstilhørighet. Dette er en politisk tolkning av integrering – den inkluderer mangfoldet i fellesskapet.
Eksempelsvar (utdrag):
Marte Mjøs Persens hjem-tale ble holdt 3. september 2023 i Håkonshallen i Bergen – et sted med middelaldersk høytidelighet der talens alvor og festlige stemning flyter sammen. Den retoriske situasjonen er ikke en valgtale eller en politisk konfrontasjon. Det er en seremoniell markering: nye statsborgere stadfester tilhørigheten, ministeren besegler den på statens vegne. Kairos er dermed vennlig, ikke overtalende – men talen har likevel en politisk dimensjon, for den argumenterer mot et assimileringsbasert integreringsideal og for en inkluderende tilnærming.
Etosen hviler på to søyler. Først den institusjonelle – Mjøs Persen taler som arbeids- og inkluderingsminister, og statens ord har vekt. Deretter den lokale og personlige – hun er bergenser, og vestlandsregnet og motvillige paraplyer blir bærende bilder. Den lokale etosen bløter opp den institusjonelle og gjør taleren til et menneske, ikke bare en funksjon.
Patos dominerer. Den sentrale anaforen om at de nye borgerne hører hjemme her, gjentas i flere strofer med variasjoner – lyse somre, vestlandsregn, lange samtaler om småting. Gjentakelsen fungerer som en muntlig velkomstrite: noe nytt blir sagt nok ganger til å bli sant. Bryllupsmetaforen, der statsborgerskapet sammenlignes med et ekteskapsløfte, er kanskje talens mest lydende grep. Den knytter seremonien til en allmenn, følelsesladd ramme – troskap, gode og onde dager, gjensidig ansvar.
Logos er lavmælt, men til stede. Taleren forankrer det samtidige mangfoldet i en lang historie: handelsmenn fra senmiddelalderen, ungarere etter krigen, arbeidsinnvandrere fra Pakistan, flyktninger fra Vietnam og Irak, østeuropeiske håndverkere. Disse faktaene gir argumentet dybde – mangfold er ikke et moderne påfunn, men en norsk konstant.
Talens dype budskap er at statsborgerskap er addisjon, ikke subtraksjon: det å høre hjemme i Norge utelukker ikke at man også hører hjemme andre steder. Her ligger talens politiske tyngde. Når Mjøs Persen avslutter med at de nye borgerne setter sitt preg på Norge like mye som Norge preger dem, er det en bekreftelse på en inkluderende integreringsmodell.
Vanlig feil: Å lese talen som ren høflig seremonitale uten politisk innhold. Mjøs Persens tale er et politisk innlegg om hva integrering skal bety – og det ligger i selve strukturen (det doble hjemmet, historiske mangfoldet). Tolkning krever at du løfter fram denne underliggende posisjonen.
Oppgave 3 – langsvar (sammenligning)
Oppgave: Sammenlign form og innhold i tekstvedleggene, og reflekter over hva de sier om forholdet mellom mennesket og byen.
Vedlegg 1: Læraren av Arne Garborg (1896). Utdrag fra skuespill – samtale mellom Helga og broren Jens, lensmann, som har flytta tilbake til hjembygda.
Vedlegg 2: «Status» av Lars Saabye Christensen (2020). Fra diktsamlingen Byens bokstaver.
Tips til tilnærming:
- Tekstene er skrevet med 124 års mellomrom – kulturhistorisk kontekst er viktig.
- Garborg bruker scenisk dialog, Christensen bruker lyrikk – vær presis om sjangerforskjellene.
- Refleksjonsdelen krever at du selv tenker om forholdet menneske/by – bruk egne eksempler.
- Strukturér sammenligningen tematisk: form, språk, by-framstilling, menneskesyn.
Form og innhold:
- Garborg – form: Drama, dialog på nynorsk, med scenisk regi. Jens' replikker tegner byen i en serie sterke uttrykk: «hotell og hast og heimløyse», «hivd og slengd frå vegg og til stokk» (Garborg 1896).
- Christensen – form: Samtidslyrikk fra Byens bokstaver, tittelen «Status» antyder moderne tilstand. Bokmål, antakelig fritt vers med urbane bilder.
- Innhold – Garborg: Byen som hjemløshet. Du kan bo der uten å kjenne naboen, kommunen kan rive huset ditt; «ein er allstad framand» (Garborg 1896). Melankolsk motstand mot byen som samfunnsform.
- Innhold – Christensen: Byen som moderne tilværelse – antakelig en mer ambivalent holdning, der byen både fremmedgjør og gir frihet/mulighet.
Sammenligning og refleksjon:
- Kulturhistorisk kontekst: Garborg (1896) skriver midt i urbaniseringen av Norge – mange flyttet fra bygd til by. Skepsisen er aktuell. Christensen (2020) skriver i et samfunn der 80+ % bor i tettsteder – byen er normalen.
- Felles motiv: Hjemløshet, fremmedhet og menneskenes forhold til omgivelsene. Begge tekster stiller spørsmål om hva det vil si å høre hjemme.
- Forskjell i holdning: Garborg avviser byen som et sted der man alltid er på flyttefot. Christensen kan være mer nyansert – byen som både belastning og mulighet.
- Refleksjon: Hva sier tekstene samlet om mennesket og byen? At byen er vår skjebne, men også en åndelig utfordring. Vi bygger identitet i bevegelse, ikke i forankring.
Vanlig feil: Å sammenligne to tekster uten å trekke kulturhistoriske linjer. Garborg skrev da bybefolkningen ennå var et mindretall; Christensen når byen er normalen. Dette endrer hva fremmedhetstematikken betyr i hver sin tid. Refleksjonen bør også peke framover – hva sier det om vårt moderne byliv?
Oppgave 4 – langsvar (essay)
Oppgave: Skriv et essay der du utforsker og reflekterer over innholdet i tekstene.
Vedlegg 1: 1984 av George Orwell (1949). Utdrag fra åpningen der Winston Smith møter Storebror-plakaten og teleskjermen.
Vedlegg 2: «Storebror ser deg – og får deg til å oppføre deg annerledes» av Georg Mathisen (2019). Utdrag fra artikkel på forskning.no.
Vedlegg 3: #algoritmen av Eva Stricker Schønnemann (2024). Innlegg på Instagram.
Tips til tilnærming:
- Essay er utforskende – du skal tenke deg fram, ikke argumentere for ett svar.
- Veksel mellom kunnskap (Orwells bok, Mathisens forskningsreferanser) og erfaring (din egen opplevelse med overvåking og algoritmer).
- Temaet knytter Orwells diktatur-overvåking til dagens algoritme-overvåking – en kraftfull parallell.
- Essayet tåler en personlig stemme («jeg tenker», «jeg merker selv») så lenge du løfter det allmenne.
Sentrale tråder å utforske:
- Orwell (1949): Totalitær overvåking. Teleskjermen ser og hører; Storebror stirrer fra hvert hjørne. Overvåking som politisk kontroll.
- Mathisen (2019): Forskning viser at folk oppfører seg annerledes når de vet de blir overvåket – selv når overvåkingen er passiv. Det holder å tenke at noen ser.
- Schønnemann (2024): Algoritmene ser deg konstant – hva du klikker, hvor du oppholder deg, hva du skriver. Overvåkingen er blitt personlig tilpasset, søt og nyttig.
- Historisk linje: Fra statlig diktatur (1949) til sosiologisk lov (2019) til kommersiell infrastruktur (2024). Overvåkingens ansikt skifter, men mekanismen består.
- Mulige vinklinger:
- Har vi blitt «Winston Smith» uten å merke det?
- Er forskjellen mellom statlig og kommersiell overvåking vesentlig – eller er det samme mekanisme?
- Hva gjør det med oss å aldri være uovervåket?
- Egne erfaringer: har du endret atferd fordi en algoritme så på deg?
Essay-grep å bruke: Personlig stemme («jeg»), assosiasjoner som vender tilbake, konkrete bilder (din egen mobilbruk, en spesifikk scene fra 1984), åpne spørsmål. Avslutt gjerne åpent – essayet trenger ikke konkludere bestemt.
Vanlig feil: Å skrive en drøftingsartikkel med «på den ene siden / på den andre siden» – det er feil sjanger. Essay er utforskende: du kan gjerne nevne motargumenter, men tonen skal være reflekterende og undrende, ikke dømmende.
Generelle tips til eksamen i norsk hovedmål VG3 påbygging:
- Les både oppgavene og vedleggene nøye før du velger langsvarsoppgave.
- Bruk fagbegreper aktivt og presist.
- Hold deg innenfor 250–300 ord på kortsvaret – det er en disiplinøvelse.
- Vis selvstendig tenkning – sensor vil se at du reflekterer.
- Bruk vedleggene aktivt med korte, relevante sitater.
- Oppgi kilder der det kreves, og sjekk korrekt sitering.