Maskingenerert språk – ikke kvalitetssikret (gratis)
Innholdet i dette språket er laget med KI og ikke kontrollert av en morsmålsbruker eller lærer. Det kan inneholde feil i grammatikk, stavemåte, bøyning og ordvalg. Innholdet tilbys derfor gratis — bruk det med forbehold, og sjekk alltid mot ordbok eller en som kan språket før du stoler på det. Slik lages og kvalitetssikres innholdet
Eksamen: FSP6549-LAT / PSP6044-LAT | Semester: Vår 2026 | Varighet: 4 timer
Vekting: Lesing ca. 33 % | Skriving ca. 67 %
| Sitat med riktig ord | Norsk oversettelse | Begrunnelse |
|---|---|---|
| „Nisam te viđao ranije u školi.“ | «Jeg har ikke sett deg før på skolen.» | Objektsform av «du» (deg) etter verbet «viđati» – ikke «se» (seg selv) eller «je» (henne). |
| „Danas mi je prvi dan.“ | «I dag er det min første dag.» | «mi je prvi dan» = «for meg er det første dag». «si»/«ti» passer ikke grammatisk her. |
| „Šta kažeš, kako ti se dopada naša škola?“ | «Hva sier du, hvordan liker du skolen vår?» | 2. person entall presens av «kazati» (å si), siden Milan spør Nada direkte. |
| „Iskreno, malo sam nervozna.“ | «Ærlig talt er jeg litt nervøs.» | Nada er en jente – adjektivet må stå i hunkjønnsform («nervozna»), ikke hankjønn «nervozan». |
| „Čime se baviš u slobodno vreme, imaš li neki omiljeni hobi?“ | «Hva driver du med på fritiden, har du en favoritthobby?» | 2. person entall presens av «imati» (å ha) – spørsmål direkte til Nada. |
| „Obožavam da crtam.“ | «Jeg elsker å tegne.» | Etter «da» følger et bøyd verb i presens, 1. person entall («ja crtam»), ikke infinitiv «crtati» eller substantiv «crtanje». |
| „Treniram skoro svaki dan.“ | «Jeg trener nesten hver dag.» | «dan» (dag) er hankjønn, derfor «svaki» – ikke hunkjønn «svaku» eller flertall «svake». |
| „Sigurno, rado ću!“ | «Sikkert, det vil jeg gjerne!» | 1. person entall av hjelpeverbet «hteti» (å ville) – Nada svarer for seg selv. |
| „Vidimo se na sledećem odmoru.“ | «Vi ses i neste friminutt.» | Refleksivt uttrykk «vidimo se» (vi ses) er en fast frase – ikke «te» eller «je». |
| „Drago mi je da smo se upoznali.“ | «Hyggelig at vi ble kjent.» | 1. person flertall av «biti» (å være), fordi det er «vi» (Milan og Nada) som ble kjent. |
| Sitat med riktig ord | Norsk oversettelse | Begrunnelse |
|---|---|---|
| „Planiraju zajedničko putovanje...“ | «...planlegger en felles reise...» | De to vennene reiser sammen – «zajedničko» (felles), ikke «umetničko» (kunstnerisk) eller «političko» (politisk). |
| „Izboru hotela u samom centru grada...“ | «...valg av hotell midt i sentrum av byen...» | Luka er praktisk og vil bo sentralt – «centru» (sentrum), ikke «ostrvu» (øy) eller «aerodromu» (flyplass). |
| „Njegova najveća briga su polarni medvedi.“ | «Hans største bekymring er isbjørner.» | Sammenhengen handler om Svalbard og dyrelivet der – isbjørn («polarni medved»), ikke «gumeni» (gummi-) eller «crveni» (røde). |
| „Oduševljen mogućnošću izleta u prirodu i predelima veličanstvenih belih medveda...“ | «...begeistret over muligheten for turer i naturen og landskapene med de majestetiske hvite bjørnene...» | «predelima» (landskap) passer med naturopplevelsen Nikolaj ser fram til. |
| „...belih medveda kako se kreću po ledenom pejzažu.“ | «...hvordan de hvite bjørnene beveger seg i det iskalde landskapet.» | «kreću se» (beveger seg) er nøytralt og passer generelt, mens «poleću» (letter/flyr) og «sleću» (lander) ikke gir mening om bjørner. |
| „Odlučili za jednodnevne ture sa stručnim i iskusnim vodičem.“ | «...bestemte seg for endagsturer med en dyktig og erfaren guide.» | «iskusnim» (erfaren) samsvarer med «stručnim» (dyktig/fagkyndig) – det motsatte, «neiskusnim» (uerfaren), gir ikke mening for en trygg tur. |
| „Nikolaj će dobiti svoje spektakularne fotografije...“ | «...Nikolaj vil få sine spektakulære bilder...» | Refleksivt possessiv «svoje» (sine egne) brukes fordi subjektet (Nikolaj) eier fotografiene selv. |
| „...a Luka će uživati u prirodi bez straha...“ | «...mens Luka vil nyte naturen uten frykt...» | «uživati» (nyte) passer med at Luka endelig kan slappe av – «crtati» (tegne) og «plesati» (danse) er urelaterte. |
| Sitat med riktig ord | Norsk oversettelse | Begrunnelse |
|---|---|---|
| „Nauka ne može sa sigurnošću da dokaže...“ | «Vitenskapen kan ikke med sikkerhet bevise...» | «da dokaže» (å bevise) følger naturlig etter «nauka ne može» (vitenskapen kan ikke). |
| „Potiču iz brdovitih predela Kazahstana.“ | «...stammer fra det kupert/fjellendte området i Kasakhstan.» | «brdovitih» (kuperte/fjellrike) beskriver landskapstypen der ville epletrær ble funnet. |
| „Stigla u evropske zemlje.“ | «...kom til de europeiske landene.» | Silkeveien fraktet eplet fra Asia videre til Europa. |
| „Odigrala istorijsku ulogu u razvoju nauke.“ | «...spilte en historisk rolle i utviklingen av vitenskapen.» | Sammenhengen med Newton og tyngdekraften gjør «istorijsku» (historisk) det naturlige valget. |
| „Njutn... došao na ideju o postojanju gravitacije.“ | «...Newton kom på idéen om at tyngdekraften finnes.» | Fast uttrykk «doći na ideju» = å komme på en idé. |
| „Jabuku kako pada direktno naniže.“ | «...eplet som faller rett/direkte nedover.» | «direktno naniže» (rett nedover) er det Newton undret seg over, i motsetning til sidelengs eller oppover. |
| „Jabučica koja svetli na laptopovima...“ | «...det lille eplet som lyser på laptoper...» | Apple-logoen lyser opp på bakgrunnsbelyste laptop-lokk – «svetli» (lyser). |
| „Želeo je da prikaže voćku koja je inspirisala...“ | «...ville vise frukten som inspirerte...» | Logodesigneren ville avbilde frukten (eplet) som inspirerte oppdagelsen. |
| „Nakon što je došlo vreme da se penzioniše...“ | «...etter at tiden kom for å pensjonere...» | Fast uttrykk «doći vreme» = tiden kommer (for noe). |
| „Isak Njutn koji sedi ispod drveta jabuke.“ | «...Isaac Newton som sitter under epletreet.» | Den opprinnelige Apple-logoen viste faktisk Newton sittende under et epletre. |
Om oppgaveteksten: Oppgaveteksten i dette løsningsforslaget er gjengitt fra Utdanningsdirektoratets (UDIR) eksamen i Serbisk Nivå I (våren 2026). Vi gjengir oppgaveteksten bevisst, slik at du kan følge løsningen uten å veksle mellom dokumenter. Eksamensoppgaver fra offentlige myndigheter er uten opphavsrettsvern etter åndsverkloven § 14 og kan gjengis fritt. Selve løsningsforslaget, forklaringene og figurene er utarbeidet av Eksamenssett.no. Opphavsrettsbeskyttede bilder og illustrasjoner fra originaleksamen er fjernet.